r

The War of the Roses

USA/1989/Danny DeVito/Michael Douglas, Kathleen Turner, Danny DeVito, Marianne Sagebrecht, Sean Astin m. fl.

-When I watch you eat. When I see you asleep. When I look at you lately, I just want to smash your face in.

r

The Two Jakes

USA/1990/Jack Nicholson/Jack Nicholson, Meg Tilly, Harvey Keitel, Madeline Stowe, Eli Wallach m. fl.

-What I do for a living may not be very reputable... but I am. In this town I'm the leper with the most fingers.

Å lage en oppfølger til en av filmhistoriens største film noir-suksesser må ha vært en skremmende oppgave for alle de involverte. Og Chinatown 2, eller The Two Jakes, hadde også en trøblete start. Men vi skal ikke mange minuttene inn i historien før vi skjønner at dette i høyeste grad er en verdig fortsetning av beretningen om privatdetektiv Jake Gittes liv og virke i Los Angeles. 11 år har gått siden hendelsene i Chinatown, og Jake Gittes (Nicholson) er lederen for et av de best betalte detektivfirmaene i LA. Da deres siste sak, som inneholder både svindel, drap og utpressing, viser seg å ha forgreininger til den opprivende saken før krigen, setter det både sjefens integritet og generelle psyke på en hard prøve. Nicholson, Joe Mantell, James Hong og Perry Lopez gjentar alle sine respektive roller fra Roman Polanskis mesterverk, men får i tillegg eksellent støtte fra Keitel, Tilly, Wallach og Stowe. Nicholson står selv for regien, og det må sies at han har et usedvanlig godt øye for bilder. I tillegg har han sjelden sett kulere ut. Forfatteren Robert Towne så i utgangspunktet denne historien som den 2. i en trilogi, men den manglende suksessen sørget for at det aldri ble noen 3. film. En ukreditert Tom Waits spiller slesk politietterforsker. Faye Dunaways stemme er å høre i en av scenene.  

p

Rage at Dawn

USA/1955/Tim Whelan/Randolph Scott, Forrest Tucker, Mala Powers, J. Carrol Naish, Edgar Buchanan m. fl.

Filmer basert på virkelige hendelser sliter ofte med å finne skjæringspunktet mellom hva som er sant og hva som er interessant. Rage at Dawn er intet unntak. Men siden vi snakker om en western, så kan regissøren alltids slenge inn litt skyting og ridning og slåssing for piffe opp historien. Ifølge legenden var Reno-brødrene de aller første lovløse som ble legendariske etter den amerikanske borgerkrigen. Ja, faktisk ble de på et vis forbilder for senere gjenger som Younger, James og Dalton. Til tross for at deres endelikt heller burde vært brukt til skrekk og advarsel. Brødrene Reno (Tucker, Naish og Myron Healey m. fl.) lever av å rane banker, og har både sheriffen, dommeren og påtalemyndighetene i hjembyen på sin side. Men de lar seg alle lure, da undercover-agenten James Barlow (Scott) kommer til byen. Vår mann Randolph er i det litt mer muntre hjørnet denne gang, og det som i utgangspunktet kunne vært en dyster gjenfortelling av saken blir fort en lettbeint actionhistorie. Interessant faktum: Året etter spilte Elvis den eneste ærlige Reno-broren, Clint, i Robert D. Webbs Love Me Tender  

r

Jewel of the Nile

USA/1985/Lewis Teague/Michael Douglas, Kathleen Turner, Danny DeVito, Spyros Fokas, Avner Eisenberg m. fl.

-How much romance can one woman take?

p

Twinkle, Twinkle Lucky Stars

Hong Kong/1985/Sammo Kam-Bo Hung/Sammo Kam-Bo Hung, Jackie Chan, Yuen Biao, Andy Lau, Eric Tsang m. fl.

Leser man handlingsreferatet til denne actionkomedien før man ser den, vil man antakeligvis sitte igjen etterpå og lure på om man satte på riktig film. På overflaten kan det nemlig virke som om filmen handler om slapstickopplevelsene til de fem idiotene fra My Lucky Stars når de er på ferie i Thailand (tenk: The Three Stooges i en veldig barnslig sexkomedie (sic!)). Men midt inne i den filmen opptrer actionheltene Jackie Chan, Yuen Biao og Andy Lau som politifolk ute etter å stoppe et narkotikakartell ved å banke livskiten ut av 20-25 gangstere. Selve komediedelen er vi rett og slett nødt til å hoppe over, da den øyensynlig kun funker for kinesere (veeeldig mye av handlingen kretser rundt det at en av de kvinnelige hovedrolleinnehaverne må bo hos de fem dustene og at alle seks mister buksa i tide og utide). Men actionscenene - vel, de er av en så høy klasse at man egentlig bare blir sittende å måpe over det faktum at de er begravd midt inne i den egentlige filmen (kulturkrasjet mellom den ufarlige komikken og den ganske grove volden er en annen ting man antakeligvis må komme fra Hong Kong for å forstå). Alle de fire actionstjernene opptrer her i sitt livs beste form, og utfører et sett med stunts som ingen andre i verden kunne gjort etter dem. Som regissør og koreograf har Sammo alltid vært hakket vassere enn Jackie, men hans runde figur sørget samtidig for at han var mest salgbar i virkelig lavpannede komedier av denne typen. Michelle Yeoh opptrer i en liten rolle som judoinstruktør. 

p

Beyond Mombasa

USA/1956/George Marshall/Cornel Wilde, Donna Reed, Leo Genn, Ron Randell, Christopher Lee m. fl.

-It's my burden to be sane in a demented age.

Som seg hør og bør en Cornel Wilde-film er Beyond Mombasa selvsagt spilt inn på location i Kenya. Det gir den relativt enkle krimhistorien et visuelt flott bakteppe, og stjernen selv rikelig med sjanser til å vise machotakter ute i den ville naturen. Den ikke overdrevet sympatiske Matt Campbell (Wilde) ankommer Afrika for å jobbe i gruva hans bror eier. Men vel framme får han vite at broren er drept, og at ikke engang partnerne vet hvor gruva befinner seg. Sammen med anleggssjefen Hastings, den arrogante storviltjegeren Gil Rossi (Lee), predikanten Ralph Hoyt og dennes niese Ann (Reed) drar vår mann ut i jungelen for å finne både gruva og morderen. Nær sagt som vanlig er det Christopher Lee som stjeler mye av showet her, spesielt når han utfører sine egne stunts. Men det er en rimelig spennende historie, basert på James Eastwoods roman, gode skuespillere og akkurat så edgy at man hygger seg hele veien. Om noen føler at de har sett Donna Reed et eller annet sted, så er det nok Miss Ellie Ewing i Dallas de tenker på.

r

Romancing the Stone

USA/1984/Robert Zemeckis/Michael Douglas, Kathleen Turner, Danny DeVito, Zack Norman, Alfonso Arau m. fl.

-One hell of a morning has turned into a bitch of a day!

I kjølvannet av Indiana Jones' enorme suksess var det flust med eventyrfilmer å se, både på kino og på video på 80-tallet. Men få av dem fungerte så godt på egenhånd, eller var så påkostede, som denne fyrrige historien med Michael Douglas, Kathleen Turner og Danny DeVito. Spielberg-lærlingen Zemeckis fylte filmen med det som var å oppdrive av stunts og effekter på tidlig 80-tall, og den fantastiske kjemien mellom skuespillerne gjorde resten. Forfatteren Joan Wilder (Turner) drar til Colombia for å redde sin kidnappede søster. Der treffer hun eventyreren Jack Colton (Douglas) og skurken Ralph (DeVito), og i løpet av et par dager har hun materiale nok til en ny roman. Romancing the Stone ruller avgårde på en velkjent sti, men fikser blandingen av humor, action og vågale stunts såpass bra at man ser igjennom fingrene med at 1984 er veeeldig lenge siden. Filmen ble Michael Douglas' store gjennombrudd som skuespiller, selv om han visst nok kom etter Clint Eastwood, Burt Reynolds, Sylvester Stallone og Christopher Reeve på produsentenes ønskeliste. En oppfølger fulgte, og ytterligere en film ble planlagt.

r

Indiana Jones and the Last Crusade

USA/1989/Steven Spielberg/Harrison Ford, Sean Connery, Denholm Elliott, Allison Doody, John Rhys-Davies m. fl.

-We're caught in the middle of something sinister here.

Ifølge Spielberg var det to hovedgrunner til at det ble en tredje Indiana Jones-film. Den åpenbare er selvsagt at han hadde kontrakt med Lucas om 3 filmer. Men han skal også ha hatt ønske om å rette opp inntrykket av figuren som den midterste historien skapte. Han syntes rett og slett at Temple var unødig slem i uttrykket. Og det skal han ha, nærmere forbildet James Bond har mesterregissøren aldri vært. For oss som foretrekker de litt mer voksne arkeolog-eventyrene, blir det litt vel lyst og familivennlig. Men bevares, det er fartsfylt og handlingsmettet som bare det. Da Henry Jones senior (Connery) blir kidnappet under letingen etter den hellige gral, blir junior (Ford) nødt til å finne og redde ham. Hvilket er lettere sagt enn gjort, når fienden er selveste nazi-tyskland. Manusforfatterne til Last Crusade bringer ikke bare tilbake Denholm Elliott som den distre Marcus Brody og John Rhys-Davies som Sallah, de har i tillegg til Sir Sean greid å stappe inn hele 8 skuespillere med klare linker til diverse 007-filmer. Og med sine 6 forskjellige bil-, motorsykkel-, båt-, fly-, fot- og togjakter er dette så beslektet med den engelske agenten at det nesten blir litt for mye av det gode.

p

More Dead Than Alive

USA/1969/Robert Sparr/Clint Walker, Vincent Price, Anne Francis, Paul Hampton, Craig Littler m. fl.

Med sitt Gregory Peck-aktige utseende og enorme muskelbuntkropp var Clint Walker nærmest som et bindeledd mellom den gamle og den nye filmskolen. Og hva passer vel da bedre enn å ha ham med i en western som på overflaten ser ut som en episode av Bonanza, men som gjør seg flittig bruk av den voldsestetikken som dukket opp på slutten av 60-tallet. Da "Killer" Cain (Walker) slipper ut etter 18 år bak murene, finner han raskt ut at han like gjerne kan profitere på ryktet sitt ved å ta jobb i Dan Ruffalos (Price) omreisende sirkus. Han blir uansett gjenkjent hvor han enn går, også av gamle fiender. At regissør Starr er en veteran innen TV-serier kommer tydelig fram. Det er mange og lange dialoger som driver More Dead Than Alive framover. Men frykt ikke, det er likevel de friske actionscenene som sørger for at filmen vil bli husket. Den tidens Tarzan, Mike Henry, gjør en god figur som skurken Luke Santee, og oppgjøret mellom ham og Walker er nærmest verdt billettprisen alene. Det er uvant å se skrekkmesteren Vincent Price i cowboyomgivelser, men siden han for det meste står for den gode samtalen så er nok ikke overgangen såå stor.

p

My Lucky Stars

Hong Kong/1985/Sammo Kam-Bo Hung/Sammo Kam-Bo Hung, Charlie Chin, Stanley Sui-Fan Fung, Richard Ng, Jackie Chan m. fl.

Oppfølgeren til Winners and Sinners (1983) gjør seg ikke overraskende bruk av den eksakt samme formelen som gjorde den første filmen til en suksess. Det vil si masse steinhard, velkoreografert action og tonnevis med pinlig underbuksehumor. Jackies rolle er litt større og mer integrert i handlingen denne gang. Og enda bedre, Yuen Biao er oppdatert til å bli en del av teamet. Politimennene Muscles (Chan) og Ricky Fung (Biao) er i Tokyo for å arrestere en kjent gangster. Men de støter på problemer, og det hele ender med at Ricky blir kidnappet. Av ukjente grunner finner da Muscles ut at han skal hente de 5 gjøkene fra forrige eventyr til den japanske hovedstaden, antakeligvis for å hjelpe til med å lete. Dette fyller da hele midtpartiet av filmen med slapstick og sexvitser, som åpenbart er morsomt for dem som så filmen på originalspråket på 80-tallet. Dette var nemlig en enorm hit for de involverte. Dette kulturkrasjet til tross, så er som vanlig actiondelen av filmen upåklagelig utført. Både Sammo, Jackie og Yuen får skinne i sine respektive kamper. Legenden Ching-Ying Lam, som i den første filmen spilte butler, er nå med som en av skurkene. Og de som har sett hans egne filmer, vet da at han kan være en formidabel motstander. Sibelle Hu, som spiller politiinspektøren som skal holde styr de de 5 tullingene, har mot slutten en kamp mot den japanske bodybuilderen Michiko Nishiwaki som har gått inn i historiebøkene.   

r

Indiana Jones and the Temple of Doom

USA/1984/Steven Spielberg/Harrison Ford, Kate Capshaw, Ke Huy Quan, Amrish Puri, Roshan Seth m. fl. 

-Nothing shocks me. I'm a scientist.

Allerede tidlig på 80-tallet visste vi såpass om hvordan George Lucas opererte, at det ikke kom som noe sjokk at det ble en historie til om areologen Indiana Jones. Men før internett gjorde sin inntreden, ante vi lite om hva vi hadde i vente før filmene dukket opp på kino som hyggelige overraskelser. Skjønt, for noen ble "overraskelsene" i Temple of Doom i drøyeste laget. For der forgjengeren var en voldsom og fartsfylt actionfilm, grenser denne flere ganger uhemmet til skrekkfilmsjangeren. Indiana Jones (Ford), sidekicken Short Round (Quan) og nattklubbsangerinnen Willie Scott (Capshaw) snubler over en landsby i India hvor alle barna har blitt kidnappet av den ondskapsfulle Thuggee-kulten. Som den rettskafne mannen han er, tar selvsagt doktor Jones opp kampen mot den onde ypperstepresten Mola Ram (Puri) og hans hær av djeveldyrkere. Det er som sagt til tider ekstremt voldsomt og skummelt i denne mørke oppfølgeren. Men samtidig er det hele så oppfinnsomt og hesblesende at mange har den som sin absolutte favoritt. Kate Capshaw danket ut 120 andre konkurrenter for rollen som Willie Scott, og gjorde det såpass bra at regissør Spielberg fridde noen år senere. De som ser nøye etter vil legge merke til flere hint til Lucas' og Spielbergs andre filmer, som at nattklubben på begynnelsen heter Club Obi Wan og at Dan Aykroyd spiller en liten rolle som engelsk flyplassansatt. 

p

Showdown at Abilene

USA/1956/Charles F. Haas/Jock Mahoney, Martha Hyer, Lyle Bettger, David Janssen, Grant Williams m. fl.

Stuntmenn som avanserer til hovedrollemateriale har aldri vært mangelvare i filmens verden. Noen gjør det stort, og noen jobber jevnt og trutt helt på det jevne. Jock Mahoney var en av disse sliterne. Han gjorde alle sine egne stunts, og nådde formtoppen som en brukbar Tarzan på 60-tallet. Men før det måtte han selvsagt innom et utall westerns og krigsfilmer. Som denne godt uttenkte actionhistorien fra gullalderen på 50-tallet. Da Jim Trask (Mahoney) vender hjem etter borgerkrigen oppdager han at kompisen Dave Mosely (Bettger) ikke bare har slått seg stort opp på lyssky kveghandel, han har også forlovet seg med Trasks ungdomskjæreste (Hyer). Trask lider av traumer etter krigen, men snart blir et oppgjør med Mosely og hans høyre hånd Dan Claudius (Ted de Corsia) uunngåelig. Regissør Haas har sagt i intervjuer at den største utfordringen hans var å sørge for at den kommende stjernen David Janssen ikke totalt overskygget Mahoney i scenene de hadde sammen. Nå synes jeg at det passer veldig bra at Trask framstilles som litt stille og inneslutta. Det gjør bare slåsskampene og stuntsene til Mahoney så mye mer imponerende når det innimellom braker løs.

r

Raiders of the Lost Ark

USA/1981/Steven Spielberg/Harrison Ford, Karen Allen, Paul Freeman, Ronald Lacey, John Rhys-Davies m. fl.

-I don't know. I'm making this up as I go.

Etter flere år som en av verdens hotteste regissører ønsket visstnok Steven Spielberg å lage en James Bond-film. Kompisen George Lucas fortalte da at han hadde noe enda bedre. Og slik ble den globetrottende arkeologen Henry "Indiana" Jones jr. født. Forbildet er uten tvil de gamle spenningsføljetongene fra kino på 30- og 40-tallet, men med det budsjettet og all den stuntekspertisen en stor Hollywood-produksjon kunne stille opp med på tidlig 80-tall. Etter forespørsel fra den amerikanske etterretningstjenesten forsøker Indiana Jones (Ford) i 1936 å finne stedet hvor Arken med Moses' steintavler befinner seg, før nazistene får tak i det potensielle våpnet. Sammen med Marion (Allen), datteren til hans gamle mentor, og Sallah (Rhys-Davies) legger han ut på en hesblesende jakt for å redde verden fra gestapoagenten Toht (Lacey i en rolle som var tiltenkt Klaus Kinski) og resten av den tyske hæren. Spielberg har i ettertid sagt at dette er en av de få filmene hans som han ikke har lyst til å forandre noe som helst ved i ettertid. Forståelig nok, for dette er så bra som det kan få blitt innen actionsjangeren. Rollen som Indy var først tiltenkt Tom Selleck. Og selv om det nok hadde blitt like bra, så er det i ettertid vanskelig å se noen andre for seg enn Harrison Ford i rollen. Karen Allen har sagt at hun måtte kjempe hardt for å få lov til å spille Marion såpass tøff som hun så henne for seg, og godt er det at hun vant den kampen. Til å være en familievennlig underholdningsfilm, er det overraskende mye blodig vold og grafisk spenning i Raiders. Såpass mye, at det tok mange på senga at oppfølgeren var enda mørkere. 

p

Winners and Sinners

Hong Kong/1983/Sammo Kam-Bo Hung/Sammo Kam-bo Hung, John Sham, Richard Ng, Charlie Chin, Cherie Chung m. fl.

Til tross for at flere plakater og dvd-covere påstår det motsatte, så er dette ikke en Jackie Chan-film. Han er selvsagt med i noen av actionscenene, men ikke som en av hovedrolleinnehaverne. Og det gjør heller ikke noe, for Sammo og hans fem kumpaner holder hjulene fint i gang på egenhånd. Vær likevel advart, to tredjedeler av historien går med til kinesisk komikk av varierende kvalitet. Etter et opphold i fengsel flytter de fem vennene Teapot (Hung), Curly (Sham), Exhaust Pipe (Ng), Vaselin (Chin) og Rookie (Stanley Sui-Fan Fung) inn hos søsteren til Curly, Shirley (Chung). Planen er at de skal drive et rengjøringsfirma sammen, men snart er de blandet borti to mafiagruppers krig om et sett trykkplater til å lage falske penger. Jackie spiller politimannen CID 07 som jakter på banden, og er med i et par kung fu- og stuntsekvenser av sedvanlig høy klasse. Men det er regissør Sammo som får æren av å ta det siste oppgjøret med gangsterne, og det gjør han selvsagt på eksemplarisk vis. Mange av vitsene her fungerer ganske greit, og det er en fin feelgood-stemning over mye av handlingen. Men det er selvsagt i actiondelene det tar mest av. Sammo regisserte to oppfølgere, My Lucky Stars (1985) og Twinkle, Twinkle Lucky Stars (1985) med mange av de samme stjernene. Yuen Biao har en liten rolle, og kort kampscene, som en av Jackies kollegaer.

p

Safari Express

Italia/1976/Duccio Tessari/Giuliano Gemma, Ursula Andres, Jack Palance, Enzo Bottesini, Giuseppe Maffioli m. fl.

Oppfølgeren til Africa Express er ikke overraskende laget på den eksakt samme måten. Men som vi alle vet er det lite som slår feelgood-eventyr med like deler action og humor i eksotiske omgivelser. Og når det er sagt, så kan vi like gjerne nevne det bisarre manus-grepet de fem forfatterne har tydd til, hvor det ser ut til at Gemma spiller den samme figuren som i den første filmen, men Andres og Palance åpenbart er to andre personer. Forstå det den som kan. Safariguiden John Baxter (Gemma) finner en dag en kvinne (Andres) i jungelen. Hun har hukommelsestap, men husker nok til å sette ham på sporet av millionæren Van Daalens (Palance) slu plan om å starte en stammekrig for å slå kloa i et landområde hvor det finnes uranium. Regissør Tessari har muligens ikke det samme grepet om de komiske delene som forrige ropertskriker Michele Lupo, men dette er fortsatt Bud Spencer og Terence Hill uten Bud Spencer og Terence Hill. Det vil si slapstick-humor, teatralsk slåssing og fotogene locations. Og atletiske Gemma, spreke Andres og "jeg-ser-på-dette-mest-som-en-ferie" Palance gir oss absolutt valuta for pengene. Passer kanskje best en søndag ettermiddag med en paraplydrink eller to.