p

Newman's Law

USA/1974/Richard T. Heffron/George Peppard, Roger Robinson, Eugene Roche, Gordon Pinsent, Abe Vigoda m. fl.

Newman's Law var opprinnelig en TV-krim laget av Banacek-veteranene Heffron og Peppard til glede for det amerikanske hjemmepublikummet. Men såpass gode produksjonsverdier og fresk handling hadde den, at det ble både internasjonal kinolansering og senere heltestatus på VHS. Estetisk ligger vi i samme landskap som Clintern's Magnum Force (1973), men det er selvsagt minimalt med banning og nakenhet her. Spaneren Newman (Peppard) og kollegaen Garry (Robinson) nærmest snubler over et drap utført på ordre av den Italia-bosatte gangsteren Falcone (Louis Zorich). Statsadvokat Eastman (Pinsent) velger å henge saken på tjenestemennenes vitnemål. Men da mafiaen slår tilbake, og Newman blir anklaget for korrupsjon slår de overordnede hånden av ham. Det gjøres et stort nummer ut av hvor pålitelig og ukorrupt hovedpersonen her er. Men det hindrer ham likevel ikke i å gå usedvanlig hardt til verks med våpen i hånd. Navnedroppingen av Dirty Harry-film nummer to tidligere var ikke tilfeldig. Det er nemlig mye ved Newman's Law som ser ut til å ha vært inspirasjonskilde for flere av de senere eventyrene til herr Callahan. Regissør Heffron holdt seg for det meste til TV i løpet av karrieren, men i 1982 slo han til med sin mest profilerte produksjon; Den usedvanlig sleazy og voldelige Mike Hammer-filmen I, the Jury.

p

Warlock

USA/1959/Edward Dmytryk/Richard Widmark, Henry Fonda, Anthony Quinn, Dorothy Malone, Dolores Malone m. fl.

Warlock er hva jeg vil kalle en typisk "voksenwestern" fra slutten av 50-tallet. Det er mye mening og filosofi i både handling, spill og dialog. Men samtidig har regissør Dmytryk og manusforfatter Robert Alan Aurthur fylt opp filmen med alt vi forventer av en skikkelig cowboyfilm. Innbyggerne i småbyen Warlock har sett seg lei på trakasseringen fra kuguttene som jobber på en nærliggende ranch. I ren desperasjon leier de  revolvermannen Clay Blaisedell (Fonda) og hans kompanjong Tom Morgan (Quinn) til å rydde opp. Men myndighetene liker ikke denne utviklingen og ansetter Johnny Gannon (Widmark) som visesheriff i byen. Gannon er uerfaren, men skjønner at om han skal lykkes må han både stanse cowboyenes herjinger og få Blaisedell til å innse at vold ikke alltid er løsningen. Til tross for at han er en av tidenes mest lettgjenkjennelige filmskurker, klarer Widmark å virke overbevisende som en lovlydig og fredelig statstjenestemann. Selvsagt ikke like overbevisende som Fonda er i sin rolle. Mannen er jo selve symbolet på filmrevolvermann! Quinn har selvsagt heller ingen store problemer med å spille den ikke helt sympatiske gambleren Morgan. Antivolds-temaet er sterkt i Warlock. Men aldri på en måte som går ut over actionscenene. Det kommende westernansiktet LQ Jones er med i en bitteliten rolle.  

r

The Assassination Bureau

England/1969/Basil Dearden/Oliver Reed, Diana Rigg, Telly Savalas, Curd Jürgens, Philippe Noiret m. fl.

Til tross for opphavet i en ikke fullført Jack London-roman, og handlingen trygt plassert på slutten av 1800-tallet, er The Assassination Bureau så "swinging London" i form og innhold  som det går an å få blitt. Det danses, synges og vitses over en lav sko. Men samtidig er det rått, actionfylt og til tider riktig så morbid. Journalisten Sonya Winter (Rigg) setter seg fore å skrive en ødeleggende sak om det berømte leiemorderbyrået til Ivan Dragomiloff (Reed). Men hun vet ikke at oppdragsgiveren hennes, redaktøren Lord Bostwick (Savalas), egentlig planlegger å drepe direktøren og ta over firmaet selv. Med hele 4 Bondskurker, i tillegg til "fru 007" Rigg, på rollelista, kunne The Assassination Bureau med en annen tidskoloritt lett ha passert som en av de mer lettbeinte filmene om nettopp James Bond. Hadde det ikke vært for at hovedrollen blir spilt av Oliver Reed, en mann som får selv Telly "Blofeld" Savalas og Curd "Stromberg" Jürgens i samme scene til å virke puslete og ufarlige. Mange gode stunts, svart humor og høyt tempo. Men det spørs vel om det var dette Jack London så for seg når han startet på historien.

p

Shaolin Prince 

Hong Kong/1982/Chia Tang/Ti Lung, Tung-Shing Yee, Jason Piao Pai, Feng Ku, Fei Ai m. fl.

Shaolin Prince har absolutt alt du forventerer å se i en kampsportaffære fra tidlig 80-tall: fargerike kostymer, folk som kan fly, onde munker, underbuksehumor, fantasivåpen, trolldom og, ikke minst, vegg-til-vegg action. Joda, det ligger en historie i bunnen her. Men for å si det sånn, den kommer ikke nevneverdig i veien for de mange og lange slåsskampene. Etter et attentat som tar livet av alle brødrene hans blir prins Tao Hung (Lung) trent av de Tre Hellige Idiotene (Kwok-Kuen Chan, Hui Huang Lin og Tau Wan Yue) i Shaolin Templet. Som voksen slår han seg sammen med krigeren Wu Tzi-Tai (Yee) for å felle den onde keiseren (Pai) som sto bak drapene. Kynikere vil sikkerhet hevde at spesialeffektene ikke helt klarer å backe de ambisjonene regissør Tang har for prosjektet sitt. Det virkelig gode vaierarbeidet lå fortsatt litt fram i tid. Men jeg velger å se gjennom fingrene med sånne detaljer når energien, og de fysiske ferdighetene til stjernene foran kamera, gir oss såpass mye god underholdning.