p

Clan of the White Lotus

Hong Kong/1980/Lieh Lo/Chia-Hui Liu, Lieh Lo, Lung Wei Wang, Kara Wai, Hou Hsiao m. fl. 

-You'll die slowly after my Hundred-Pace Palm!

Oppfølgeren til Chia-Liang Lius Executioners from Shaolin (1977) kunne av naturlige årsaker ikke ta i bruk skurken Pai Mei. Men hvorfor ikke helt likt utseende tvillingbror, også han spilt av Lieh Lo? Chia-Liu "Gordon" Lius filmer fra 70- og 80-tallet følger gjerne formelen udåd, trening og hevn, slik en god actikonfilm bør. Og for dem som setter mest pris på treningsdelen, så er Clan of the White Lotus en virkelig godbit. Her er det nemlig m y e trening! Da svogeren hans blir drept av overhodet for Den Hvite Lotus-klanen (Lo) søker Wen-Ting Hung (Liu) hevn. Men for å klare og beseire den onde kung fu-mesteren, må utfordreren tilegne seg en rekke nye egenskaper. Lieh Lo har muligens ikke like god dreis på å regissere Liu som broren Chia-Liang, og Wen-Ting er ikke en så spennende rollefigur som f. eks. Fei-Hung Wong, men det blir småpirk når vi får servert såpass store og gode porsjoner martial arts. Store pluss i margen for flott scenografi og progressive framstillinger av kontrastene mellom kvinnelig og mannlig kampsport. 

p

The Master Touch

Italia/1972/Michele Lupo/Kirk Douglas, Giuliano Gemma, Florinda Bolkan, Wolfgang Preiss, Reinhard Kolldehoff m. fl.

Ikke vet jeg hvorfor akkurat Hamburg var en så populær by for amerikanere å begå kupp i på begynnelsen av 70-tallet. Men ikke før har Warren Beatty stukket av med enorme verdier fra en av tyskernes høysikkerhetsbanker i Dollars (1971), så dukker selveste Kirk Douglas opp og planlegger noe lignende i denne italienskproduserte kuppfilmen. Den amerikanske tyven Steve Wallace (Douglas) har akkurat sluppet ut av spjelet for innbrudd, da han blir tipset om en siste, lukrativ jobb. Til å hjelpe seg har han sirkusartisten Marco (Gemma) og kona Anna (Bolkan). Men sistnevnte legger ikke skjul på at hun synes det hele er en dårlig ide. Som seg hør og bør en thriller fra tidlig 70-tall er det en dyster og grimete verden regissør Lupo presenterer oss for. Hamburgs turistforening bør i hvert fall ikke bruke bilder herfra som reklame for eventuelle besøkende. Men kuppet er godt uttenkt og spennende filmet, musikken er av Ennio Morricone, og biljakten midtveis er en av Remy Juliennes mest minneverdige. I tillegg bidrar Gemma med akrobatiske slåsskamper, og Douglas med all sin 57-årige gravitas. Så får vi heller leve med at Bolkan er en så god skuespiller at hun hele tiden avslører med blikket hva rollefiguren planlegger.    

 

p

Executioners from Shaolin

Hong Kong/1977/Chia-Liang Liu/Kuan Tai Chen, Lieh Lo, Yue Wong, Lily Li, Chia-Hui Liu m. fl.

p

The Quest

USA/1996/Jean-Claude Van Damme/Jean-Claude Van Damme, Roger Moore, James Remar, Janet Gunn, Jack McGee m. fl.

Det kommer et punkt i enhver actionhelts karriere da de ønsker å stå for noe mer. Mange søker seg selvsagt til andre, mer seriøse prosjekter. Og noen prøver selv å regissere en større og bedre versjon av det de har holdt på med hele tiden. Derfor har vi fått filmer som Bruce Lees Way of the Dragon (1972) og Steven Seagals On Deadly Ground (1994). Jean-Claude Van Dammes hjertebarn The Quest er ikke akkurat noe fyrtårn på belgierens cv, men en helt grei martial arts-film med noen små drypp av klasse fra Sir Roger Moore og James Remar. Christopher Dubois (Van Damme) rømmer fra et liv på gata i New York, men blir tatt til fange av banditten Lord Dobbs (Moore) og ender opp som slave hos en sekt som trener muay thai i Siam. Derfra er ikke veien lang til en deltakelse i en hemmelig turnering i "Den Tapte Byen" i Tibet. Som regissør har Jean-Claude sans for bildekomposisjon, og i hvert fall første halvdel av filmen bringer tankene hen til både Indiana Jones' eventyr og, tør vi si det, James Bond. Men ifølge Sir Rogers memoarer var produksjonen rotete, og stjernen en heller lite tillitsvekkende arbeidsgiver. Pengeproblemer sørget for at opptil flere hjørner måtte kuttes, og i siste halvdel av filmen virker det som de har dårlig tid. De som har sett hva for eksempel Scott Adkins og Michael Jai White kan få til i en arena, vil ikke bli veldig imponert over koreografien her. Men mannen skal ha for forsøket.  

p

The Mighty Peking Man

Hong Kong/1977/Meng Hua Ho/Evelyne Kraft, Danny Lee, Feng Ku, Wei Tu Lin, Norman Chu m. fl.

Da Dino de Laurentiis vekket til live King Kong igjen i 1976, med Jeff Bridges og Jessica Lange i de største rollene, tok det selvsagt ikke lang tid før kjempeapene begynte å røre på seg også i andre verdensdeler. The Mighty Peking Man er en Shaw Brothers-produksjon fra året etter, og en som lener seg tungt på modellbygging som fremste spesialeffekt. Historien er selvsagt stjålet fra nevnte film, men her er den fortalt kjapt, overdrevet og med glimt i øyet (får vi håpe). De klarer til og med å blande inn en kvinnelig versjon av Tarzan midt oppe i det hele. Johnny Fang (Lee) får i oppdrag av businessmannen Lu Tien (Ku) å finne kjempeapen Utam i fjellene i Himalaya. Vel framme støter Johnny på Samantha (Kraft), som har bodd i jungelen i hele sitt liv. Hun er venn med Utam og kan styre ham, men både hun og Johnny står maktesløse da Tien tar med pelsdotten til Hong Kong for å stille ham ut. Alle versjonene av denne historien opp igjennom årene har slitt med å komme opp med noe spennende å fylle tida med fram til apen går berserk blant høyhusene i storbyen. The Mighty Peking Man bruker relativt kort før den slipper en mann i gorillakostyme løs på de velbygde miniatyrene av Hong Kong, og er derfor ekstremt underholdende midt oppe i all sin latterlighet. La oss si det sånn, dette fungerer nok aller best på vorspielet. Den sveitsiske modellen Evelyne Kraft må i likhet med Jessica Lange tilbringe det meste av tiden svært lettkledd, men hun ble ikke belønnet med noen særlig bemerkelsesverdig karriere i ettertid. Danny Lee dukket 12 år senere opp i John Woos The Killer.

r

Little Big Man

USA/1970/Arthur Penn/Dustin Hoffman, Chief Dan George, Faye Dunaway, Martin Balsam, Richard Mulligan m. fl. 

-Today is a good day to die.

Under lanseringen i 1970 plasserte filmselskapet setningen "either the most neglected hero in history or a liar of insane proportion" øverst på plakaten. Og det er en ganske god innfallsvinkel til Arthur Penns episke fortelling om 121 år gamle Jack Crabbs minner fra sitt innholdsrike liv i Amerika på slutten av 1800-tallet. Oppbygningen er episodisk, og har åpenbart inspirert senere filmer som Forrest Gump (1994), og sjangermessig svinger det fra ren slapstick og sexvitser til dystre og voldsomme beskrivelser av den forsøksvise utslettingen av urinnvånerne i USA etter borgerkrigen. Men Penn sparer som vanlig ikke på kruttet når det først smeller. Under et intervju med en folkloreforsker (William Hickey) begynner Crabb (Hoffman) å fortelle historier om da han som barn ble kidnappet av comanchene, var revolvermann og venn av Wild Bill Hickock (Jeff Corey), speider for general George A. Custer (Mulligan), svindler sammen med slangeoljeselgeren Merriweather (Balsam) og endelig den eneste hvite overlevende etter slaget ved Little Big Horn. Selv med solid innsats fra Mulligan, Corey, Balsam og, ikke minst Faye Dunaway som kåt prestefrue, ligger selvsagt den største skuespillerbyrden på Hoffmans spede skuldre. Mannen er rett og slett veldig god både på komikk og drama. Men når det er sagt, den som stjeler mye av showet her er Chief Dan George i rollen som Crabbs "bestefar" Old Lodge Skins. Noe han også ble belønnet med en Oscar-nominasjon for. 

p

A Town Called Bastard


England-Spania/1971/Robert Parrish/Telly Savalas, Robert Shaw, Stella Stevens, Fernando Rey, Martin Landau m. fl.

I likhet med en rekke andre nasjoner rundt om i europa, så sto også England bak en håndfull westernfilmer på slutten av 60- og begynnelsen av 70-tallet. Hannie Caulder er en av de mer kjente titlene. Denne revolusjonshistorien fra regissør Robert Parrish' hånd blir kanskje sjelden nevnt, men er likevel verdt en titt. Ikke minst fordi den kan skilte med en rekke skuespillere som vi vanligvis ikke forbinder med cowboyfilmer. Da enken Alvira (Stevens) og hennes høyre hånd, Spectre (Dudley "Lovejoys assistent Tinker" Sutton), ankommer byen kalt Bastard ("Hell" i noen versjoner), med løfte om 20 000 dollar i gull til den som kan peke ut personen som drepte ektemannen hennes, setter hun i gang en voldsspiral som involverer den lokale bandelederen Don Carlos (Savalas), en oberst fra regjeringshæren (Landau) og den lokale presten (Shaw). De som forventer en tradisjonell spagettiwestern, vil nok bli litt skuffet over A Town Called Bastard. Til å fortjene den merkelappen er filmen altfor gotisk og småsurrealistisk. Men en velopplagt Savalas og en strengt tatt litt slapp Shaw sørger for spennende karakterer. Men de som stjeler showet her er Stevens og Sutton. Filmen hadde stått seg langt bedre med et større fokus på de to.   

p

Choke Canyon

USA/1986/Chuck Bail/Stephen Collins, Janet Julian, Bo Svenson, Lance Henriksen, Nicholas Pryor m. fl.

Når tidligere stuntmenn får med seg en håndfull kollegaer og lager actionfilm, så kan man være rimelig sikker på at det blir underholdende greier. Kanskje uten at historien er noe litterært mesterverk. Chuck Bails Choke Canyon, eller On Dangerous Ground som det står på begynnelsen, er ikke helt ueffen på dette området heller. Men man sitter hele tiden og lurer på om det ikke er litt i overkant hvor mye denne vitenskapsmannen det handler om, er i stand til å utføre av halsbrekkende stunts. Doktor David Lowell (Collins) står på kanten av et gjennombrudd i sin forskning rundt alternativ energi, da Pilgrim Corporation dukker opp og vil dumpe radioaktivt avfall der laboratoriet hans ligger. Da Lowell gjør motstand, sender selskapet leiemorderen Oliver Parkside (Svenson) og hans menn for å fjerne den brysomme forskeren. Og som vi vet, sånt blir det action av. Biljakter, nevekamper, bruk av bombekastere, maskinpistoler og halsbrekkende stunts med både helikopter og småfly, er bare noe av det vi blir servert. Og Lowell er den reneste MacGuyver i all sin oppfinnsomhet. Særlig er flysekvensene imponerende utført. Flere av Parksides kollegaer er spilt av stuntmenn, og de gjør noen krumspring i lufta som får det til å gå kaldt nedover ryggen på selv de av seerne som ikke har høydeskrekk. Flotte bilder fra Monument Valley i Arizona bidrar sterkt til at filmen ser dyrere ut enn den nok er.

p

Wheels of Fire

Philippinene/1985/Cirio H. Santiago/Gary Watkins, Laura Sands, Lynda Wiesmeier, Linda Grovenor, Joe Mari Avellana m. fl.

Billige kopier av Mad Max 1 og 2 kunne lett fylle en hel hylle i videobutikken på 80-tallet. Her er det vår venn Cirio H. Santiago som har drett med seg et lass lettere ombygde amerikanske biler ut i sanddynene på Philippinene, og skrudd sammen en relativt god historie basert på den V8'er-punk-kulturen som åpenbart skal oppstå etter 3. verdenskrig. Som seg hør og bør i en film fra vår Manila-fødte filmmakers hånd er det i langt flere nakne kvinnfolk som løper rundt i ørkensanden enn i George Millers original. Og det er langt i fra noen mangel på kuler, krutt eller bensin i denne framtiden. Omstreiferen Trace (Watkins) er fornøyd med å farte rundt i sin topptrimmede Mustang. Men da bandelederen Scourge (Avellana) kidnapper søsteren hans (Wiesmeier) slår han seg sammen med hæren til Ambassador (Nigel Hogge) og tar en grusom hevn. Et lavt budsjett trenger ikke nødvendigvis være noen hemsko, om man har et visst talent. Og det har Santiago. I tillegg til helt brukbare skuespillere, greie spesialeffekter og fotogene muskelbiler. Gary Watkins er ikke akkurat noen Mel Gibson, eller Tom Hardy, men han har en fin laidback stil som fungerer godt i både action- og dialogscenene. Lenge var det meningen at punkikonet Lee Ving skulle spille skurken Scourge, men han trakk seg rett før innspillingsstart og ble erstattet av c-filmansiktet Avellana. Brukbar tidtrøyte til et par øl.

r

Battle Beyond the Stars

USA/1980/Jimmy T. Murakami/Richard Thomas, George Peppard, Robert Vaughn, John Saxon, Darlanne Fluegel m. fl.

Da science fiction-bølge herjet som verst på slutten av 70- og begynnelsen av 80-tallet var det selvsagt bare et tidsspørsmål før C-filmkongen Roger Corman også beveget seg ut i det ytre rom. Og da han gjorde det, så var det med et manus som faktisk var ganske bra, og et budsjett som var skyhøyt til ham å være - 2 millioner dollar. Manusforfatter John "Piraya" Sayles har tatt utgangspunkt i Akira Kurosawas Seven Samurai (1954) og lagt handlingen til planeten Akira (get it?), og deres kamp mot banditten Sador (Saxon). Da de fredelige beboerne ikke har mulighet til å forsvare seg selv, reiser jyplingen Shad (Thomas) ut for å finne krigere som kan hjelpe dem mot en heller mager betaling. Han kommer hjem igjen med Gelt (Vaughn), Cowboy (Peppard), Nanelia (Fluegel), St. Exmin (Sybil Danning), Cayman (Edward Woodward), Nestor 1 (Earl Boen) og Nestor 2 (John Gowans). Det ville være en overdrivelse å si at kampene utført med romskip er overvettes spennende, eller spesielt godt utført av bl. a. James "Aliens" Cameron. Til det er de for mørke og ensformige. Selv om den sveitsiske B-filmdronningen Sybil Danning rett nok gjør sitt beste for å live opp sine scener med diverse avslørende antrekk. Slagscenene nede på planeten er langt bedre, da. Og Peppard ser faktisk ut som om han har det gøy på settet. Robert Vaughn, som hadde en rolle i westernversjonen The Magnificent Seven (1960), ser derimot ut til å hate hvert sekund av innspillingen. Battle Beyond the Stars er underholdende nok på sine egne premisser. Men det er ikke tvil om at den hadde tjent på å være mer fargerik, camp og surrealistisk, som Barbarella (1968) eller Flash Gordon (1980).