Polisen i Strömstad

Polisen som vägrade svara

Sverige/1982/Arne Lifmark/Per Oscarsson, Evert Lindkvist, Alf Nilsson, Stefan Ljungquist, Vibeke Nielsen m. fl.

Selv om dette er mer et ensemble-krimdrama, kan det være nærliggende å sammenligne Polisen i Strömstad med vår egen TV-serie Helmer og Sigurdson. Det er tilsynelatende rimelige produksjoner, med stor vekt på dialog og historiefortelling, framfor fysisk action og spesialeffekter. Men hele tiden spennende fortalt og spilt. Her i første sesong står politisjef Gustav Jörgensson (Oscarsson), inspektør Nils Gryt (Lindkvist), inspektør Bo Kronborg (Nilsson) og konstabel Evald Larsson (Ljungquist) overfor et bankran som utvikler seg til gisseldrama. De tre ranerne (Ove Tjernberg, Lars-Erik Berenett og Olle Ljungberg) er profesjonelle og nekter å tro at en politisjef i en småby som Strömstad kan yte nevneverdig motstand. Men der tar de skammelig feil. Per Oscarsson står ikke overraskende som en klippe i sentrum for denne serien. Ikke til forkleinelse for de andre skuespillerne, men det er hans fakter, manerer og stil som hever serien over det å være bare atter en TV-krim. Det er selvsagt ekstra artig for oss som er kjent i Strömstad å se bildene fra byen og omegnen. Og småbylivet har alltid sin sjarm når det blir skildret på film eller TV. Men ideen bak, at politiet rett og slett nekter å snakke med gisseltakerne, og løsningen på det hele, har noe storslagent ved seg som ikke hadde vært av veien i en harkokt serie fra New York eller Los Angeles. Det hjelper selvsagt også på at de tre ranerne blir spilt svært så overbevisende av machoskuespillere som Berenett (senere kjent som "Hassel"), Tjernberg og Ljungberg. Så får vi heller bære over med et fryktelig soundtrack og at comic relief Ljungberg ikke alltid er så morsom som regissøren later til å tro. 

Polisen som vägrade ge upp

Sverige/1984/Arne Lifmark/Per Oscarsson, Evert Lindkvist, Alf Nilsson, Stefan Ljungquist, Sonny Johnson m. fl.

Før sesong 2 av Polisen i Strömstad er det åpenbart foretatt noen justeringer både foran og bak kamera. Både foto og regi er mer beslektet med filmens enn TV-teaterets verden, skuespillerne virker mer bekveme i sine respektive roller og Strömstads turistforening får nå god sommerlig hjelp i promoteringen av den ferieperlen byen vitterlig er for både svensker og nordmenn. Musikken er like fæl, men det får ikke hjelpe. Bonden Tore Spjut (Hans Wigren) dreper kona Birgit (Kerstin Tidelius) under en krangel, og skjuler liket. Lenge ser det ut til at han og elskerinnen Rita Benjaminson (Viveka Seldahl) skal slippe unna med udåden. Men naboen Valfrid Hult (Tord Peterson) vet hva som har skjedd, og begynner å presse de to. Fokuset er ikke så stort på Oscarssons politisjef denne gang. Noe som gir Lindkvist og Nilsson mer å spille på. Særlig sistnevntes Bo Kronborg har potensiale til å være en litt røffere og handlekraftig snushane enn sine to kollegaer. I episode 3 blir han blant annet sendt til Mykonos for å etterforske forsvinningssaken de holder på med, og gode location-opptak sørger for å gi både rollefiguren og serien en ekstra snert. Det samme kan vi på en måte si om scenene i og rundt stripteasebula "Hvita Kaninen", hvor Rita jobber. De sørger i hvert fall for fin nostalgi for dem som måtte savne "Hönan Agda". Larsons eskapader blir holdt mer i tømmene denne gang. Og en av historiene hans, hvor han har en affære med rikspolissjefens kone i Stockholm, og ender i basketak med dennes livvakter, er faktisk ganske vellykket. Sonny Johnsons betjent Blom har fått litt mer å gjøre, i tillegg til å ha skiftet navn til Krohn. Han er i utgangspunktet sarkastisk innstilt til Larsons innsatser. Men litt senere følger han gjerne med og tar et jern midt i arbeidstida, så det stikker åpenbart ikke såå dypt. Ellers er denne sesongen nærmest som et oppslagsverk over hvem som er hvem i Änglagård-filmene til Colin Nutley.

Polisen som vägrade ta semester

Sverige/1988/Arne Lifmark/Per Oscarsson, Evert Lindkvist, Alf Nilsson, Stefan Ljungquist, Sonny Johnson m. fl.

Det er sommer i Strömstad og turistene strømmer til byen fra fjern og nær. Våre venner på politistasjonen i svingen ved fisketorget forteller hverandre i ett sett at de har mye å gjøre, men for oss som ser på virker ikke hverdagen så veldig mye mer hektisk enn da vi besøkte dem 4 år tidligere. Men noen forandringer er det , både på manussiden og foran kamera. Jørgensson, som vi trodde var blitt enkemann i forrige sesong, har nå fått kona tilbake. Vi ser henne aldri, men hun er visst der et sted. Gryt har fått ny tupe, Krohn heter av en eller annen grunn Grahn denne gang og Kronborg røyker nå så mye at vi nærmest kan se at han blir gulere for hver scene. Musikken har blitt litt bedre siden sist, men striptease-saksofonen som høres over annenhvert bilde gir det hele en litt sleazy tone som vi får anta ikke var tilsiktet. Dialogen er overveiende mer humoristisk nå, noe som gjør Larsons bravader ørlite grann mer tolerable. Men det er fortsatt vanskelig å svelge at mannen skal være en damemagnet av rang. Det går en seriemorder løs i Strömstad og Jörgensson (Oscarsson), Gryt (Lindkvist) og Kronborg (Nilsson) har sin fulle hyre med å finne ut hvem av de 40 000 tilreisende turistene som kan tenkes å stå bak drapene på de unge jentene. Etterforskningen fører Kronborg til vestlandet i Norge, hvor et av ofrene kom fra. Der møter han blandt andre Anne Marie Ottersen som bisk og litt uptight mor og utleier av fiskehytter. Det er en fin spenningskurve i denne tredje sesongen, og det er lett å forstå hvorfor dette ble en seerfavoritt på 80- og 90-tallet. Kudos til frokost-TV verten Per Ragnar som stiller opp som superekkel voldtekstmann, og til hele denne generasjonen av skuespillere som måtte kle seg i datidens fryktelige mote.

Polisen och domarmordet

Sverige/1993/Arne Lifmark/Per Oscarsson, Evert Lindkvist, Alf Nilsson, Stefan Ljungquist, Sonny Johnson m. fl.

Polisen och pyromanen

Sverige/1982/Arne Lifmark/Per Oscarsson, Evert Lindkvist, Alf Nilsson, Stefan Ljungquist, Sonny Johnson m. fl.