Miami Vice

Miami Vice - sesong 1

USA/1984-85/John Nicolella, Richard Compton Leon Ichaso m. fl./Don Johnson, Philip Michael Thomas, Saundra Santiago, Michael Talbott, John Diehl, Olivia Brown, Gregory Sierra, Edward James Olmos m. fl.

Velkommen til en fiktiv fantasiverden hvor menn kan kle seg i glorete pastellfarger uten å bli flaue, hvor kvinner har stort, opptupert hår og lipgloss, og ingenting spennende foregår uten at en dagsaktuell hitlåt spilles i bakgrunnen. Dette er 80-tallet slik det aldri var, men som veldig mange velger å huske det. Etter flere år med traurige, regnfylte europeiske krimserier på fredagskveldene kom Miami Vice som ren, ubesudlet manna fra himmelen på midten av 80-tallet. Med setting i solfylte Miami, heftig og moderne soundtrack, skyting, bilkjøring og velskrevne manus bare måtte Anthomy Yerkovich og Michael Manns visjon skrive seg inn i TV- og kulturhistorien. Det hele begynner med at New York-spaneren Ricardo "Rico" Tubbs (Thomas) reiser under cover til Miami for å få has på narkolangeren Calderone, som drepte broren hans. Der begynner han å jobbe med et team fra sedelighetsavsnittet som virkelig lever seg inn i de rollene de spiller ute på gata; Gina Calabrese (Santiago) og Trudy Joplin (Brown) jobber for det meste med å luke ut de verste hallikene og horekundene. Selv om veeeldig mye av tiden deres ser ut til å bli brukt på å spankulere rundt på kontoret i diverse frekke antrekk. Stan Switek (Talbott) og Larry Zito (Diehl) tar seg av småskurkene og tyvene, og står for de komiske innslagene. Gjerne i samarbeid med tysterne Izzy Moreno (Martin Ferrero) og Neville "Noogie" Lamont (Charlie Barnett). Selve kongen av under cover-operasjonene i Miami er James "Sonny" Crockett (Johnson). Han arbeider under dekknavnet Sonny Burnette, og kjører rundt i fancy dresser i raske biler mens han ser etter kriminalitet. Til daglig bor han på en dyr seilbåt med en relativt tam krokodille ved navn Elvis. Sonnys siste partner ble også drept av Calderone, så det vanker ingen pris til den som gjetter hvem som blir satt til å jobbe sammen med Rico. Rollen som den harde, men rettferdige sjefen ble først gitt til Gregory Sierra (men han hatet å jobbe i Miami og sluttet) og deretter Edward James Olmos. Hans løytnant Martin Castillo er mye mulig den mest mannevonde avdelingssjefen som noensinne har opptrådt på detektimen. For dagens unge TV-seere kan muligens Miami Vice se ut som bare atter et håpløst utdatert horror-show av fryktelige moter, gammeldags musikk og hårete, uglamorøse hovedpersoner. Men selv om vi plukker vekk all den ytre staffasjen som for 30 år siden gjorde serien til et fenomen, så sitter vi igjen med en god håndfull virkelig tøffe og velproduserte spenningshistorier. Men det er klart, dette nytes best av de som var tilstede på 80-tallet, og som får en varm, nostalgisk følelse inni seg av å se en Maserati dundre avgårde under neonlyset i Miami-natten, akkompangert av et stykke årgangs-U2. 

Miami Vice - sesong 2

USA/1985-86/John Nicolella, Richard Compton Leon Ichaso m. fl./Don Johnson, Philip Michael Thomas, Saundra Santiago, Michael Talbott, John Diehl, Olivia Brown, Edward James Olmos m. fl.

Med sesong 2 tok Miami Vice-feberen helt av. Klærne, musikken, pastellefargene. neonlysene, ja selv fonten på åpningsvignetten dannet film og TV-skole for flere år framover. Jeg vil nok fortsatt holde en knapp på sesong 1 rent manusmessig. Og den sosiale samvittigheten var nok mer synlig i 1984. Men actionscenene er så absolutt av samme høye kvalitet her. Og ideen om å plassere en kjendis som ikke nødvendigvis er berømt for sine skuespillerferdigheter, i skurkerollen, er god. Det piffer absolutt opp at folk som Frank Zappa, Leonard Cohen, Phil Collins og Gene Simmons gjør sitt beste for å virke skumle og handlekraftige i møte med Miamis fineste. Jeg liker ikke at Gina og Trudy har fått mindre å gjøre denne gang. Men det veies delvis opp ved at Stan og Larry er mer med, og i noen episoder framstilles som mer kyndige spanere enn selv Crockett og Tubbs. Produksjonen, regien og skuespillet er jevnt over av såpass høy kvalitet at flere av episodene med litt lengre spilletid god kunne vært gitt ut som rett-på-videofilmer. Spesielt den første episoden, The Prodigal Son, hvor Pam Grier gjentar sin rolle som den tøffe New York-spaneren Valerie Gordon, er med på å plassere skapet der TV-krimskap skal stå. Og ser vi bort i fra noen relativt utdaterte forsøk på komikk (joda, Izzy og Noogie er tilbake), så holdes stilen helt til den siste spennende episoden hvor Calderones sønn (John Leguizamo) dukker opp og truer Ricos eks-kjæreste og sønn. Etter denne sesongen truet Don Johnson med å slutte i serien, og Mark Harmon ble groomet for å overta. Produsent Michael Mann klarte å overtale stjernen til å fortsette, og Johnson ble som et resultat av forhandlingene verdens best betalte TV-stjerne. Vi får håpe det fungerte som et lite plaster på såret for at han måtte si nei til hovedrollen i Die Hard (1988).    

Miami Vice - sesong 3

USA/1986-87/John Nicolella, Richard Compton Leon Ichaso m. fl./Don Johnson, Philip Michael Thomas, Saundra Santiago, Michael Talbott, John Diehl, Olivia Brown, Edward James Olmos m. fl.

Om det var sesong 1 som innførte begrepet Miami Vice, og sesong 2 som gjorde serien til et kulturelt fenomen, så er det sesong 3 som la lista når det kommer til ryktet som en kvalitetsserie. Skuespill og regi er flere hakk bedre denne gang. Men det som virkelig slår en nå i ettertid er hvor fantastisk gode manusene er - i hver eneste episode. Fortsatt dukker datidens og framtidens kjendiser opp i uvante skurkeroller (Liam Neeson, Laurence Fishburn, Bill Paxton, Steve Buscemi, Ray Liotta, Ian McShane og, litt overraskende, Helena Bonham Carter for å nevne noen) og fortsatt brukes det mye tid på luksusvarer - som Crocketts bil (hans liksom-Ferrari Daytona blir sprengt i fillebiter i første episode og han får seg en ekte Ferrari Testarossa). Klærne er denne gang holdt i en mer dempet stil, med mindre bruk av pastell og rosa. Håret til Crockett er fått mer volum (Studioline?) og Tubbs har fått skjegg. Sånn, det var moten ute av veien. Jo, og så må det nevnes at bruken av figuren Izzy Moreno (Martin Ferrero) som comic relief kan bli vel slitsom etter hvert. Men ser vi bort i fra dette, finnes det ikke et svakt øyeblikk her. Episodene tar for seg alt i fra konflikten i Nord-Irland (slapp av, de legger seg på et relativt nøytralt, amerikansk standpunkt) til korrupsjon i sportsverden. Og de gjør det med en sånn nerve, og øye for god TV-action, at de er vanskelige å slå selv i våre dager. Nå vil selvsagt noen hevde at det er nostalginerven i meg som snakker. Men jeg tror ikke det er bare det. Mindre bruk av datidens hitlåter, og mindre bruk av champagnelunsjer på svære yatcher og kokainsniffing på tacky nattklubber, forankrer dette nemlig mindre i 80-tallet enn burde vært mulig. Og med nåtidens mannlige og kvinnelige voluminøse frisyrer, ser episodene mindre datert ut enn det som burde vært mulig. Helt til slutt må jeg ta med en liten spoiler - sorry - siden dette er sesongen da John Diehl hopper av og politikammeret i Miami Dade, og Switek, blir uten sin lakoniske Larry Zito. Diehl hadde vært mer eller mindre usynlig i halve seson 2 og begynnelsen av sesong 3, men pytt-pytt. Han var manges favorittfigur, og det føles litt tommere etter ham. Uansett er Zitos død en liten vekker for Michael Talbot, som opp til da hadde beveget seg på grensen til komisk sidekick, og han får både spille litt og være macho.

PS! Melanie Griffith dukker opp i en ganske stor rolle som luksusprostituert som tvinner Crockett rundt lillefingeren. Lurer på hvordan hun fikk rollen, gitt... 

 

Miami Vice - sesong 4

USA/1987-88/John Nicolella, Richard Compton Leon Ichaso m. fl./Don Johnson, Philip Michael Thomas, Saundra Santiago, Michael Talbott, Olivia Brown, Edward James Olmos m. fl.

Sesong 4 føles lenge som en ren fortsettelse av sesong 3. Alt er liksom ved det gamle. Det ene manuset etter det andre føles mer som en velprodusert film enn en episode i en TV-serie. Og emner som Kojak og Starky and Hutch aldri ville tatt i, håndteres profesjonelt og voksent. Den sosiale samvittigheten ligger tjukt utenpå. En og annen litt underlig humorvri er det jo, hvor James Brown som mulig romvesen og kubanske agenter på jakt etter dvergoksesæd topper lista. Izzy blir stort sett holdt på et minimumsnivå hele sesongen. Noen litt uninteressante episoder om Crocketts giftemål og samliv med Sheena Eastons popstjerne, trekker også litt ned. Men alt i alt er det bare å anbefale dette. Ta for eksempel episodene Death and the Lady, om om en mulig snuff-produksjon i kunstfilmmiljøet, The Rising Sun of Death, om den japanske yakuzaen, og Badge of Dishonor, om korrupte politifolk - det skal godt gjøres å finne mainstreame politiserier som gjør saker og ting bedre. Miami Vice anno 1987-88 har mer eller mindre blitt til The Don Johnson Show. Det er fortsatt episoder hvor Tubbs, Gina eller Castillo får spille førstefiolin. Men herr Johnson får absolutt mest og best av det serieskaperne kan varte opp med. Og mannen er absolutt ingen dårlig skuespiller, selv om det kan bli litt for melodramatisk når det kommer til privatlivet til Sonny. Gina og Trudy sprader som alltid rundt i de mest anti #metoo-antrekkene som 80-tallets glorete moteindustri kunne komme opp med. Men takket være noe i nærheten av politisk korrekte manus ,samt tunge emner som overgrep, prostitusjon og voldtekter, blir det aldri for kleint til å fungere også nå i våre dager. Switek på sin side, forsvinner litt i mengden. Bevares, han er mye med som backup og problemløser. Men uten Zito har han ikke mye å spille på. Klippen i gruppa er, nå som alltid, sjefen Martin Castillo. Olmos spiller ham fortsatt nærmest irriterende neddempet. Men mannen har en stil, og en kroppsføring i actionscenene, som gjør at vi bare ønsker oss mer. Avslutningshistorien, hvor Crockett får hukommelsestap og tror han er sitt alter ego Sonny Burnett, blir avsluttet i sesong 5. 

 

Miami Vice - sesong 5

USA/1988-90/John Nicolella, Richard Compton Leon Ichaso m. fl./Don Johnson, Philip Michael Thomas, Saundra Santiago, Michael Talbott, Olivia Brown, Edward James Olmos m. fl.

Coming Soon