Fei-Hung Wong

 

Fei-Hung Wong

Once Upon a Time in China VI

Hong Kong/1997/Sammo Kam-Bo Hung/Jet Li, Rosamund Kwan, Xin Xin Xiong, Kwok-Pong Chan, Jeff Wolfe m. fl.

Etter tre år syntes åpenbart flere av de involverte at det var på tide å bringe kung fu-mester Fei-Hung Wong tilbake til lerretet. Hark Tsui produserte som vanlig, men overlot denne gang regijobben til legendariske Sammo Kam-Bo Hung. Foran kamera var Jet Li tilbake som Wong, Rosamund Kwan som Tante 13 og Xiong som Klubbfot Sju. Ingen Woo-Ping Yuan denne gang. Men Hung koreograferte selv kampene, og som vi vet kan det være like bra. Fei-Hung, Tante 13 og Klubbfot er i Amerika for å feire ettårsdagen til den Buck Teeths (Chan) avlegger av klinikken Po Chi Lam. På veien blir de overfalt, og i tumultene slår Wong hodet og mister hukommelsen. Da han kommer til seg selv og får kontakt med de andre igjen, havner de midt i krigen mellom den nærmeste byens korrupte borgermester og en gjeng bankranere. Manuset til Once Upon a Time in China and America kan til tider minne veldig mye om det som lå til grunn for Jackie Chans Shanghai Noon (2000). Svakheten ved begge filmene er selvsagt at westerndelen har en tendens til å bli litt for slapp og turistpark-aktig. Og der Jackie hadde budsjett og skuespillere fra øverste Hollywood-hylle, måtte Hung og Li nøye seg med sin egen oppfinnsomhet, og stuntmenn i de ledende amerikanske rollene. Så de gjorde det eneste riktige, og satset alt på kung fu-kampene og voldsom action. Som Fei-Hung Wong-film rangerer den muligens i nedre del av stigen. Men som underholdende martial arts-action er den så absolutt verdt en titt.  

Once Upon a Time in China V

Hong Kong/1994/Hark Tsui/Wenzhuo Zhao, Rosamund Kwan, Siu Chung Mok, Xin Xin Xiong, Kent Cheng m. fl.

I film nummer 5 om Fei-Hung Wong er nesten hele teamet fra nummer 3 tilbake. Hark Tsui regisserer, og Tante 13, Porky og Buck Teeth stiller som suplement til Klubbfot og Foon. Til og med Tante 14 er på plass. Og likevel føles ikke dette heeelt som en vanlig Once Upon a Time in China-film. Jeg vil anta at budsjettet er litt mindre enn før, og det trenger ikke å spille noen rolle. Men Tsuis hang til å gi humoren større plass, og at actionscenene spiller mer på skyting og vold enn ren kung fu, er ikke nødvendigvis noe pluss. Jeg mener, hvem vil se Fei-Hung Wong bruke revolver?! Men, de har med en gammel mann med langt skjegg som har ligget i koma i årevis, men som likevel er en djevel på å slåss! Og det kan aldri bli feil. På grunn av uærlige statsfunksjonærer, og pirater som har tatt strupetak på all handel, er det sult i Fushan. Mester Wong (Zhao), famile og elever må ta affære. Misforstå meg rett, dette er en flott actionfilm på sine egne premisser. Stuntsene, effektene og Tsuis kameravinklinger er av ypperste klasse. Og selv om sluttoppgjøret her ikke kan måle seg med de andre filmene rent kung fu-messig, så er det helt sikkert flere enn meg som kan sette pris på oppfinnsomheten i scenene. Zhao, Mok og Cheng spilte alle i en TV-serie om Fei-Hung Wong i 1996. 

Drunken Master II

Hong Kong/1994/Chia-Liang Liu/Jackie Chan, Anita Mui, Ti Lung, Felix Wong,Chia-Liang Liu m. fl.

På godt og vondt er Drunken Master II laget som et perfekt tidsbilde på hvordan Hong kong-filmer så ut på Shaw Brothers storhetstid på 70- og 80-tallet. Det positive er at slikt blir det martial arts-action av ypperste merke ut av. Men vær advart, det betyr også at vi må igjennom lassevis med gammelmodig, kinesisk komedie. Mange vil dessverre finne at dette verken er spesielt politisk korrekt, eller veldig lattervekkende. Nesten alt som har med Wong Fei-hung (Jackie) og hans foreldres (9 år yngre Anita Mui og 8 år eldre Ti Lung) privatliv å gjøre er med på å hemme framdriften i historien en smule. Men som sagt, når actionscenene begynner er alt det fort glemt. Etter et møte med mester Fu Wen-Chi (Chia-Liang Liu) blir unge Wong Fei-hung (Chan) innblandet i kampen mot et forrytersyndikat som selger kinesiske kunstskatter ut av landet. Fra filmene til Jet Li om Wong Fei-hung vet vi at dette er en verden hvor så å si alle er kyndige i kung fu. Og under erfarne Chia-Liang Lius kyndige regi har Jackies siste store hit før det internasjonale gjennombruddet blitt en klassisk martial arts-film som legger større vekt på kung fu enn halsbrekkende stunts. Bare synd hovedrolleinnehaveren er minst 20 år for gammel for rollen, og ikke har klipt seg i den klassiske hårstilen som kjennetegner tidsepoken. Jackie Chans livvakt, som spiller den supersparkende skurken, stjeler mye av showet i filmens avsluttende oppgjør.

Fist From Shaolin

Hong Kong/1993/Kwok-Wai Lau/Qun Wang, Qiao Tan, Jianguo Qiu, Chunhua Ji, Sharon Kwok m. fl.

Denne Fei-Hung Wong-historien fra regissør Kwok-Wai Lau har kanskje et lavere budsjett, og muligens noe mindre ambisjoner, enn Woo-Ping Yuen og Hark Tsuis storslagne produksjoner. Men som fartsfylt og oppfinnsom kung fu-film har den ingenting å skamme seg over. Snarere tvert i mot. B-filminstillingen gir de etter hvert så velkjente innslagene en friskhet som er relativt sympatisk. Og de mange, og velkoreograferte, actionscenene er en fryd for øyet. Mester Wong (Wang), Foon (Tan) og Buck Teeth (Gabriel Wong) er i nabobyen for å møte Tante 13 (Kwok). Der avdekker de en konspirasjon mellom den lokale guvernøren (Qiu) og en bandeleder (Ji) som driver med prostitusjon og slavehandel i stor stil. Her blir de også kjent med slakteren Porky Wing, som raskt blir en del av teamet. Lau har tilført Wong-universet noe mer blod, og ørlite grann mer sleaze, enn vi er vant til fra tidligere. Og det ville være synd å si at de mange vitsene rundt bordellvirksomheten er smakfulle. Men de klart definerte rollene er alle besatt av sympatiske skuespillere som legger til, og ikke trekker fra, det vi har sett før. Spesielt må hocvedrolleinnehaver Wang nevnes. Han kan minne om en ung Ti Lung, og innehar akkurat de egenskapene vi forventer av mesteren. Men også Tan, i rollen som Foon, gjør et stort inntrykk. Det er sjelden eleven nesten overgår sjefen i kung fu-scenene, men her er det nære på å skje igjen og igjen.  

 

Iron Monkey

Hong Kong/1993/Woo-Ping Yuen/Rongguang Yu, Donnie Yen, Jean Wang, Sze-Man Tsang, Shun-Yee Yuen m. fl.

- Don't take things too seriously, and you will always be at ease.

I ettertid kan man kanskje si at Iron Monkey mer eller mindre kom til dekket bord. Da Jet Li ville ut etter Once Upon a Time in China III, satte Hark Tsui igang produksjonen av en prologfilm hvor vi får møte en ung Fei-Hung Wong og faren hans. Regien overlot han til Woo-Ping Yuen, mens han selv sto for manus og produksjon. Resultatet ble, ikke bare en av de beste historiene om Wong, men en av de beste kung fu-filmene noen sinne. Kei-Ying Wong (Yen), en av de originale Ti Tigerne fra Shaolin Tempelet, er på reise med sin 13 år gamle sønn Fei-Hung (spilt av ei jente, Tsang), da de støter på doktor Yang og hans assistent, Miss Orchid (Wang). Doktor Yangs bigeskjeft er å ta fra de rike og gi til de fattige i landsbyen, forkledd som figuren Iron Monkey Dette ønsker den nye generalinspektøren, Hin Hung (Shi-Kwan Yen), å slå hardt ned på. Hin Hing er opprinnelig forræderen Master of the Flying Monk, som brant ned Shaolin-tempelet flere år tidligere, og som behersker det fryktede King Kong-slaget. For å i det hele tatt ha en sjanse må doktor Yang og Kei-Ying Wong slå seg sammen. Det er mye lærdom i Iron Monkey som det kan være lurt å tilegne seg før man går løs på de andre filmene om Fei-Hung Wong. Vi får blant annet høre om familiehemmeligheten No Shadow Kick og vi får se hvor hans kunnskap om legemidler kommer fra. Donnie Yen, som spilte skurken i Once Upon a Time in China II, stjeler mye av showet her som far Wong. Men Yu, som noen muligens vil huske fra Shanghai Noon (2000), følger bra opp. Iron Monkey er nesten en halvtime kortere enn de andre filmene om Wong. Men Yuen har likevel fylt den opp med flere fantastiske slåsskamper, bedre humor og langt mer stil enn man skulle tro var mulig. Anbefales på det varmeste!  

 

Once Upon a Time in China IV

Hong Kong/1993/Bun Yuen/Wenzhuo Zhao, Jean Wang, Siu Chung Mok, Xin Xin Xiong, Billy Chow m. fl.

Med Jet Li opptatt på annet hold måtte det nødvendigvis komme noen forandringer om Fei-Hung Wong-serien skulle fortsette. Så inn kom Wenzhuo Zhao som mesteren, Jean Wang som Tante 14 og Bun Yuen i registolen. Hark Tsui sto fortsatt for manus og produksjon, så til tross for utskiftningene var stilen og holdningen den samme som tidligere. Foon, Klubbfot Sju og far Wong er også med og skaper gjenkjennelse. For å hevde Kinas fysiske overlegenhet overfor andre nasjoner utlyser guvernør Guan Shing Tao (Zhiwen Wang) en løvedanskonkurranse hvor utlendinger også kan delta. Representanter for de 8 fremmede maktene med interesser i Kina ser dette som en mulighet til å fremme sin sak, og slår seg sammen med Iron Fist (Chow) og Lui (Kar Lok Chin) fra anti-boxer bevegelsen. Og så har vi de kvinnelige slåsskjempene fra Den Røde Lanterne midt oppe i det hele. Det er mye god slåssing i kapittel 4. Små detaljer, som da Iron Fist slår ned en hest, og at Wong har begynt å bruke et tøystykke som våpen, slik Donnie Yen gjorde mot slutten av film 2, setter seg i minnet. Wenzhuo Zhao er selvsagt ingen Jet Li, men han har en god stil og bra kroppsbeherkelse. Jean Wang er så lik Rosamund Kwan at jeg tipper flere ikke ser forskjellen. Annet enn at Tante 14 ikke er fotograf, men journalist. Mok som Foon står fortsatt for de humoristiske innslagene, og Xiongs Klubbfot Sju er fortsatt tøffere enn toget.  

Last Hero in China

Hong Kong/1993/Jing Wong-Woo-Ping Yuen/Jet Li, Man Cheung, Dicky Cheung, Pak-Cheung Chan, Ka-Yan Leung m. fl.

Etter den tredje innsatsen som mester Wong for Hark Tsui valgte Jet Li å bryte samarbeidet. Men han slapp ikke rollefiguren for det. Under Jing Wong og Woo-Ping Yuens kyndige regi stilte han opp for fjerde gang i denne mer humoristisk anlagte, men ikke mindre actionfylte, versjonen av Fei-Hungs daglige strev med ulydige elever og kung fu-kyndige skurker. Og de som kjenner litt til regissør Jing Wongs stil, vet da automatisk at vi får uhemmet buskis blandet med til dels grov underholdningsvold. Fei-Hung Wong har leid nye treningslokaler - rett ved siden av det lokale bordellet. For å blidgjøre Fei-Hung setter Foon (Leung), Buck Teeth og nabohalliken Mass Tar (Chan) i gang en etterforskning for å avsløre at byens politisjef (Alan Chung San Chui) og den onde munken Liu Heung (selveste Chia-Hui Liu!) kidnapper unge jenter og selger dem som sexslaver. Men da saker og ting drar seg til, må selvsagt sjefen sjøl på banen. Last Hero in China er ikke så strømlinjeformet og proff som Hark Tsuis serie var i begynnelsen, men kung fu'en er en tanke mer frenetisk og oppfinnsom her. Og man kan lett tenke seg at noe av trekkplasteret for Jets del var at Woo-Ping Yuens koreografi får ham til å framstå enda mer uovervinnelig denne gang. Så får vi heller leve med alle de "vovede" vitsene og den politisk ukorrekte lytehumoren. Oppgjøret mellom Jet og Chia-Hui er selvsagt et høydepunkt i en ellers actionfylt historie. Dette er forøvrig den eneste filmen hvor Jet Li utfører Wongs berømte Drunken Boxing.

 

Once Upon a Time in China III

Hong Kong/1992/Hark Tsui/Jet Li, Rosamund Kwan, Siu Chung Mok, Xin Xin Xiong, Shun Lau m. fl.

Slik de uskrevne reglene er, så skiller film nummer 3 seg litt ut i fra de andre i Fei-Hung Wong-serien. Woo-Ping Yuen er ikke lenger med, så kampsport-koreografien har antatt en litt annen form, med mer bruk av vaiere og trampoliner. Men det er bra utført, og gjør bare at slåssingen skiller seg visuelt fra de andre. Komikken, og den naive romantikken mellom Wong og tante 13, kunne muligens vært tonet litt ned. Men heller ikke det er noe som ødelegger. Alt er bare...annerledes. Wong (Li), hans 13. tante (Kwan) og Foon (Mok) er i Beijing midt under Løvekongefestivalen for å besøke faren til Fei-Hung (Lau). Der kommer de på sporet av en russisk plan om å ta livet av enkekeiserinnen. Uten at jeg kan basere det på annet enn kunnskap jeg har fra kung fu-filmer, så virker det som om Once Upon a Time in China III forsøker å fri litt til fastlands-Kina. Wong er jo en klart kantonesisk folkehelt, men her handler det først og fremst om Kina som en enhet mot pengegriske utlendinger. Hark Tsuis tidligere spark mot religiøse grupperinger og motsetninger mellom kinesere er tonet kraftig ned. Uten at det har så veldig mye å si for det vi betaler for å se; nemlig Jet Li som sparker rumpe! Og på det planet holder det mål også denne gang. Ikke minst gjør den nye mannen på laget, Klubbfot Syv (Xiong), et sterkt inntrykk. Dessverre takket både regissøren og stjernen for seg etter denne innsatsen. Men det betød ikke at det var siste gang vi fikk møte mesteren og vennene hans fra Fushan. 

Once Upon a Time in China II

Hong Kong/1992/Hark Tsui/Jet Li, Rosamund Kwan, David Chiang Donnie Yen, Siu Chung Mok m. fl.

Film nummer to om Fei-Hung Wong var i sin tid en enda større suksess en den første. Og det er i grunnen lett å forstå. Den er muligens ikke fullt så proppet med kung fu-scener, og jeg savner virkelig elevene Porky og Buck Tooth, men historien er mer spennende og forseggjort. Og så har den et sluttoppgjør mellom Jet Li og Donnie Yen som nok er det beste i hele serien. Under et opphold i Canton, sammen med sin 13. tante (Kwan) og eleven Foon (Mok), kommer Wong i kontakt med opprørslederne Yat-sen Sun (Zhang Tielin) og Haodong Lu (Chiang). De forsøker å kaste Quing-dynastiet og omskape Kina til en republikk. Men ved hver korsvei blir de motarbeidet av Den Hvite Lotus-klanen og deres medsammensvorne, kommandant Nap-lan Yun-seu (Yen). Tsui Harks politiske agenda blir ekstra tydelig her i film nummer to. Gjennom Den Hvite Lotus-klanens hat til utlendinger, og spesielt scenen hvor kinesisk og europeisk medisin må samarbeide for å redde ofrene etter et blodig angrep, hamrer regissøren inn en fredelig sameksistens som den gylne middelvei. Tung materie for en kung fu-film, kanskje, men han får det til å fly på en mesterlig måte. Den virkelige Yat-sen Sun ble i ettertid Kinas første president. Haodong Lu blir forøvrig spilt av legenden David Chiang. Noe som selvsagt ikke gjorde filmens publikumsfrieri mindre. Dette er et mer enn verdig 2. kapittel i eventyret om Fei-Hung Wong, og som nevnt tidligere, et som innholder en av de virkelig store kampene i kung fu-filmens nyere historie. Det er forøvrig Jackie Chan som synger under rulleteksten på slutten.  

 

Once Upon a Time in China

Hong Kong/1991/Hark Tsui/Jet Li, Biao Yuen, Rosamund Kwan, Jacky Cheung, Kent Cheng m. fl.

Siden jeg ikke var tilstede på planleggingsmøtene, så kan jeg bare anta at ideen med Once Upon a Time in China-filmene, eller Wong Fei-Hung som de het originalt, var å lage påkostede, velskrevne og velkoreograferte versjoner av den typen kung fu-eventyr som bl. a. brødrene Liu sto bak på 70- og 80-tallet. Og som sagt, så gjort. Produsent/regissør Hark Tsui og mesterkoreograf Woo-Ping Yuen skrudde sammen en actionhistorie som ikke bare scorer full pott på alle de nevnte områdene, men som også gjorde Jet Li til en stor stjerne på martial arts-himmelen. Det er slutten av 1800-tallet, og USA og England tømmer koloniene sine for slaver og opium. Men da deres medhjelpere kidnapper den 13. tanten til medisinmann og kampsportinstruktør Fei-Hung Wong har de tråkket over en strek de ikke kommer ustraffet tilbake fra. Ikke et vondt ord om kung fu-filmer fra 40-50 år tilbake, men på 90-tallet hadde både teknikken og redigeringskunsten kommet så langt at regissørens mange ideer ikke bare kunne realiseres uten problemer, men også resultere i en luksuriøst utseende film. Dette har sikkert mye med penger å gjøre, men det hadde ikke latt seg gjennomføre uten gode skuespillere, god regi og oppfinnsom koreografi. Og avslutningoppgjøret mellom Jet og veteran Shi-Kwan Yen går da også rett inn i historiebøkene. Om noen synes det blir vel mange avstandsbilder av herr Li, så er det fordi han brakk beinet tidlig i produksjonen og måtte ha stand in i de mest halsbrekkende scenene. Biao Yuen spiller dessverre en rolle som krever mer skuespillerkunst enn kampsportteknikk her, men også han får innimellom heldigvis vist hva han kan. Anbefales!  

Martial Club

Hong Kong/1981/Chia-Liang Liu/Chia-Hui Liu, Kara Wai, Te-Lo Mai, Hou Hsiao, Lung Wei Wang m. fl.

I denne Fei-Hung Wong-filmen fra familien Liu møter vi mesteren så og si midt i overgangen fra den uvørne og hissige unggutten til den vise og uovervinnelige lederfiguren. Han er fortsatt elev hos sin strenge far, men blir i løpet av historien fullt kapabel til å ta sine egne kloke beslutninger. Da en venn (Mai) av Wong blir angrepet og hardt skadet av elevene hos en rivaliserende kung fu-skole, må vår mann slå seg sammen med søsteren (Wai) til kompisen for å få rettferdighet. Men voldsmennene har en uovervinnelig kampsportekspert fra nord (Wang) på sin side. Som vi forventer er det mange imponerende kamper i Martial Club, og mye godt arbeid både foran og bak kamera. Spesielt Kara Wai får vist seg fram i flere lange og godt koreograferte sammenstøt. Men den sekvensen som virkelig overrasker, og som det nærmest må ha vært et mareritt å spille inn, er når Wong og hans nærmeste allierte blir fanget i en felle på et teater og må slåss med 40-50 mann for å komme seg ut. Det kan se ut som et kaotisk virrvar av armer og bein, men er så gjennomkoreografert og god redigert at det vil ligge i hukommelsen lenge. Avslutningsduellen mellom Liu og Wang i et trangt smug er helt klart en inspirasjon for oppgjøret mellom Jet Li og Donnie Yen i Once Upon a Time in China II

Drunken Master

Hong Kong/1978/Woo-Ping Yuen/Jackie Chan, Siu Tin YuenJang Lee Hwang, Dean Shek, Kau Lam m. fl.

De aller fleste med en gjennomsnittlig filmkunnskap om den kinesiske folkehelten Wong Fei-hung (1847-1924) vil nok først og fremst forbinde ham med Once Upon a Time in China-filmene til Jet Li. Det til tross for at Jackie var mye tidligere ute - og har spilt legenden i 2 filmer. De to stjernene har også en helt forskjellig tilnærming til historien. Der Jets filmer konsentrerer seg om den voksne, ansvarlige doktoren og frihetshelten, handler Jackies historier om den unge, opprørske jyplingen som tar i bruk "drunken style" martial arts for å overvinne fienden. Dette første kapitlet er i seg selv en god representant for hvordan kung fu-filmer var på 70-tallet, men først og fremst et godt eksempel på hva slags filmstjerne Jackie var før han egenhendig tok hånd om karrieren sin. Kranglefanten Wong Fei-hung (Chan) blir sendt av faren sin (Lam) for å bli trent av den legendariske Beggar So (Yuen). Etter en lang og hard utdannelse - blant annet i den hemmelige grenen "drunken boxing" - kommer Fei-hung hjem tidsnok til å redde faren sin fra den nådeløse leiemorderen Jim Ti-Sam (Hwang). Drunken Master er så stappfull av slåsskamper at den til tider føles som en 100 minutter lang kampscene. Og utført så å si helt uten bruk av spesialeffekter, trampoliner eller vaiere er filmen et glimende representant for old school-martial arts. Og den 24-årige Jackie ruler i hver scene han er med i! Regien er ved Woo-ping Yuen, som senere skulle bli en av de mest ettertraktede koreografene innen actionfilm.

Challenge of the Masters

Hong Kong/1976/Chia-Liang Liu/Chia-Hui Liu, Kuan Tai Chen, Yue Wong, Lily Li, Chia-Liang Liu m. fl. 

En Fei-Hung Wong-film av og med familien Liu høres ut som en drøm både for fans av figuren og martial arts-brødrene. I Challenge of the Masters blir vi tatt med tilbake til ungdommen til Fei-Hung, og en (kort, antar vi) periode hvor han faktisk ennå ikke har lært kung fu. Problemet er at faren hans, den berømte læremesteren Chi-Ying Wong (Yang Chiang), anser sin sønn som for hissig til å bli opplært i kampkunst. Da morderen Chen Erh-fu (regissør Liu) dreper politimannen som er på sporet av ham, føler Fei-Hung at han må ta hevn. Men først må han få opplæring i kung fu - av farens rival Lu Ah Tsai (Chen). Denne versjonen av legenden om Wong følger de klassiske reglene fra datidens martial arts-filmer med udåd, trening og hevn. Og likevel ikke helt, da Lius tanker om fred, sameksistens og tilgivelse til slutt triumfer den aller siste blodige hevnen. Bummer. Men vi får likevel servert masse fin kung fu fram til det. Chung Tien Shih, som spilte Wong i Rivals of Kung Fu, er her en av byens uærlige kampsportinstruktører. Løvedans spiller også en viktig rolle i Wongs verden, og iblandet slåssing med rivsaliserende skoler, kan avslutningen her minne mye om den i Once Upon a Time in China III. Chia Hui-Liu skulle spille Fei-Hung Wong igjen i Martial Club (1981), også da regissert av broren.

Rivals of Kung Fu

Hong Kong/1974/Fung Wong/Chung Tien Shih, Lily Li, Bruce Le, Kien Shih, Tung-Kua Ai m. fl.

Shaw Brothers' andre film om mester Wong fortsetter i det samme sporet.  Det er fortsatt den aldrende mesteren vi møter, denne gang spilt av nykommeren Chung Tien Shih, og opplegget er den gode, gamle blandingen av action, løvedans og komedie av vekslende kvalitet. Shih gjør en god figur i hovedrollen, og elevene hans er denne gang framstilt i et langt bedre lys. Og legger vi så til at skurken blir spilt av Kien "Enter the Dragon" Shih, så sier det seg selv at denne føyer seg godt inn i kanonen. Mester Shen Chiu Kung (Shih) vil for enhver pris vinne den årlige løvedanskonkurransen, og går ikke av veien for å ta i bruk svært så skitne triks for å ødelegge for Fei-Hung Wong (Shih) og hans elever. En bihistorie om hvordan Wong og medhjelperne hans skal "kurere" en ung gutt som visstnok skal være for feminin for å gifte seg, hadde ødelagt mye av filmopplevelsen hvis den hadde vært lengre, og løsningen ikke hadde vært så naiv at han bare måtte lære seg å slåss før han brått skal bli far til tvillinger. Shihs kung fu-stil er muligens ikke like smooth som den til andre som har hatt rollen, men i min bok gjør det bare at han vil bli husket. Litt som George Lazenby, kanskje?

   

 

The Master of Kung Fu

Hong Kong/1973/Meng Hua Ho/Ku Feng, Ping Chen, Hsieh Wang, Wei Tu Lin, Norman Chu m. fl.

Da Kwan Tak Hing ga seg etter å ha spilt Fei-Hung Wong i 99 filmer mellom 1949 og 1970, tok det ikke mange år før Shaw Brothers plukket opp arven etter ham. Denne første filmen tar for seg Wong som en eldre mann, men sparer ikke på kruttet av den grunn. Hovedrolleinnehaver Ku Feng er kanskje mest kjent som karakterskuespiller, og gjør det følgelig bra i de mer dramatiske scenene. Men han besitter også betydelige ferdigheter både med nevene og diverse våpen, og briljerer stort i filmens mange kampscener. Da den lysskye forretningsmannen Teng Hsi (Hon Wong) og kung fu-kjempen Li Tien-Tao (Hsieh Wang) får Fei-Hung Wong (Feng) uskyldig etterlyst for drapet på sin egen fetter (Shen Chan), setter mesteren i gang sin egen etterforskning. Sporene leder ham til en gruppe utenlandske businessmenn som bytter jade mot opium. Wongs elever Foon, Porky og Buck Teeth står også denne gang for det som er av morsomheter. Men regissør Men Hua Ko er mest opptatt av å lage en fartsfylt actionthriller, og holder humoren på et minimum. Sluttoppgjøret er ekstra effektivt siden Feng og Wang er to godt voksne utøvere som klarer seg fint uten stuntmenn og spesialeffekter.