• Olsen-banden

  • Olsenbanden

  • Jönssonligan

Olsen-banden

Danmark/1968/Erik Balling/Ove Sprogøe, Morten Grunwald, Poul Bundgaard, Kirsten Walther, Jes Høltsø m. fl.

Høsten 1968 gikk den aller første Olsenbanden-filmen opp på danske kinoer, og historien om forbrytergeniet Egon Olsen (Sprogøe), sjåføren og fikseren Benny Frandsen (Grunwald) og den nervøse altmuligmannen Kjeld Jensen (Bundgaard) ble umiddelbart en stor suksess. Manusforfatterne Henning Bahs og Erik Ballings tilnærmelse var en slags sosialrealistisk krimkomedie hvor småforbryterne fra østkanten hele tiden befant seg i opposisjon til politiet og diverse hvitsnippgangstere. I debuten er tonen litt mer voksen enn den ble etter hvert, og filmen skildrer pornobutikker, prostitusjon og bruk av alkohol med like stor selvfølgelighet som innviklete kupp, bilkjøring og småkjekling medlemmene i mellom. Egon, Benny og Kjeld skal stjele den tyske stauen Keizeroppsatzen rett under nesen på inspektør Mortensen (Peter Steen), men alt går galt da verken Kjelds kone Yvonne (Walther) eller Bennys forlovede Ulla (Lotte Tarp) klarer å konsentrere seg om sine oppgaver. Kuppet Olsenbanden utfører er, i henhold til Egons plan, timet, tilrettelagt og proft gjennomført. Komikken handler mye om biljakter, rask film, at slapstick-komikeren Steen faller og slår seg mye og diverse stereotype framstillinger av øvrighetspersoner. Den kjappe, folkelige og vittige dialogen ble ikke overraskende raskt gjort om til dagligtale i hele Danmark

Olsenbanden - Operasjon Egon

Norge/1969/Knut Bohwim/Arve Opsahl, Carsten Byhring, Sverre Holm, Aud Schønemann, Sverre Wilberg m. fl.

Den første norske filmen om Olsenbanden kom i stand da den danske originalen ikke gjorde det særlig godt på kino. Regissør Knut Bohwim og skuespillerne fra hans siste film, Sus og Dus på byen (Carsten Byhring, Aud Schønemann og Arve Opsahl), fikk da ideen om å lage sin egen versjon. Og "versjon" er det riktige ordet her, for filmen er en rute for rute nyinnspilling av den danske. Noen små forskjeller er det, som at den norske Kjell foretrekker øl og det danske forbildet kaker, og at den danske politiinspektøren som er etter dem er en langt mer fysisk skuespiller enn Sverre Wilberg. Men ellers er det meste helt likt. Dialogen også, selv om den verbale humoren til Egon, Benny og Kjell selvsagt slår bedre an her i landet. Og Ivar Medaas som skyteglad landens sheriff og Kari Diesen som kassadame i pornobutikk danker glatt ut sine sørlige forbilder. Som i den danske er musikken av Bent Fabricius-Bjerre og manus av Henning Bahs og Erik Balling. Fun fact; den danske Egon sier til politiet at han er født 13/3 1925, men den norske er født 13/3 1923.

Olsen-banden på spanden

Danmark/1969/Erik Balling/Ove Sprogøe, Morten Grunwald, Poul Bundgaard, Kirsten Walther, Jes Holtsø m. fl.

Når vi møter våre venner igjen har det åpenbart skjedd mye på østkanten i København. Da vi forlot banden året før hadde Benny både forlovede, leilighet og avkom. Og Kjeld kunne skilte med hele tre barn. Nå er det bare Børge (Holtsø) igjen. Barnevernet? Bordellet i etasje over kafeen til Hansen er også borte. Til gjengjeld har Bennys bror, Dynamitt-Harry, flyttet inn i nabolaget. Og han er en håndfull. Når Egon slipper ut av fengsel denne gang har han blitt resosialisert til et lovlydig liv av sosialarbeideren Bodil Hansen (Ghita Nørby), og snart følger Benny og Kjeld etter. Men da banden blir uskyldig beskyldt for å rane den danske nasjonalbanken for kronjuvelene, må de gjenoppta sine gamle kunster for å renvaske seg. Film nummer to er overveiende morsommere enn den første, og skuespillerne gjør mye mer ut av rollene sine. Allerede aner vi at spesielt Kjeld vil bli en kilde til treffende replikker. "Han var ikke svensk, han var helt alminnelig full!" Figuren Dynamitt-Harry (Preben Kaas) er også et godt tilskudd til familien. En fantastisk biljakt er selvsagt med på plussiden. Og tekstfunksjonen på dvd'en som viser hvor innspillingene har foregått er et must for oss norske turister.

Olsenbanden og Dynamitt-Harry

Norge/1970/Ove Kant/Arve Opsahl, Carsten Byhring, Sverre Holm, Aud Schønemann, Sverre Wilberg m. fl.

Også i Oslo øst har det skjedd ting siden sist. Basse er det eneste barnet som er igjen. Og Dynamitt-Harry har begynt å gjøre strøket utrygt med sine nitroglyserineksperimenter. Også denne gang snakker vi om en nyinnspilling av den danske originalen. Men noen forskjeller er det. Og interessant nok er det den norske som kommer best ut av de scenene som er ulike. Da gutta i Danmark får seg lovlig arbeid er det i en leketøyfabrikk. I den norske derimot får de seg jobb på Schous Bryggerier. Begge ender selvsagt med anarki og til slutt sparken. Men det er helt klart at fjellapene tar den voksne tonen fra film nummer en mer seriøst. Sverre Wilberg virker også å ha litt bedre kontroll på sin versjon av inspektør Hermansen. Biljakten er nok likevel best i den danske versjonen.   

Olsen-banden i Jylland

Danmark/1971/Erik Balling/Ove Sprogøe, Morten Grunwald, Poul Bundgaard, Kirsten Walther, Jes Holtsø m. fl.

Olsen-banden vender tilbake. Og denne gang begir de seg for første gang ut av København. Egon har under tiden i fengsel kjøpt et kart, for en pakke røyk, to pilsner og 2% av utbyttet, og det viser hvor på Jylland det befinner seg en gammel tysk bunker som inneholder en koffert med penger og en kasse med gullbarrer. Men først må de lure de lokale bonderøvene og de to gangsterne som også er ute etter skatten. Mange fans har den tredje filmen i serien som sin personlige favoritt. Og det er i grunnen enkelt å forstå hvorfor. Historien er langt bedre bygd opp denne gang, og humoren er mer med for å understøtte eventyrstemningen. Preben Kaas (som her tar en pause fra Dynamitt-Harry og i stedet spiller den stumme bilbergeren Betterøv) og Peter Steen (tidligere inspektør Mortensen, nå skuddredd løytnant i den lokale militærforlegningen) gir god støtte som vanlig. Karl Stegger som den slu skraphandleren Mads "Femøre" Madsen og Willy Rathnov som den latterlige gangsteren Rico er begge med på å gi filmen mer driv. Dette er forøvrig første gang et pengeskapet av Franz Jäger fra Berlin dukker opp. Kjelds sønn Børge er fortsatt den smarteste i gjengen, og denne gang står han og moren for den beste replikkutvekslingen;

Yvonne: -Hvor har du vært?

Børge: -Jeg har vært kidnappet!

Yvonne: -Det må du da skjønne at du ikke får lov til!

Olsenbanden og Dynamitt-Harry

Norge/1972/Knut Bohwim/Arve Opsahl, Carsten Byhring, Sverre Holm, Aud Schønemann, Pål Johannessen m. fl.

I den norske versjonen av jakten på nazigullet er det en bunkers på sørlandet (filmen er spilt inn i Stavern) som er målet. Og som i originalen går mye av humoren på hvor langt utenfor allfarvei Valborg synes dette "sørlandet" er. "Sørlendinger kan vel være like så gode som oss. Det er ikke deres feil at de bor der de bor". Også Harald Heide Steen jr tar et avbrekk fra Dynamitt-Harry og spiller her Lillegutt, den litt enkle skraphandlerassistenten som simpelten elsker å knuse biler. Per Theodor Haugen tar seg av løytnanten på fortet og Ole-Jørgen Nilsen er den selvhøytidelige gangsteren Ricco. Det mest interessante med Olsenbanden tar gull er kanskje at nå begynner de danske og de norske filmene så smått å skille lag handlingsmessig. En lengre sekvens med et smalsporet tog, og noen scener hvor Kjell får granatsjokk og tror han er diktator, er kuttet ut i den norske. Og der den danske avsluttes med en litt kjedelig biljakt, slår den norske til med Kjell på vannski! Egons utskjellinger av Benny og Kjell begynner nå virkelig å ta form, og er selvsagt med i begge.   

Olsen-bandens store kup

Danmark/1972/Erik Balling/Ove Sprogøe, Morten Grunwald, Poul Bundgaard, Kirsten Walther, Jes Holtsø m. fl.

Det er mye å holde styr på for Olsenbanden denne gang. Børge skal konfirmeres, og Kjeld og Yvonne trenger penger for å imponere slekta. Men uansett hva banden foretar seg, så ligger de rivaliserende skurkene Kongen (Arthur Jensen, som ser ut som en feminin utgave av Arnie Norse) og Knekten (Poul Reichhardt, som spilte politisjefen i de første filmene) og lurer i buskene. I tillegg har inspektør Mortensen bokstavelig talt blitt en ny mann (Jesper Langberg tar en George Lazenby og spiller den koleriske politimannen i 1 film). Humoren i figuren ligger nå tett opptil inspektør Clouseau. Egons kupp denne gang er et storstilt ran av en pengetransport for litt over 4 millioner i brukte sedler. Og de lykkes langt på vei. Men så slår Kongen og Knekten til. Og resten av filmen går med til å skaffe tilbake pengene. Til forskjell fra de norske utgavene så ble de danske Olsenbanden-filmene bare mer og mer påkostet. I denne ser vi det tydeligst i en sekvens hvor Yvonne og Børge skal holde seg i skjul i ei hytte som ligger rett ved rullebanen på Kastrup. For hvert fly som tar av rister huset så voldsomt at svære biter faller av. Før det til slutter ender opp som en stor plankehaug. Kjeld får også denne gang sjokk, og innbiller seg nå at han holder tale i Egons konfirmasjon. Et sangnummer har de også fått plass til, uvisst av hvilke grunner. Ove Verner Hansen gjør forøvrig her sin første rolle i en Olsenbanden-film. Ikke som Bøffen (Biffen), men som kjøpmann.       

Olsen-bandens går amok

Danmark/1973/Erik Balling/Ove Sprogøe, Morten Grunwald, Poul Bundgaard, Kirsten Walther, Jes Holtsø m. fl.

Kjennere av de danske Olsenbanden-filmene kan fortelle at det er her alle brikkene faller på plass for Balling & co. I tillegg til et svært godt manus dramatisk sett har de skrelt bort det som var av god og dårlig slapstick. De har også byttet ut bandens nemesis, inspektør Mortensen, med den konstant deprimerte, men langt mer effektive, inspektør Jensen (Axel Strøbye). Noe som faktisk gir filmen et lite element av fare når det store kuppet skal gjennomføres. Når Egon kommer ut av fengsel denne gang står ikke Benny, Kjeld og Børge der for å ta ham imot. Det gjør derimot en edru Dynamitt-Harry (Preben Kaas), som kan fortelle at broren skal gifte seg, og at han og Kjeld nå har fått seg jobb i den kommende svigerfarens dagligvarehandel. Ærlig arbeid varer selvsagt ikke lenge i Olsenbandens verden, og snart er de i gang med et nytt kupp. Denne gang skal de stjele 6 millioner fra safen til en hvitsnippforbryter, rett før politiet tar ham. Men til det trenger de den gamle Dynamitt-Harry. Og etter en kjøretur i en ølbil er den saken ordnet.  

Olsenbanden og Dynamitt-Harry går amok

Norge/1973/Knut Bohwim/Arve Opsahl, Carsten Byhring, Sverre Holm, Aud Schønemann, Pål Johannessen m. fl.

Aahh! Du er en dumskalle! En titommeltotters dumskalle! En kjempetufs! Ditt erkeidiotiske sprenghettefe! Du kan ingenting, ikke engang koble to ledninger. Du er en dott! En fjott! En bøtteknott! Kløne! Du er en jævla sosialist!      -Egon Olsen

 I den fjerde norske filmen om Olsenbanden tar Bohwim & co en liten avstikker fra de danske. Dette er ikke en nyinnspilling av danskenes nummer fire, men deres femte. Uten at det gjør den helt store forskjellen. Det er allerede nå lett å se at det norske teamet satser litt mer på karakterene og den verbale humoren enn sine danske kollegaer. Det er ingenting i veien med verken scenografien eller actionscenene. Men der de danske filmene er morsomme spenningsfilmer, er de norske mer rene komedier. Noe som kanskje er litt typisk norsk? Dette merkes spesielt i scenen hvor Bennys forlovede (den alltid geniale Elsa Lystad) og faren kommer for å be om pent vær. Dette utvikler seg til et skikkelig sjøslag, hvor skuespillerne (spesielt Aud Schønemann) får vist hvilke komiske talenter de besitter. Hermansen, som i Sverre Wilbergs skikkelse lenge har vært en livstrett og melankolsk figur, er nå helt på linje med sin danske politikollega. Mange vil nok også ha glede av amatøren Per Schreiner som nattevakt. Med sin nasalmonotone stemme er han et kupp for en film som dette. Så kan vi ta debatten om hvem som er den beste Dynamitt-Harry av Kaas og Heide Steen jr senere.

Olsenbanden møter Kongen og Knekten

Norge/1974/Knut Bohwim/Arve Opsahl, Carsten Byhring, Sverre Holm, Aud Schønemann, Pål Johannessen m. fl.

Egon har som vanlig et nytt kupp på gang. Timet og tilrettelagt. Men gang på gang blir de lurt av smågangsterne Kongen (Henki kolstad) og Knekten (Frank Robert). Oskar Steingrimsen, som har skrevet om det danske manuset til norsk, har gjort noen små forandringer. Musikal-delen er enda større her, og noen av birollene har blitt mer framtredende. Per Lekang, for eksempel, får mye mer ut av badevakten som blir fraranet kofferten med pengene enn sin danske kollega. Wenche Steen er også langt å foretrekke som den tause venninnen til Kongen og Knekten, enn Annika Persson fra originalen. Men som alltid er det de gamle veteranene som stjeler showet. Opsahl, Byhring, Holm og Schønemann har rollene sine inne nå. Og med Kolstad og Robert med på laget er det en fryd å se dem i aksjon. Selve kuppet er svært profesjonelt utført (Carsten Byhring på veivals må ses!), og det er jobben med å få utbyttet tilbake fra Kongen og Knekten som opptar det meste av handlingen. Og med dvd-funksjonen som forteller hvor opptakene ble gjort på 70-tallet, blir filmopplevelsen bare enda bedre.     

Olsen-bandens sidste bedrifter

Danmark/1974/Erik Balling/Ove Sprogøe, Morten Grunwald, Poul Bundgaard, Kirsten Walther, Jes Holtsø m. fl.

Dette var opprinnelig ment å være den aller siste danske Olsenbanden-filmen, og den bærer også preg av det. Ikke minst i det uvanlige trekket at gjengen faktisk lykkes med sine planer. Når Egon kommer ut av fengsel denne gang blir han ikke med Kjeld og Benny hjem. Han tar istedet et oppdrag for finansmannen Holm-Hansen (Bjørn Watt-Boolsen). Det ender selvsagt med at Egon blir lurt, og en hevnplan begynner å ta form. Olsen-bandens sidste bedrifter begynner på bandens favorittsted i verden; Mallorca. Og den avsluttes med at de er på vei tilbake dit. Med 100 millioner kroner i koffertene. Og så levde de lykkelige alle sine dager, som det står på rulleteksten. Men det stemte ikke helt, som vi vet. Et siste, men svært viktig, element blir introdusert i denne filmen. Nemlig muskelbunten Biffen (Ove Verner Hansen), som her jobber for Holm-Hansen. Men som etter hvert skal bli en gjennomgangs-nemesis for Egon, Benny og Kjeld. Arve Opsahl, Carsten Byhring og Sverre Holm dukker opp som fulle, norske turister i en scene.

Olsenbandens siste bedrifter 

Norge/1975/Knut Andersen/Arve Opsahl, Carsten Byhring, Sverre Holm, Aud Schønemann, Pål Johannessen m. fl.

Hu er ute etter meg...hun trur jeg er Carsten Byhring.

Med Aud Schønemanns husbond Jan Pande-Rolvsen som Grise-Hansen, Rolf Søder som Rockefeller Holm-Hansen jr., Torgils Moe som Biffen og fru Carsten Byhring som elskovssyk sydenturist må man kunne si at også det som var planlagt som den siste norske Olsenbanden-filmen slår på stortromma. Scenene fra Kanariøyene og Sveits gir det hele luft under vingene. Og Arve Opsahl som den "gale" Egon er det humoristisk format over. Dessverre fikk vi ikke se de tre danske skuespillerne som fulle dansker i Norge. Jeg skal ikke påstå at det er stor forskjell på de filmene Knut Bohwim regisserer, og de Andersen eller Kant står bak. Men det er en forskjell. Så får de lærde diskutere videre. Filmen slutter, uvanlig nok, med at banden faktisk lykkes med et kupp. 

Olsen-banden på sporet

Danmark/1975/Erik Balling/Ove Sprogøe, Morten Grunwald, Poul Bundgaard, Kirsten Walther, Jes Holtsø m. fl.

Å se Olsen-banden på sporet gir litt den samme følelsen som å leke med modelltog. Blandet med minner om da man var på interrail og kom fram til Hovedbanegården i København en varm sommerdag. Handlingen starter akkurat der den sluttet forrige gang. Egon, Kjeld, Benny, Yvonne og Børge nyter livet på Mallorca. Inntil Biffen (Ove Verner Hansen) dukker opp og stjeler alle millionene deres. For å få dem tilbake må de danske statsbaner innvolveres. Og det må kjøres tog. Masse tog. Denne 7. filmen er et must for alle nordmenn som har et forhold til den danske hovedstaden. Og ferier i Danmark generelt. En av de triveligste i hele serien.

-Han er nærmest småfet og alminnelig (Yvonnes beskrivelse av Biffen til politiet).

Olsen-banden ser rødt

Danmark/1976/Erik Balling/Ove Sprogøe, Morten Grunwald, Poul Bundgaard, Kirsten Walther, Jes Holtsø m. fl.

Olsenbandens 8. eventyr er en av de største kinosuksessene i dansk filmhistorie. Og sekvensen fra Det Kongelige Teater, hvor Egon, Benny, Kjeld og Børge bryter seg gjennom veggene til tonene av ouverturen Elverhøj, er kanskje den mest berømte fra noen av filmene. Egon er lurt igjen. Denne gang av en ekte adelsmann - Lensbaron Ulrik Christian Frederik Løvenwold (Bjørn Watt-Boolsen). Banden skulle få 50 000 for å late som de stjeler en verdifull Ming-vase. Men den gang ei.Og atter en gang må gjengen utføre et intrikat kupp for å gjenopprette Egons ære. Gjengangerne Ejner Federspiel (79 år!) og Ove Verner Hansen (som nå spiller baronens sjåfør Fritz), samt Vallø slott og Det Kongelige Teater i København, gir det hele et anstrøk av eleganse. Kuppet er, som vanlig, genialt uttenkt av Erik Balling og Henning Bahs. En bihistorie vedrørende Børges giftemål med verdens mest klønete jente sørger for flere gullkorn fra fader Kjeld; Kvinner er ikke sånn som vi tror. De er ikke sånn som de selv tror en gang.

Olsenbanden for full musikk 

Norge/1976/Knut Bohwim/Arve Opsahl, Carsten Byhring, Sverre Holm, Aud Schønemann, Pål Johannessen m. fl.

Olsenbanden #7 er en svært populær film blant norske fans. Kanskje mest på grunn av den snedige gjenbruken av de fantastiske spesialeffektene fra den danske originalen, men pytt-pytt. Egons lyssky arbeid for en norsk (sic!) baron sender ham rett tilbake i fengsel. Men etter at Valborg har bearbeidet den selvopptatte fengselspsykologen Mathias Gali (den alltid praktfulle Per Lekang), blir sjefen for Olsenbanden frigitt og kan hevne seg på baronen, samt skaffe penger til Basses forestående bryllup. Vallø slott, Egon som blir murt inne av butleren (Dan Fosse) og sjåføren Fritz (Alf Malland) i fangehullet, inspektør Hermansen (Sverre Wilberg) som gir sin assistent Holm (Ulf Wengård) en filosofisk innføring i politiyrket og innbruddet i Nationalteateret til tonene av Elverhøj - alt er med. Men med en norsk vri som gjør filmen uomtvistelig vår. Og Kjell som belærer Basse om kvinner er det humoristiske høydepunktet i hele serien. Dette var siste gang vi så Pål Johannessen som Basse, før han gjorde et lite innhopp i Olsenbandens siste stikk (1999).

Olsen-banden deruda'

Danmark/1976/Erik Balling/Ove Sprogøe, Morten Grunwald, Poul Bundgaard, Kirsten Walther, Ove Verner Hansen m. fl.

-Det er bare fyll og marxisme! (Kjeld snakker med en parkeringsvakt om undgdommen).

Den første Olsen-banden uten Børge er litt mindre i skala enn de tre forutgående. Men den kan skilte med en storveis innbruddssekvens fra den danske avdelingen av Verdensbanken, samt en del nye figurer. Som dataeksperten Georg (Claus Ryskjær), Yvonnes overnervøse nevø. Og Mester Hansen (Paul Hagen), Biffens sjef og en hevngjerrig rival av Egon. Olsen-bandens gamle fiende, Hallandsen (Alf Andersen), er tilbake i byen med en koffert full av svarte penger. Den vil banden slå kloa i. Men takket være Egons glemsomhet, og stadig innblanding fra Mester Hansen og Biffen selvsagt, blir pengene tatt fra dem og plassert i Verdensbanken. For å få tak i dem igjen trenger de hjelp av en dataekspert. En bihistorie hvor Yvonne holder på å ta sertifikat sørger for en sprek biljakt mot slutten. Og Kjeld får her for første gang en hel scene hvor han redder dagen. Ole Ernst kunne ikke være med som inspektør Jensens assistent Holm i denne filmen, og ble erstattet av Dick Kaysø (som nordmenn kjenner fra Krøniken).   

Olsenbanden og Dynamitt-Harry på sporet 

Norge/1977/Knut Bohwim/Arve Opsahl, Carsten Byhring, Sverre Holm, Aud Schønemann, Ove Verner Hansen m. fl.

Jeg ser ingen grunn til å legge skjul på at dette er min absolutte favoritt blant alle Olsenbanden-filmene. Her stemmer alt. Manuset er tett og fint, skuespillerne virker usedvanlig opplagte og balansen mellom humor og action er perfekt. Dette er Ove Verner Hansens første opptreden som Biffen i en norsk film. Og selv om det er litt gjenbruk av scenene hans fra den danske, så er flere av tingene han gjør her faktisk forbedret fra originalen. Et par småting som stikker seg ut er det, som at Egon av en eller annen grunn kaller Benny for Benny Hansen og at Carsten Byhring raper midt i en setning. Men ellers er dette fra øverste hylle. Filmingen har åpenbart foregått en varm og solrik norsk sommer, og det ser ut til å prege alle som er med. Kanskje i enda større grad enn i den danske versjonen, som var så feelgood at det nesten bikket over i turistreklame. Bedre reklame for NSB kan ihvertfall ikke kjøpes for penger. Øyvind Blunck gjør her sin debut som Hermansens plagete assistent Holm. Og de norske krimheltene Helmer og Sigurdsen dukker opp som deltakere på Hermansens skogtur. Det er nesten fristende å bruke klisjeen "skal du bare se 1 Olsenbanden-film, så se denne", men det gjør jeg ikke. Alle må selvsagt se alle. Dette skulle opprinnelig være en direkte oppfølger til Olsenbandens siste bedrifter, men det norske teamet snek av en eller annen grunn Olsenbanden for full musikk i mellom.

Olsenbanden og Data-Harry sprenger verdensbanken 

Norge/1978/Knut Bohwim/Arve Opsahl, Carsten Byhring, Sverre Holm, Aud Schønemann, Ove Verner Hansen m. fl.

Da vi forlot Dynamitt-Harry i forrige film var han både nykter og nybadet. Likevel føles det som et usannsynlig grep at han skulle inneha kvaliteter som gjorde ham i stand til å gå inn i databransjen. Men det er akkurat det de har gjort med ham her - i stedet for å hente inn Valborgs nevø Georg, som i den danske versjonen. Men det funker, og det er vel det viktigste. At Valborg har begynt å ta lappen er også et langt bedre humorgrep i Schønemanns hender enn i Kirsten Walthers. Og med Henki Kolstad som skurken Mester Hansen, Ove Verner Hansen som Biffen, Dan Fosse som aldrende parkeringsvakt og den alltid uovertrufne Arne Aas som sjåførlærer er dette solide saker. Gjernbruken av scener fra originalen når det gjelder selve kuppet er forståelig. De er fortsatt fantastiske. Men når Bohwim slår til med en bedre Mester Hansen, en heftigere biljakt og en morsommere Data-Harry da er vi i hvert fall fornøyde. Daværende finansminister Per Kleppe spiller seg selv, og regissør Bohwim spiller sjåfør med et altfor stort flyttelass på taket.  

Olsen-banden går i krig

Danmark/1978/Erik Balling/Ove Sprogøe, Morten Grunwald, Poul Bundgaard, Kirsten Walther, Ove Verner Hansen m. fl.

Film nummer 10 på 10 år måtte selvsagt feires. Balling og Bahs gjorde det ved å skrive en av de villeste sekvensene i noen Olsenbanden-film noen sinne; Egon, Kjeld og Benny som henger fra viserne på rådhusklokka i København. Bang-Johansen (Bjørn Watt-Boolsen) og hans høyre hånd Biffen er på ferde igjen. Denne gang skal de selge hele Danmark som fornøyelsespark for EU-borgere. Det skal de få 100 millioner tyske mark for, og de pengene ønsker Olsenbanden å slå kloa i. Den nevnte scenen med rådhusklokka ble spilt inn i studio, hvor de faktisk bygde en kopi, og det hele minner mest av alt om noe fra en Harold Lloyd-film. Kjeld bidar denne gang med en bihistorie hvor han er satt på slankekur av Yvonne. Noe som topper seg med en scene hvor han prøver å snike til seg et brett med flymat og ikke klarer å få av plasten rundt. Som en artig vri er det kriminalassist Jensen (Axel Strøbye) som stikker av med alle pengene denne gang. Og avslutningsvis blir Egon ønsket velkommen tilbake til fengslet med hornmusikk og velkomstkomite, som takk for de 10 årene han har vært gjest på statens regning.   

Olsenbanden og Dynamitt-Harry mot nye høyder 

Norge/1979/Knut Bohwim/Arve Opsahl, Carsten Byhring, Sverre Holm, Aud Schønemann, Harald Heide Steen jr m. fl.

Våre norske Olsenbanden-venner feirer sine 10 år og 10 filmer med et godt manus av Sverre Holm og Øyvind Thorsen. Basishistorien er lik den danske, men fornorskingen er nydelig utført. Finansmegler Brock-Larsen (Arne Aas) er villig til å betale Egon, Kjell og Benny 10 millioner tyske mark for forhåndsinformasjon om nye oljeforekomster i Nordsjøen. Men Egon har satt seg litt for godt inn i saken, og Brock-Larsens høyre hånd Roy (Lasse Kolstad) får i oppdrag å rydde ham av veien. Men Kjell og Benny er ikke langt unna, og ved hjelp av Harry (som nå har lært seg å fly helikopter!) redder de sjefen fra å bli sprengt i filler på taket av SAS-hotellet. Ingen Biffen og ingen innklipte danske scener denne gang, men en tur opp i Holmenkollen og et klimaks på toppen av det velkjente hotellet midt i Oslo veier opp for eventuelle savn. Avslutningsvis blir Egon ønsket velkommen tilbake til Botsen med rød løper og jazzorkester. Og Hermansen (Sverre Wilberg) stikker av med alle millionene til slutt.

Olsen-banden overgiver sig aldrig

Danmark/1979/Erik Balling/Ove Sprogøe, Morten Grunwald, Poul Bundgaard, Kirsten Walther, Ove Verner Hansen m. fl.

Etter 10 år med heller mager suksess satser Olsen-banden på å bli lovlydige. Bevæpnet med papirer som viser at selskapet Daninvest koker bøkene vil Egon kjøpe seg aksjemajoriteten i varemagasinet Magasin du Nord. Men Bang-Johansen (Bjørn Watt-Boolsen) og hans assistent Hallandsen (Peter Steen) tar atter en gang innersvingen på forbrytergeniet. Ved hjelp av Bøffen, selvfølgelig. Men Egon Olsen er ikke den som gir opp med det første. Og sammen med Benny og Kjeld utfører han flere geniale brekk for å få fatt i papirene igjen. Det mest spektakulære i selveste EU-hovedkvarteret i Brussel. Men de stjeler også en tank for å komme gjennom politiets sperringer. Og i en scene bruker de en elektrisk legobil for å åpne en dør fra innsiden. Alt til ingen nytte. Det hele avsluttes med at Danmark blir kastet ut av EU, og banden befinner seg igjen på bar bakke. Yvonne og Kjeld strir denne gang med å skaffe babyutstyr før Børge og Fies førstefødte kommer til verden - lille Kjeld. Etter noe som må være verdens lengste graviditet, siden Fie var gravid på slutten av Olsen-banden ser rødt 3 år tidligere. 

Olsenbanden gir seg aldri!

Norge/1979/Knut Bohwim/Arve Opsahl, Carsten Byhring, Sverre Holm, Aud Schønemann, Ove Verner Hansen m. fl.

Tidene forandrer seg og Olsenbanden vil prøve å bli rike på mer eller mindre ærlig arbeid. Ved å legge vantene på det skjulte regnskapet til Team Finans skal de få aksjemajoriteten i Steen & Strøm. Men aksjemegler Bang-Johansen (Per Lillo-Stenberg) og siviløkonom Hallandsen (Ivar Nørve) har andre planer. Og ved litt hjelp av sprengningseksperten Biffen forsøker de å rydde Egon av veien. Men Olsen & co er ikke de som gir seg med det første. Av scenene som stikker seg mest ut denne gang er et innbrudd i Tower of London ved hjelp av en legobil (uten Kjell, da han ikke har pass) og en tur med en tank de har lånt fra forsvaret. Carsten Byhring er av en eller annen grunn lite med de andre ute i felten denne gang. Noe som merkes på dynamikken innad i gruppa. Men bevares, Opsahl og Holm holder det hele i gang så godt de kan. Hermansen (Sverre Wilberg) er heldigvis tilbake fra fisketuren i Canada. Men det må være lov å lure på hva han har brukt alle millionene på. Scenene med Biffen er klipt inn fra den danske originalen.

 

Olsen-bandens flugt over plankeværket

Danmark/1981/Erik Balling/Ove Sprogøe, Morten Grunwald, Poul Bundgaard, Kirsten Walther, Ove Verner Hansen m. fl.

Balling og Bahs gjorde et grundig forarbeid når de skulle avslutte serien om Olsen-banden. Historien var såpass stor at det trengtes 2 filmer for å få den i havn. Og alle de elementene som har gitt de 12 foregående filmene den statusen de har, er på plass. Planen er enkel; banden skal stjele en koffert med 5 millioner fra underdirektør Hallandsen (Holger Juul Hansen), men gang på gang blir de lurt av direktør Bang-Johansens (Bjørn Watt-Boolsen) høyre hånd, Biffen. Hvilket resulterer i to av de mest forseggjorte drapsforsøkene i hele serien; når Biffen prøver å sende Egon gjennom en steinknuser og når Biffen prøver å senke Egon i ei tønne med syre. At Kjeld og Yvonne feirer sølvbryllup, og at Egon tilbyr seg å betale for gildet, legger et ekstra press på forbrytergeniet. Det er opptil flere morsomme stikk til nordmenn i denne filmen, og selveste Hermansen, Sverre Wilberg, spiller full turist på Kastrup. Filmen avsluttes med en beskjed om at fortsettelse følger... 

"Du vet ikke hvordan det er å være gift, du! Å finne seg i alt og alltid ta feil!"      -Kjeld til Egon.

Varning för Jönssonligan

Sverige/1981/Jonas Cornell/Gösta Ekman, Ulf Brunnberg, Nils Brandt, Siw Malmkvist, Jan-Olov Strandberg m. fl.

Den 4. desember 1981 kastet svenskene seg inn i leken. Bevæpnet med manuset til Olsen-bandens sidste bedrifter lagde de sin egen versjon av historien. Blant annet så lykkes de jo med sitt aller første kupp. Egon ble i svensk versjon til Charles-Ingvar "Sickan" Jönsson, spilt av det komiske geniet Gösta Ekman og utstyrt med alpelue, tjukke brilleglass og sigar. Benny ble til Ragnar Vanheden, spilt av Ulf Brunnberg på akkurat samme måte som Morten Grunwald og Sverre Holm framstilte figuren. Sistemann i gjengen er Rocky, spilt av Nils Brandt som noe i nærheten av den danske og den norske Kjell. Siw Malmkvists versjon av Rockys kone, Eivor, har ingenting med verken Yvonne eller Valborg å gjøre. Og Rockys sønn, Bill, blir bare et ansikt i mengden. Politimennene Svensson og Holm (Strandberg og Tomas Norström) virker litt mer kompetente enn sine nordiske kollegaer. Med en komiker som Ekman med på laget er det bare naturlig at humoren står i høysetet her, både den verbale og slapsticken. Og det er virkelig morsomt. Selv om karakterene ikke på langt nær er like gode som i de andre versjonene. Pluss for at de har med sin egen utgave av Biffen, glimrende spilt av Selskapsreisens Weiron Holmberg. Men minus for at de helt og holdent unngår arbeiderklasseaspektet og den stadige øldrikkingen til danskene og nordmennene.

Olsen-bandens over alle bjerge

Danmark/1981/Erik Balling/Ove Sprogøe, Morten Grunwald, Poul Bundgaard, Kirsten Walther, Bjørn Watt-Boolsen m. fl.

Det (foreløpig) siste avsnittet om Olsen-bandens bedrifter begynner med et lite resyme fra forrige film. Og så er de i gang med tre ganske så dristige kupp for å få tak i Bang-Johansens planer for å selge ulovlige våpen til en rekke land verden over. Som Egon sier; "Denne gang jobber vi for verdensfreden!" Og det er et verdig punktum Balling og Bahs serverer oss. For første gang på 13 år får Yvonne bli med ut på oppdrag. Og vi får bli med banden til Paris, hvor de først forsøker å stjele kofferten til Bang-Johansen fra hans loftsleilighet og deretter når han spiser frokost på den berømte restauranten Maxims. Det hele avsluttes med at Benny og Kjeld får tak i utbyttet på 5 millioner og kan feire Kjeld og Yvonnes sølvbryllup med stil, mens Egon havner på 6. avdeling i Vridesløse fengsel. Alt er (nesten) ved det gamle igjen. Snipp, snapp, snute... 

Jönssonligan & Dynamit-Harry

Sverige/1982/Mikael Ekman/Gösta Ekman, Ulf Brunnberg, Nils Brandt, Björn Gustafson, Weiron Holmberg  m. fl.

Jönssonligan vender tilbake, med manuset til Olsen-banden går amok og en ekstra mann på laget. Sickan er ute igjen, men Vanheden og Rocky har blitt lovlydige og er ikke interessert. Det vil si helt til det viser seg at arbeidsgiveren deres, som også er Vanhedens tiltenkte svigerfar (Sten Ardenstam), har mer gjeld enn likvider. Da ser Sickans plan om å tømme Wall-Enbergs (Per Grunden) velfylte safe brått mer innbydende ut. Rockys kone Eivor (Siw Malmkvist) er ikke med denne gang, men sønnen Bill (Peder Ivarsson) har fått en mer framtredende rolle. Gustafson som Dynamit-Harry gjør en fantastisk innsats her. Å komme som tredjemann til en sånn rolle, og så være den morsomste av den, er godt gjort. Politimennene Svensson og Holm har blitt byttet ut med Persson og Gren, og disse to vil være etter banden i alle filmene på 80-tallet. 

Olsenbandens aller siste kupp

Norge/1982/Knut Bohwim/Arve Opsahl, Carsten Byhring, Sverre Holm, Aud Schønemann, Ove Verner Hansen m. fl.

Den norske Olsenbanden holder seg hjemme under sitt aller siste kupp. Men ellers er handlingen den samme som i Olsen-bandens flugt over plankeværket. Med en stor bonus i en svært opplagt Rolv Wesenlund som grisete hotellinspektør. Med Valborg på laget og Carsten Byhring i drag, og det faktum at Olsenbanden faktisk redder verdensfreden og blir belønnet med en siste tur til syden, kunne dette vært et verdig punktum for serien etter 13 år. Men som vi vet hadde Bohwim og co mer på lager.

...men Olsenbanden var ikke død

Norge/1984/Knut Bohwim/Arve Opsahl, Carsten Byhring, Sverre Holm, Aud Schønemann, Ove Verner Hansen m. fl.

Her snakker vi om en ganske unik Olsenbanden-film, all den tid det er et originalt norsk manus og Ove Verner Hansen spiller Biffen i en helnorsk produksjon. Historien begynner med at Biffen stjeler bandens penger i Monte Carlo. Og i mangel av en plan er det Valborgs jobb som renholder på Munch-museet som setter det hele i gang. Hjemme i Norge er det mye innescener, men i tillegg til Monte Carlo er Egon, Kjell, Benny og Valborg en tur i Frankrike for å selge de stjålne maleriene. Og for aller siste gang får vi en skikkelig biljakt mot slutten. Opprinnelig skulle handlingen i ...men Olsenbanden var ikke død foregå på hurtigruta, men det ble det av ukjente grunner ingenting av. Harald Heide-Steen jr. spiller denne gang dirigent for juristkorpset. Og Sverre Wilberg er igjen Hermansen.

Jönssonligan får guldfeber

Sverige/1984/Mikael Ekman/Gösta Ekman, Ulf Brunnberg, Björn Gustafson, Birgitta Andersson, Weiron Holmberg  m. fl.

I svenskenes tredje film om Jönssonligan låner de fra både Olsen-banden går i krig (1978) og Olsen-bandens store kup (1972) på manussiden. Men dette er også siste gang de benytter seg av en av de danske historiene. Nils "Rocky" Brandt har nå forlatt serien, og det er Dynamit-Harry som fungerer som det tredje medlemmet i banden. Han har på sin side fått seg kjæreste, Doris (Andersson), og flyttet inn i et lite hus i en bakgård som ligner litt på de danske og norske østkantstedene hvor Kjeld/Kjell og Yvonne/Valborg holdt til. Kuppet i denne filmen er fiffig utført, men kanskje er alt litt for velkjent for fansen av de andre utgavene til at det kan bli riktig spennende. De tre skuespillerne sørger for at det blir en morsom affære, absolutt, men den mangler det lille ekstra som dytter den oppover på rangstigen. Svenske Biffen (Holmberg) jobber for Wall-Enberg (Per Grunden)som sjåfør denne gang, og har masse å gjøre. Og det er jo alltid et pluss.

Jönssonligan dyker upp igen

Sverige/1986/Mikael Ekman/Gösta Ekman, Ulf Brunnberg, Björn Gustafson, Birgitta Andersson, Per Grunden  m. fl.

I den fjerde filmen har Jönssonligan planer om et kupp mot det svenskeste av alt - Ikea. Det lykkes selvsagt ikke, men de kommer ihvertfall på sporet av en av Wall-Enbergs siste affærer, nemlig å selge datautstyr til Sovjetunionen. Og hvem er vel bedre på å stjele tyvgods enn Sickan, Ragnar og Harry? Manuset er denne gang skrevet av regissøren, Gösta Ekman og Rolf Börjlind, og markerer på en glimrende måte at nå er Jönssonligan helsvensk. Holmberg er ute som Biffen, men Lars Dejert gjør en grei jobb som erstatningen. I tillegg får vi Johannes Brost som skurken Järnarmen, komplett med tenner og en arm av metall. Svenskene fortsetter av en eller annen grunn med å la banden lykkes i nesten hver film, noe som virker mildt sagt underlig.

Jönssonligan på Mallorca

Sverige/1989/Mikael Ekman/Gösta Ekman, Ulf Brunnberg, Björn Gustafson, Birgitta Andersson, Per Grunden  m. fl.

Den femte filmen om Jönssonligan, og Gösta Ekmans siste, er min soleklare favoritt i hele serien. Handlingen foregår nesten utelukkende på Mallorca, og de solrike omgivelsene ser ut til å påvirke både filmteamet og skuespillerne. Tonen er ihvertfall lett og ledig, og både kuppet og vitsene er av høyere kvalitet enn i flere av de tidligere historiene. Margaretha Krook, Dan Ekborg og Kent Andersson bringer med seg litt kvalitet som henholdsvis skurk og politimenn. Og Grunden er sitt vanlige sleske jeg som Wall-Enberg. Selv om manuset også denne gang er av Börjlind og Ekman senior og junior, er åpenbart flere av elementene hentet fra de danske originalene. Hvilket gjør det hele til et verdig punktum for Ekmans involvering i serien. Men som vi vet hadde Brunnberg, Gustafson, Andersson og Grunden mer på lager.

Jönssonligan & den Svarta Diamanten

Sverige/1992/Hans Åke Gabrielsson/Ulf Brunnberg, Björn Gustafson, Birgitta Andersson, Peter Haber, Per Grunden  m. fl.

Før den sjette Jönssonligafilmen starter står det at den er en hyllest til Fritz Lang, Erik Balling og Henning Bahs. Og det merkes ganske fort at regissør og manusforfatter Gabrielsson kan sin filmhistorie. Selv om utgangspunktet er nytt, er selve kuppet hentet fra den aller første Olsen-bandenfilmen og  mye av den videre historien kommer fra Olsen-banden ser rødt. Alt i alt er ...den svarta diamanten så full av referenser til de danske originalene, såvel som Pink Panther-serien til Peter Sellers, at den peker seg ut som en av de absolutt morsomste svenskene lagde. Og det til tross for at et par av ildsjelene (Ekman senior og junior) fra de tidligere filmene hadde trukket seg på dette tidspunktet. Slik at det ble opp til innleid arbeidskraft, nemlig Peter Haber som doktor M. A. Buse, å fungere som leder for banden. Sickan er lagt inn på mentalsykehus, og Wall-Enberg (Grunden) ser ingen annen utvei enn å presse hans psykiater Buse (Haber) til å utføre et kupp etter forbrytergeniets nedskrevne notater. Wall-Enberg og Biffen (nå atter i Weiron Holmbergs skikkelse) vil ha tak i den svarte diamanten som er utstilt i Nasjonalmuseet, men de har selvsagt ingen planer om å betale verken doktoren eller hans kumpaner Vanheden og Harry. Det er mye moro i denne filmen. Og selv om de har forsøkt å distansere seg litt fra de andre Jönssonligafilmene, så framstår denne faktisk som en av de beste. En bihistorie i klassisk Kjeld-ånd har det også blitt plass til, i og med at Dynamit-Harry endelig gifter seg med sin Doris (Andersson) og får en sønn på kjøpet (Elias Ringquist).

Jönssonligans Största Kupp

Sverige/1995/Hans Åke Gabrielsson/Ulf Brunnberg, Björn Gustafson, Birgitta Andersson, Stellan Skarsgård, Per Grunden  m. fl.

Gabrielssons andre Jönssonligafilm følger opp i samme stil som den første. Det vil si hyppige lån fra de danske originalene og flere gode ideer fra andre krimkomedier. Skeptikere vil kanskje si at dette ikke lenger har noe med Olsen-banden å gjøre, men der er jeg ikke enig. Faktisk er det vel så mye ved disse to Ekman-løse filmene som minner om Balling og Bahs kreasjon som i de fem tidligere basert på deres manus. Og Gabrielsson har skjønt hvor Erik Balling kom fra og tar krimdelen av historien på alvor. Vanheden og Harry forsøker å befri doktor Buse fra fengsel, men får i stedet med seg den kleptomane sikkerhetssjefen Herman Melvin (Skarsgård). Han har Sickans planer for et kupp mot statens pengetrykkeri skrevet ned på ryggen, men ved en feil er det polske penger ligaen får tak i. Og dermed bærer det avgårde til Warsawa. Hvor de ikke bare støter på den øst-europeiske mafiaen, men også Wall-Enberg (Grunden), Biffen (Holmberg) og tre svenske politimenn. For de med interesse for svensk film er det selvsagt interessant å se to blad Hamilton (Skarsgård og Haber, for de uninnvidde) spille komedie sammen. Men komiprisen i denne syvende filmen går nok likevel til Gösta Bredefeldts ubetalelige portrett av den polske politisjefen. Og den avsluttende bil-/motorsykkeljakten er rett og slett briljant.

Olsen-bandens sidste stik

Danmark/1998/Morten Arnfred, Tom Hedegaard/Ove Sprogøe, Morten Grunwald, Poul Bundgaard, Kirsten Walther, Ove Verner Hansen m. fl.

I ettertid har Erik Balling gått ut offentlig og sagt at Olsen-bandens sidste stik aldri skulle vært laget. Og da tenkte han nok ikke bare på det faktum at både Poul Bundgaard og Tom Hedegaard døde under innspillingen. Men også at filmen rett og slett ikke har den gode, gamle Olsenbanden-følelsen. Joda, det er litt nostalgisk å se de gamle skuespillerne sammen igjen. Men verken handlingen, humoren eller skuespillerinnsatsene står seg mot de gamle filmene. Den hører selvsagt med i kanonen, men dessverre mest som en påminnelse om hvor genial serien var på 60-, 70- og 80-tallet. Selv om han var for syk til å regissere filmen, kan Balling (og Henning Bahs) sees som statist i en kort scene. Og Biffen er med! Det kan selvsagt aldri bli feil.

Olsenbandens siste stikk

Norge/1999/Knut Bohwim/Arve Opsahl, Sverre Holm, Aud Schønemann, Harald Heide Steen jr, Nils Ole Oftebro m. fl.

Det norske gjensynet med Egon, Benny og...vel, Valborg er langt mer kjærkomment enn det danske, egentlig. Her hjemme var Bohwim fortsatt med på laget, og sørget for at filmen ikke skilte seg såå mye ut i fra de tidligere. Kjell (Carsten Byhring døde i 1990) blir erstattet av Valborg og Dynamitt-Harry, men ellers er dynamikken mer eller mindre den samme. Og resten av skuespillerne gjør en mye bedre jobb enn i det danske forbildet. Kuppet er også langt bedre gjennomført her. Et verdig punktum for en seiglivet serie. Og for første gang i historien vanket det god kritikk fra avisene. Jeg tror Dagbladet faktisk ga den en seks'er på terningen. 

Jönssonligan Spelar Högt

Sverige/2000/Tomas Ryberger/Ulf Brunnberg, Björn Gustafson, Birgitta Andersson, Johan Ulveson, Per Grunden  m. fl.

Fem år etter den forrige vender også Jönssonligan tilbake for et siste kupp. Denne gang med en teater- og TV-regissør i sjefsstolen, manus av Dynamit-Harry selv og Johan Ulveson som Sickans yngre bror Sven-Ingvar som hjernen bak kuppet. Det hele foregår i et stille og rolig tempo, med hovedfokus på selve utførelsen av kuppet og med Johan Rabeus' mafiasjef som hovedkilde til komikken. Alle de gamle ansiktene er fortsatt med, inklusive Wall-Enberg og Biffen. Men de får liksom ingenting å spille på. Brunnberg virker sliten og lei, og Andersson gjør Doris så dum at ingenting fungerer. De eneste som fyrer på flere sylindre er Ulveson som den anale sjefen og Gustafsson som den konstant øltørste dynamitteksperten. Men det holder jo ikke til en hel film.    

Og dett var dett. 36 Olsen- og Jönssonligan-filmer. For voksne, vel og merke. I tillegg har det fra 1999 og fram til i dag blitt laget 14 danske, norske og svenske filmer og TV-serier for barn, hvorav de to danske animasjonsfilmene Olsen-banden på de bonede gulve (2010) og Olsen Banden på dybt vand (2013) nok er de eneste jeg vil anbefale for voksne. I Sverige holder de forresten på med en oppdatering av Jönssonligan, hvor de skal plassere Sickan, Vanheden, Rocky og Harry i en mer realistisk setting. Høres spennende ut.