Bruce Lee

1940 - 1973

Game of Death

USA, Hong Kong/1978/Robert Clouse/Bruce Lee, Colleen Camp, Gig Young, Dean Jagger, Robert Wall m. fl.
Bruce Lee hadde cirka 30 minutter ferdig til denne filmen da han døde tragisk i 1973 (de bruker omtrent 15 her), og for å tilfredsstille et umettelig marked filmet Robert (Enter the Dragon) Clouse det som trengtes av ekstra materiale for å få en hel spillefilm ut av det. Ingen av de to stand in'ene han brukte lignet det minste på Lee (og han gjør det bare verre ved å stadig klippe inn arkivbilder av Bruce selv), men de kunne i det minste slåss godt nok til at det ble en brukbar film av det til slutt. Skuespilleren Billy Lo blir truet av mafiaen, og later som om han er død for å kunne ta dem en etter en. I mangel av legenden selv har Clouse fylt opp Game of Death med gode skuespillere og kjente kampsportutøvere, og scenen med Lees gamle kompis Robert Wall er absolutt et av høydepunktene før Bruce selv kommer inn og kjemper mot 2,18 meter høye Kareem Abdul-Jabbar på slutten. Opprinnelig var det ment at både George Lazenby og Chuck Norris skulle være med, men ingen av dem dukket opp da filmen hadde premiere seks år etter Lees død.
  

Enter the Dragon

Hong Kong-USA/1973/Robert Clouse/Bruce Lee, John Saxon, Jim Kelly, Ahna Capri, Shih Kien m. fl.

Navnet "Bruce Lee" - og ikke minst plakaten hvor han poserer med blodstriper på mage og skulder - er en stor del av populærkulturen verden over. Folk har plakater på veggen, nesten uten å vite hvem han var. Og det er ene og alene takket være denne filmen. Vi forståsegpåere kan hevde at den 2. og 3. filmen hans kanskje har mer for seg, til vi blir blå i de små ansiktene våres. Det er bare denne 4. (og siste) som holder, kommersielt og kvalitetsmessig, som underholdning og inngangsbillett for kommende generasjoner. Historien er såre enkel, og at den minner om noe fra en James Bond-film gjør selvsagt ingenting; Kampsporteksperten Lee (Lee, selvsagt) blir hyret av britisk etterretning til å spionere på narkotikabaronen Han (Kien). Som seg hjør og bør en mann i hans posisjon ligger nemlig ikke Han lavt i terrenget. Neida, i tillegg til å selge heroin i stor stil arrangerer han kampsportturneringer for hundrevis av deltakere. Ingen av dem er selvsagt bedre enn Bruce, men for å virkelig trekke kinopublikummet får vi i tillegg en amerikansk b-skuespiller med stigende kultstatus (Saxon) og en blacksploitation-helt med potensiell stjernestatus (Kelly). Actionscenene er bl. a. koreografert av en ung Sammo Hung og en ditto Jackie Chan, og Lee bruker i noen mer hårreisende scener Yuen Biao som stand inn. Så om noen skulle være i tvil, dette er the real shit!

 

The Way of the Dragon

Hong Kong/1972/Bruce Lee/Bruce Lee, Chuck Norris, Nora Miao, Robert Wall, Ping Ou Wei m. fl.

Etter suksessen med de to første filmene, syntes Bruce det var på tide å skrive manus, regissere, koreografere og selvsagt spille i sin tredje film. Skulle noen finne på å spørre meg, så vil jeg si at mye tyder på at mister Lee mente han hadde en skuespiller innabords som måtte få komme ut - og da gjerne som komiker. Mye av spilletiden i The Way of the Dragon går i hvert fall med til noen humorscener som ikke akkurat er gull, for å si det sånn. Derimot er han flink med bilder, og de mange scenene fra Roma er flotte å se på. Og når det gjelder kampscenene, så er de noen av de beste han har festet til film. Tang Lung (Lee) blir sendt til Roma av onkelen  for å hjelpe familien sin som blir presset av mafiaen til å selge restauranten. Og hvilket oppsett kunne vært bedre for å banke livskiten ut av en rekke europeiske stuntmenn - og koreanske Ing-Sik Whang som japansk karatemestergangster, Robert Wall som ditto amerikansk og selveste Chuck Norris som Walls læremester, Colt. Og ser vi bort fra populærkulturlegenden Enter the Dragon, så er det nok kampen mellom Brue og Chuck i Colosseum som de fleste forbinder med fenomenet Bruce Lee. Denne filmen ble utgitt etter Enter... i USA, og ble da kalt Return of the Dragon. Tipper det var endel amerikansk ungdom som vred på seg i kinosetene de 32 minuttene det tar før Bruce begynner å vise sine kampsportkunster. Men derifra og ut er det full pupp. Og apropos det siste, regissør Lee har åpenbart lært et og annet av Wei Lo, for han mener tydeligvis at det liver opp med litt toppløse damer her og der. Italienske, ikke kinesiske selvsagt...

Fist of Fury

Hong Kong/1972/Wei Lo/Bruce Lee, Nora Miao, James Tien, Maria Yi, Robert Baker m. fl.

På en måte går det an å sammenligne oppstarten til Bruce Lee med Clint Eastwood og Mel Gibson i og med at de alle ble kjente nærmest over natten med en ny type actionhelt. Og som tilfellet var med Mannen Uten Navn og Mad Max er det en markant forandring fra den første til den andre filmen. Budsjettet er større, historien mer original og actionscenene er langt bedre. Denne gang går det ikke mer enn 15 minutter før Bruce er i sving, og denne gang har han koreografert kampene selv. Noe som gir et helt annet resultat enn forrige gang. Chen Zhen (Lee) kommer tilbake til Shanghai til sin læremesters begravelse. Men raskt viser det seg at zifuens død ikke skyldtes naturlige årsaker. Det var den japanske karateskolen som sto bak. Noe som gir Chen grunn til å banke opp 40-50 mann, og samtidig vise verden at kinesisk kung fu er langt bedre enn karate. Bruce Lee mislikte sterkt raseaspektet i filmen (det er nå med i omtrent annenhver kung fu-film som kommer fra Kina) og brøt samarbeidet med regissør Lo før sin neste film. Historien i Fist of Fury skal være basert på en sann historie, og har med hell blitt brukt i flere filmer siden 1972, ikke minst i Jet Lis legendariske Fist of Legend (1994). Følger man nøye med kan man kanskje få med seg at det er en  ung Jackie Chan som er stuntmann i et par fantastiske scener. Dette er en virkelig höjdare i Bruce Lees filmkatalog. 

The Big Boss

Hong Kong/1971/Wei Lo/Bruce Lee, Maria Yi, James Tien, Marilyn Bautista, Ying-Chieh Han m. fl. 

Legenden sier at Bruce Lee kontaktet Raymond Chow i filmselskapet Golden Harvest og spurte om film nummer 1 i Hong kong på det tidspunktet var det beste de kunne få til. Og da Chow innrømmet at det var tilfelle, så sa Lee at han kunne gjøre det bedre. Resultatet av det første samarbeidet var The Big Boss, en litt amatørmessig, ofte veldig voldsom, men sjarmerende kung fu-film. Og Bruce' magi var der fra første sekund. Eller rettere sagt, fra midtveis i filmen. De første 45 minuttene har nemlig James Tien hovedrollen, og Bruce står for det meste å ser på. Cheng Chao-an (Lee) har flyttet til venner i Thailand for å jobbe på en isfabrikk. Vel framme oppdager han raskt at det foregår noe på fabrikken på kveldstid som ikke tåler dagen lys. Og da arbeidslederen Hsiu Chien (Tien) og flere andre blir drept av fabrikkeierens menn, er saken biff. Her må det slås og sparkes til rettferdighet er oppnådd. Dette er som sagt en litt sjanglete og amatørmessig film. Og flere innslag, som et langtrukkent besøk på et bordell, virker bare hemmende på actiondelen. Men når Lee endelig får kommet igang, da blir det fart i sakene. Og tydelig for hele verden at en ny stjerne har ankommet.