Scott Adkins

Boyka: Undisputed

Bulgaria-USA/2016/Todor Chapkanov/Scott Adkins, Teodora DuhovnikovaAlon Aboutboul, Julian Vergov, Brahim Achabbakhe m. fl.

-I've come here to save myself

I den fjerde Undisputed-filmen - den tredje med Adkins som Boyka - utvides lerretet en smule. Det er ikke kun en arenafilm, det er plass til noe mer action utenfor ringen også. Om det går an å si noe sånt om en franchise som dette, så ER Adkins Boyka nå. Den fremste, vestlige martial arts-skuespilleren i våre dager er nå en like fullendt utøver som Yuri Boyka hele tiden hevder han er. Når vi møter vår mann(Adkins) igjen holder han på med undergrunnskamper i Ukraina. Men skjebnen vil ha det til at han tar livet av en mann i ringen, og det er ikke lett å bære for en gudfryktig mann som Boyka. Han oppsøker enken i Russland, og får greie på at hun og eksmannen har gjeld til den lokale gangsteren (Aboutboul). Som bot tar Yuri over gjelda og lover å gå tre kamper for mafiaen. Men vil de holde ord? Isaac Florentine fungerer kun som produsent denne gang, men koreografien og kameraføringene holder likevel et såpass høyt nivå under Chapkanovs regi at dette er en sterk konkurrent til Undisputed III. Bulgaria er som vanlig stand in for Russland. Og når noen scener fra fengselet i film nummer 2 og 3 dukker opp, gripes vi nesten av nostalgi. 2,04 meter høye Martyn Ford debuterer her som monsteret Koshmar. 

Hard Target 2

USA/2016/Roel Reine/Scott Adkins, Amarin Cholvibul, Robert Knepper, Rhona Mitra, Temuera Morrison  m. fl.

Det å følge opp John Woos Hard Target (1993) burde mildt sagt være skremmende for enhver regissør. Men oppfølger-spesialisten Roel Reine (The Marine 2, Death Race 2 og 3, The Scorpion King 3 osv, osv...) ser ut til å ha skjønt akkurat hva vi vil ha ut av en film som dette. Og hvordan han kan få det til uten å ustanselig bli sammenlignet med mesteren. I den grad det er mulig i denne sjangeren. MMA-stjernen Wes Baylor dreper ved et uhell sin beste venn i ringen, og ender opp i Thailand som alkoholisert street fighter. Snart havner han i klørne på Aldrich (Knepper) og Madden (Morrison) som lurer ham med på et spill hvor rike drittsekker jakter på mennesker i den Myanmarske jungelen. Klarer han å komme seg i sikkerhet i Thailand vinner han 1 million dollar. Det er en fin samling milliardær-sosiopater som er skramlet sammen for å gjøre livet surt for Baylor. Øverst på pallen står likevel Rhona Mitra, som virkelig får vist at hun er sterkt undervurdert som skurkete actionutøver. Knepper og Morrison er kanskje litt for like Lance Henriksen og Arnold Vosloo for å sette de helt store sporene etter seg, men de fungerer og er passelig ekle de også. Den som derimot får satt spor etter seg her, det er Adkins. De som husker helt tilbake til 2012 vil kanskje erindre at Adkins spilte Van Dammes høyre hånd i The Expendables 2. All ære til den belgiske kaninen, men Wes Baylor hadde knust Chance Boudreaux!     

Zero Tolerance

Thailand/2015/Wych Kaosayananda/Dustin Nguyen, Sahajak Boonthanakit, Scott Adkins, Gary Daniels, Prinya Intachai m. fl.

Adkins i skurkeform. Ingen stor rolle, heller. Men manusforfatter og regissør Kaosayananda forer ham med nok dramatikk til at det blir en viktig figur i det store bildet. Og i en actionfilm som har baller nok til å ha med selveste Gary Daniels, uten å bruke ham i kamp, eksisterer det neppe noen regel som sier at en fighter av Adkins' klasse må vise oss alle triksene sine. Han har riktig nok et lite oppgjør med helten mot slutten, men det er så åpenbart at han holder igjen 80%, at det nesten ikke teller. Da Johnnys (Nguyen) datter blir funnet drept, setter han og kompisen Peter (Boonthanakit) seg fore å finne den skyldige - koste hva det koste vil. Heldigvis er de begge tidligere CIA/Black ops-agenter, så de vet hva som kreves. Det er en veldig seriøs tone som ligger under i Zero Tolerance. Den tar opp problemene med slavehandel og prostitusjon på en måte som presser oss som ser på til å ta et standpunkt. At de så bruker en Taken-holdning til hvordan det skal løses, er jo fordi dette først og fremst er en actionfilm. Og det er ikke få halliker og horekunder som blir tatt av dage når Johnny og Peter setter igang. Vietnamesiske Nguyen og Thailandske Boonthanakit er begge vokst opp i USA, så for en gangs skyld er det helt greit at det meste av dialogen foregår på engelsk. Minus for å sløse bort en god fighter som Kane Kosugi i en blink så er han borte-rolle.

Green Street 3: Never Back Down

England/2013/James Nunn/Scott Adkins, Kacey Clarke, Joey Ansah, Jack Doolan, Josh Myers m. fl.

Her er Adkins tilbake i England, nærmere bestemt Brentford i London. Hvor han hører hjemme. Den russiske Boyka-dialekten hans er god, men cockney-engelsk har litt mer swung over seg. "Slags". Green Street 3 har veldig lite å gjøre med de to første filmene i serien. Det er en unik historie, modelert til å passe herr Adkins' talenter som hånd i hanske. Den yngre broren til Danny (Adkins), den tidligere lederen av GSE, supportergjengen til West Ham, blir drept i et gateslagsmål. Danny bestemmer seg da for å flytte hjem igjen og etterforske saken på egenhånd. Som i de fleste martial arts-filmer må Danny og hans med-hooligans gå en rekke kamper før de kommer til den store finalen. Premissset her er at fotballsupporterne i England ikke slåss på gata lenger, men møtes til kamp på hemmelige arenaer. Og de som er kjent med sjangeren, vet da at det betyr mange treningsmontasjer og slåsskamper hvor gutta vinner og taper - før de er blitt gode nok til å nå toppen. Og ta seg av de som drepte broren. Høydepunktet er Adkins' kamp mot 1,98 høye Spencer Wilding, mannen som spilte Darth Vader i Rogue One. Ellers er det godt å se Adkins drikke øl, synge fotballsanger og ha en liten romanse.  

Undisputed III: Redemption

USA/2013/Isaac Florentine/Scott Adkins, Mykel Shannon Jenkins, Mark Ivanir, Marko Zaror, Hristo Shopov m. fl.

Boyka er tilbake! Og det med den (fortsatt) beste filmen i serien. Koreografien til Larnell Stovall, stuntsene og filmingen er etter min mening bedre enn i noen av de andre bidragene i serien, og Adkins har godt nok grep på figuren Boyka til å få fram den forandringen som foregår i ham. Ikke at historien er veldig viktig i en arenafilm som dette. Vi er tilbake i det helveteshullet i Russland som skal være Boykas hjem i 15 år til. Vår mann sliter veldig med kneet etter gjennomgangen det fikk av Michael Jai White i film nummer to. Og av en eller annen grunn som bare filosofer med mastergrad på actionfilmlogikk forstår, så skjønner han at hans mentale og fysiske redning er å komme seg opp i ringen igjen. Og resten er såkalt historie. Men selv om Florentine og Adkins serverer oss de tradisjonelle ingrediensene - trening, vennskap med en utøver som får bank av skurken, slå opp gammel skade og til slutt vinne mot alle odds - så virker det aldri utdatert. Adkins er i sitt livs form, og Zaror er en så formidabel skurk, at det faktisk blir spennende. I tillegg til å se jævlig imponerende ut. En höjdare i vår manns karriere.

Undisputed II: Last Man Standing

USA/2006/Isaac Florentine/Michael Jai White, Scott Adkins, Ben Cross, Eli Danker, Mark Ivanir m. fl.

Vi har mye å takke actionfilm-guruen Isaac Florentine for. At han lagde en oppfølger til Walter Hills Undisputed (2002), hvor han gjorde "skurken" til "helten", byttet boksing med MMA og overgikk originalen, det er en ting. Men genistreken hans er at han i samme slengen ga oss rollefiguren Yuri Boyka og sden engelske kickbokseren Scott Adkins. All ære til Michael Jai White, men Boyka stjeler det som er å stjele av scener. George "Iceman" Chambers (White, spilt av Ving Rhames i den første filmen) blir uskyldig fengslet i Russland for dopinnehav. Planen til mafiaen er at Chambers skal by fengselets regjerende mester, Yuri Boyka (Adkins) på nok motstand at gamblingen skal ta seg opp. Det er mye og bra martial arts i Undisputed II, og til å være såpass store er både Jai White og Adkins imponerende spretne. Innspillingen foregikk bl. a. i Vratsa fengsel i Bulgaria, og det er lett å skjønne at folk er villige til å gjøre ganske mye for å slippe ut fra et sånt helveteshull. Florentine har siden 2004 stått bak ytterligere 5 Adkins-filmer, og vi har nå kommet til det punktet hvor en Florentine-film uten Adkins vil virke ganske poengløs. Boyka på sin side dukker opp i to filmer til. Og vi kan vel trygt si at de inneholder noe av det beste arbeidet Adkins har prestert.