r

The Prodigal Son

Hong Kong/1981/Sammo Kam-Bo Hung/Yuen Biao, Ching-Ying Lam, Sammo Kam-Bo Hung, Frankie Chan, Yau-Hau Chan m. fl. 

p

Big Guns

Italia/1973/Duccio Tessari/Alain Delon, Richard Conte, Carla Gravina, Marc Porel, Roger Hanin m. fl. 

Til tross for at de utseendemessig stilte i litt forskjellige kategorier, er det mange likheter mellom Alain Delon og Charles Bronson. Begge likte å spille figurer som ikke alltid beveget seg på riktig side av loven, begge så alltid ut til å vite hva de drev med og begge holdt dialogen på et minimum. I Delons tilfelle var særlig leiemordere en spesialitet. I Big Guns er han vel og merke ikke like elegant som i Le Samourai (1967). Men det regissør Tessari måtte mangle av stilistisk finesse, tar han igjen i rikt monn på actionfronten. Leiemorderen Tony Arzenta (Delon) vil slutte i jobben av familiehensyn, men rådet i mafiaen (Conte, Hanin m. fl.) nekter. Og når de går etter Arzentas familie for å statuere et eksempel, starter en regelrett krig mellom de to partene. Det er mye god action i Big Guns. En rekke spennende shootouts og flere godt koreograferte biljakter i både Napoli og Københavns gater. Noen vil sikkert finne det hele ganske så grimt og deprimerende. Men sett på en annen måte, så er det vel egentlig mangelen på polish som tiltaler mest her. 

r

Malone

USA/1987/Harley Cokeliss/Burt Reynolds, Cynthia Gibb, Cliff Robertson, Kenneth McMillan, Scott Wilson m. fl.

Mot slutten av 80-tallet var Burts innsatser på lerretet ofte av den typen som ikke ble satt pris på før lenge etterpå. Både Heat året før og Malone har i visse miljøer opparbeidet seg status som solide actionhistorier, hvor vår mann gjør en absolutt hederlig innsats. Nå skal det sies at han fikk rollen etter at Eastwood, Ford, Gibson, Schwarzenegger, Stallone, Russell, Keaton, Depardieu, Lambert og Gere hadde sagt nei. Men det var han som fikk den! Da CIA-agenten Richard Malone (Burt) får nok av jobben, prøver han å komme seg bort fra hele rotteracet. I en liten by i Wyoming får han motorstopp. Og under det ufrivillige oppholdet blir han dratt inn i krigen mellom lokalbefolkningen og nazilederen Delaney (Robertson). Det hersker ingen tvil, heller ikke fra Mr Reynolds selv, om at dette er en oppdatert versjon av Shane (1953). Men også Clintern's Pale Rider (1985) har stått aktmodell her. Ikke minst når det gjelder forholdet mellom Malone og unge Jo (Gibb). Til tross for den lange ønskelista med store stjerner, så er det en jeg tror hadde gjort denne historien mye bedre: Charles Bronson. Men det blir ønsketenkning. Burt gjør en god innsats her, han, vel og merke om man klarer å se bort i fra den forferdelige tupeen han bruker. Tracey Walter bekler den rollen som Paul Koslo hadde hatt om dette var en Bronson-film.     

p

The Big Country

USA/1958/William Wyler/GRegory Peck, Jean Simmons, Charlton Heston, Carroll Baker, Burl Ives m. fl. 

Det er ingen overdrivelse å si at i kategorien "store filmer" så rager The Big Country høyt. Som tittelen antyder så er det meste stort her. Fra datidens største stjerner til den bombastiske musikken, det enorme landskapet og regissør Wylers hang til å filme i et nærmest episk bildeformat, blir vi nærmest slått over hodet med hvor små menneskene er i den amerikanske ødemarken og at det kreves helt spesielle karaktertrekk for å lykkes her. Så selv om historien er gammeldags på mange måter, og produksjonen var ridd av krangler og påstander om umulige arbeidsforhold, er det ikke overraskende at filmen forsatt er manges favoritt. Den tidligere sjømannen James McKay (Peck) er i ferd med å gifte seg inn i familien Terrill. Men ikke før har han ankommet barndomshjemmet til sin kommende brud Patricia (Baker), så oppdager han at patriarken i huset, major Henry Terrill (Charles Bickford), ligger i en feide med naboen Rufus Hannassay (Ives). McKay er en bereist mann, og skjønner at skal noen av famliene ha en framtid, må de inngå en fredsavtale. Men å få til det er lettere sagt enn gjort. Det aller mest interessant med The Big Country er budskapet og meningen med historien som Wyler og Peck prøver å få fram. Begge var nemlig uenige med den rådene holdningen i hjemlandet om at de andre supermaktene i verden skulle sees på som fiender etter samarbeidet under den 2. verdenskrig. Så her representerer Terrill-familien USA, og Hannassay enten Kina eller Sovjetunionen. Nå tviler jeg på om Charlton Heston tok rollen som ranchformannen Steve Leech på dette grunnlaget, men på den annen side så kan det forklare hvorfor han virker enda surere enn vanlig. Peck på sin side spiller veldig tilbakelent og følelsesløst, men tar det bra igjen i actionscenene. Burl Ives vant Oscar og Golden Globe for sin innsats. Jean Simmons var så traumatisert av regissør Wylers arbeidsmetoder at hun brukte flere år på å komme seg igjen. 

r

Smokey and the Bandit

USA/1977/Hal Needham/Burt Reynolds, Sally Field, Jackie Gleason, Jerry Reed, Mike Henry m. fl.

Jeg har aldri hatt særlig sans for uttrykket "guilty pleasure". Enten så står man ved det man liker, eller så gjør man det ikke. Jeg har derfor ikke noen som helst problemer med å si at Smokey and the Bandit er en film jeg trekker fram mange ganger i året. Og det slår aldri feil, den er like underholdende hver eneste gang. Jovisst er det både plumt og grunnt innimellom. Men man skal lete lenge etter en så kjapt og konsist fortalt historie, totalt fri for dødpunkter, og med noen av de beste biljaktscenene noensinne. Lastebilsjåføren Bo (Reynolds) og kompisen Cledus (Reed) kan tjene 80 000 dollar for å frakte et lastebillass med Coors øl fra Texas til Georgia. På veien plukker Bo opp Carrie (Field) i sin svarte Trans Am følgebil. Hun har flyktet fra det forestående bryllupet med sønnen (Henry) til sheriff Buford T. Justice (Gleason), og nå har de alle tre den koleriske lovmannen i hælene. Burt stilte opp i denne filmen mest av alt som en tjeneste for kompisen Needham. Og selv om karrieren hans hadde vært en eneste lang opptur på 70-tallet, så ble Smokey en så stor suksess for dem begge at det kan virke som om de aldri helt kom seg tilbake til seriøse filmer igjen. Som en kuriositet kan det nevnes at Alfred Hitchcock hadde dette som sin favoritt å slappe av til. To oppfølgere av stadig dårligere kvalitet fulgte. 

r

An Officer and a Gentlemen

USA/1982/Taylor Hackford/Richard Gere, Debra Winger, David Keith, Lisa Blount, Louis Gossett jr.

Fire år før Tom Cruise gjorde mye av det samme i Top Gun, vervet det tidlige 80-tallets største damemagnet, Richard Gere, seg i militæret og opplevde alle klisjeene som hører til sjangeren. Med den lille, store, forskjellen at Taylor Hackfords historie fortelles først og fremst for voksne. Det vil si at sosial bakgrunn, fyll, sex, dop og nedturene som gjerne følger med slikt, favoriseres foran raske klipp, blått lys, røyk og svulstige hitlåter. Zack Mayo (Gere) forsøker å komme unna et liv som mest sannsynlig vil føre rett i fortapelsen, og verver seg til forsvaret. Der møter han Paula Profikri (Winger), og søt musikk oppstår. Men før han er ferdig utdannet pilot og kan tilby kjæresten et bedre liv, må vår mann komme helskinnet gjennom treningen til sersjant Emil Foley (Gossett jr.). I likhet med f. eks. Saturday Night Fever (1977) huskes An Officer and a Gentleman som oftest for sin romantiske avslutning med Gere som henter Winger på fabrikken i hvit offisersuniform. Men ved gjensyn går det raskt opp for oss at filmen har langt mer å by på. Blant annet er Sid Worley (Keith) og Lynette Pomeroys (Blount) tragiske historie ganske sikkert noe som ikke hadde blitt tatt med i en av de nyere propagandaframstøtende for et liv i uniform. For dem som ikke er så romantisk anlagt av seg, og som følte seg snytt av sensuren på 80-tallet, bør absolutt sluttoppgjøret mellom Gere og Gossett jr. være av interesse. Ellers er det interessant å merke seg at R. Lee Ermey, som spilte sersjanten i Full Metal Jacket (1987), har vært rådgiver her og utstyrt Gossett jr. med noe av den samme dialogen som i nevnte film. Gossett jr. vant både en Oscar og en Golden Globe for sin innsats.

p

Poliziotto Sprint

Italia/1977/Stelvio Massi/Maurizio Merli, Giancarlo Sbragia, Angelo Infanti, Lilli Carati, Glauco Onorato m. fl.

Maurizio Merli er kanskje ikke et altfor kjent navn for de fleste filmfans. Men fra midten av 70-tallet og fram til sin altfor tidlige død i 1989, stilte han opp nærmest som en Franco Nero lookalike i en rekke hardkokte actionhistorier. Denne biljakt-filmen fra de solsvidde gatene i Roma hører til i den mer lettbeinte enden av skalaen, men kan likevel by på relativt tøff action. I tillegg til en endeløs rekke av kjørescener, proft koreografert av mesteren Remy Julienne og hans team. Politimannen Marco Palma (Merli) er overbevist om at han kan klare å fange bankranerligaen til Jean-Paul Dossena (Infanti) bare han blir utstyrt med en dugelig bil. Avdelingssjefen hans, Maresciallo Tagliaferri (Sbragia) stiller opp med både trening og en topptrimmet Ferrari. Men skurken er en mester bak rattet. Biljakter i gamle Alfa'er, Citroen padder og Fiat'er, i warp speed midt i rushtrafikken, og med stunts som hele tiden balanserer på kanten av det forsvarlige, er i høyeste grad underholdende. Selv om vi blir sittende litt å lure på hvordan i all verden de fikk lov til å skrense rundt på arkitektur som ser skikkelig verneverdig ut. Og hva i all verden betalte de stuntmannen som rett og slett blir kjørt ned i en scene?   

Ronin

USA/1998/John Frankenheimer/Robert De Niro, Jean Reno, Natascha McElhone, Stellan Skarsgård, Sean Bean m. fl.

- No questions. No answers. That's the business we're in.

Robert De Niro har spilt i noen av de største klassikerne i filmhistorien, og er rettmessig hyllet som en av vår tids aller største skuespillere. Men kanskje enda viktigere, han vet i tillegg hvordan han skal bevege seg og opptre for å overbevise som actionhelt. For oss som setter pris på en god spenningshistorie betyr det at vi oftere setter på Midnight Run (1988), Heat (1995) og Ronin enn The Godfather II (1974), Taxi Driver (1976) og The Deer Hunter (1978). Min personlige favoritt er Ronin. Her spiller han frilansagenten Sam, som blir hyret inn av IRA for å stjele en mystisk koffert som også russisk etterretning er interessert i. Etter å ha blitt forrådt av oppdragsgiverne (McElhone og Jonathan Pryce), forsøker han og kollegaen Vincent (Reno) med alle midler å stjele tilbake det de har mistet. Ringreven Frankenheimer (bl. a. The French Connection II, 1975) forteller den enkle, men spennende historien med godt koreograferte skuddueller og fantastiske biljakter. Og sagt litt klisjeaktig, det er ikke kjedelig ett sekund. I tillegg til De Niro, og Reno i en ekstremt god sidekick-rolle, får vi hele 3 Bondskurker (Bean, Jonathan Pryce og Michael Lonsdale), McElhone som handlekraftig leder og Skarsgård i slesk russer-modus. Skipp Sudduth, som spiller Larry, kjørte selv under biljaktene, som alene er verdt 10 kinobilletter!

p

Miracles

Hong Kong/1989/Jackie Chan/Jackie Chan, Anita Mui, Ah-Leh Gua, Chun-Hsiung Ko, Wu Ma m. fl.

Jackies favoritt blant sine egne filmer er åpenbart et forsøk på å lage noe i den samme feelgood-sjangeren som Frank Capra fikk så godt til under sin karriere. Det er selvsagt mye kung fu og halsbrekkende stunts involvert. Men veldig mye av den 2 timer og 20 minutter lange spilletiden går med til en historie som satser sterkt på å være rørende og romantisk, men som kanskje ikke er såå engasjerende. Da Charlie Kuo (Chan) ankommer Hong Kong blir han overraskende utpekt som ny leder av en mafiafamilie som gjør det stort innen nattklubbvirksomhet. Heiet fram av sangerinnen Luming Yang (Mui) forsøker den unge sjefen å gjøre bot ved å hjelpe den fattige blomsterselgeren Madame Kao (Gua) med å arrangere bryllupsfest for hennes datter. Hvor likt dette er originalene til Capra får andre vurdere, men det ble ingen stor suksess for Jackie i '89, dette. Og det ble brukt mye penger på å gjenskape 30-tallets Hong Kong. For actionfansen er det greit å merke seg at de scenene vi forventer av en Jackie Chan-film er tatt godt vare på. Og rulleteksten på slutten viser at også denne gang ble sjefen sjøl skadd på både den ene og den andre måten. Filmen opererer også under tittelen The Canton Godfather.

r

Under Siege 2: Dark Territory

USA/1995/Geoff Murphy/Steven Seagal, Eric Bogosian, Katherine Heigl, Everett McGill, Morris Chestnut m. fl.

-Nobody beats me in the kitchen.

Togfilmer har sin egen indre logikk, og sett med regler. Så da det skulle lages en oppfølger til Under Siege, tenker jeg at nærmst halvparten av actionscenene skrev seg selv. Og vår mann Ryback får prøve alle varianter av å løpe oppe på toget, henge under vognene, klamre seg til utsiden og gjemme seg i fremmedes lugarer. I tillegg til å brekke armer og bein og blåse ut hjernen på folk, som er relativt vanlig i Seagals filmer. Casey Ryback (Seagal) og niesen Sarah (Heigl) skal reise fra Denver til LA, da terrorister tar kontroll over toget. Hvilket betyr at onkel kokk igjen må trå til for å redde verden. Eric Bogosian er på ingen måte en like kraftfull hovedskurk som Tommy Lee Jones. Men Everett McGill, Peter Greene og Jonathan Banks er hakket hvassere håndtlangere enn Gary Busey, Colm Meany og George Cheung, så bad guy-faktoren er tatt vel vare på. Og dette, paret med høyt tempo og mye mer aikido fra gubben sjøl, gjør Dark Territory til en mer enn bra nok oppfølger. At det fra 2014 visstnok har blitt jobbet med en tredje film i serien, stiller vi oss skeptiske til.   

r

Big Trouble in Little China

USA/1986/John Carpenter/Kurt Russell, Kim Cattrall, Dennis Dun, James Hong, Victor Wong m. fl.

-You know what ol' Jack Burton always says at a time like this?

Etter ti års suksess med action- og spenningsfilmer av ypperste merke, slo mesterregissør John Carpenter på midten av 80-tallet til med en kung fu/fantasy/komedie som hadde "kultfilm" skrevet over seg i store bokstaver, men som ble møtt av heller laber interessse fra det gjengse kinopublikummet. Vel, det er deres tap. Den storkjefta trailersjåføren Jack Burton (Russell) hjelper kompisen Wang Chi (Dun) med å befri kjæresten Miao Yin (Suzee Pai) og advokaten Gracie Law (Cattrall), da de blir kidnappet av den kinesiske gangsteren David Lo Pan (Hong). Men jo lenger inn i San Franciscos Chinatown de beveger seg, jo mer magi og overnaturlige fenomener opplever de. Uvanlig for en film av dette kalibret, så er Russells brautende muskelbunt mer å regne som en humoristisk sidekick. De tunge martial arts-løftene er det Dun og de forskjellige skurkene som gjør. Men ingen er bedre enn Kurt'ern på å servere John Wayne-imiterende onlinere, så vi som ser på er uansett vinnerne. Carpenter disker opp med uvanlig god kung fu til å være amerikansk 80-tall, og de mange spesialeffektene skuffer heller ikke. Velfortjent kultstatus!

p

Heart of the Dragon

Hong Kong/1985/Sammo Kam-Bo hung/Jackie Chan, Sammo Kam-Bo Hung, Emily Chu, Ho Mang, Ching-Ying Lam m. fl. 

De som har fulgt litt med på karrierene til de kinesiske superstjernene Jackie Chan og Sammo Kam-Bo Hung, vet godt at de to er kapable til å bekle langt mer dramatiske roller enn det de først og fremst er kjente for. Men det spørs om de ikke tok i litt for mye, da de gikk i gang med historien om politimannen Ted Fung (Chan) som er med i en gruppe som etterforsker organisert kriminalitet, og som samtidig må ta vare på sin handikappede bror Danny (Hung). En hel time med til dels tungt melodrama og kjempestore følelser ble i hvert fall i overkant for undertegnete. Men som vi vet, i Hong Kongs filmverden utelukker ikke det ene det andre. Og avslutningen på Heart of the Dragon, hvor Ted og hans kollegaer skal redde Benny fra gangsternes klør, byr på noen av de mest intense og voldsomme skyte- og neveduellene jeg har sett med disse herrene. En sprek biljakt bidrar også til at denne vil bli husket en stund. Sammo deltar naturlig nok ikke i noen av kung fu-scenene, men gjør en del stunts som ser virkelig vonde ut. Jackie synger som vanlig tittellåta.   

r

The War of the Roses

USA/1989/Danny DeVito/Michael Douglas, Kathleen Turner, Danny DeVito, Marianne Sagebrecht, Sean Astin m. fl.

-When I watch you eat. When I see you asleep. When I look at you lately, I just want to smash your face in.

Da en tredje film med Douglas, Turner og DeVito ble satt opp på kino i 1989, var vi mange som tok det som en selvfølge at det handlet om nye eventyr med Jack, Joan og Ralph fra Romancing the Stone og Jewel of the Nile. Det tok ikke mange minuttene før vi skjønte at dette hadde mer til felles med DeVitos Throw Momma From the Train fra to år tidligere. Regissøren selv kaller War of the Roses for et oppgjør med jappetida. Men det er klart at filmen også kan ses som en nattsvart satire over ekteskap, skilsmisse og kjærlighet. Oliver (Douglas) og Barbara (Turner) Rose er i ferd med å gli fra hverandre. Men ikke før de har kjempet med nebb og klør om hver centimeter av den fasjonable villaen de har pusset opp. DeVito har gitt seg selv rollen som fortelleren i denne historien, og det han viser oss skal liksom være til skrekk og advarsel om hvor langt det kan gå når man glemmer hvorfor man ble sammen i utgangspunktet. Men i likhet med andre historier fra samme regissør er det ikke først og fremst realisme han serverer oss. Slapstick-slåssing, verbale uppercuts og surrealistiske handlingstråder er mer hans stil. Men det funker. De tre hovedrolleinnehaverne har kjemi i bøtter og spann, og er ikke redd for å ta i litt når det trengs. Anbefales!   

r

Under Siege

USA/1992/Andrew Davis/Steven Seagal, Tommy Lee Jones, Erika Eleniak, Gary Busey, Colm Meaney m. fl.

-I'm just a cook.

Selv om nettstedet imdb insisterer på at Steven Seagals karriere ikke er over, kan vi vel være enige om at han aldri igjen vil nå høydene fra de første 10 årene som filmhelt. Og aller høyest raget nok denne Die Hard-kloningen fra 1992, regissert av actionspesialisten Andrew Davis. Blandingen av høyoktan spenning, aikido-slåssing, skyting og ganske effektive onelinere skulle vise seg å være svært så innbringende - i tillegg til å sørge for et par Oscar-nominasjoner for lyd og spesialeffekter. Da den psykopatiske eks-CIA agenten William Strannix (Jones) og hans menn overtar styringen av krigsskipet Missouri, hadde de ikke regnet med at kokken ombord, Casey Ryback (Seagal), har andre ferdigheter enn matlaging på rullebladet. Personlig synes jeg det hadde vært artigere om de hadde latt ham være kun kokken ombord, men det er nå min mening. Det blir ofte nevnt at av filmens 2 timer, så er Seagal på lerretet i kun 41 minutter. Og hva kan man si? Det var i hvert fall fornuftig av Davis å overlate dialogen til ekspertene, og heller la helten gjøre det han er god til i actionscenene. Og ser vi bort i fra anklagene som har strømmet på mot privatpersonen de senere årene, er det en relativt sympatisk helt Seagal portretterer. Erika Eleniak er selvsagt med av en spesiell grunn, men klarer faktisk å heve seg over babe-rollen. Rykter vil ha det til at Under Siege forpurret planene om en tredje Die Hard-film på et cruiseskip. En oppfølger fulgte 3 år senere.

r

The Two Jakes

USA/1990/Jack Nicholson/Jack Nicholson, Meg Tilly, Harvey Keitel, Madeline Stowe, Eli Wallach m. fl.

-What I do for a living may not be very reputable... but I am. In this town I'm the leper with the most fingers.

Å lage en oppfølger til en av filmhistoriens største film noir-suksesser må ha vært en skremmende oppgave for alle de involverte. Og Chinatown 2, eller The Two Jakes, hadde også en trøblete start. Men vi skal ikke mange minuttene inn i historien før vi skjønner at dette i høyeste grad er en verdig fortsetning av beretningen om privatdetektiv Jake Gittes liv og virke i Los Angeles. 11 år har gått siden hendelsene i Chinatown, og Jake Gittes (Nicholson) er lederen for et av de best betalte detektivfirmaene i LA. Da deres siste sak, som inneholder både svindel, drap og utpressing, viser seg å ha forgreininger til den opprivende saken før krigen, setter det både sjefens integritet og generelle psyke på en hard prøve. Nicholson, Joe Mantell, James Hong og Perry Lopez gjentar alle sine respektive roller fra Roman Polanskis mesterverk, men får i tillegg eksellent støtte fra Keitel, Tilly, Wallach og Stowe. Nicholson står selv for regien, og det må sies at han har et usedvanlig godt øye for bilder. I tillegg har han sjelden sett kulere ut. Forfatteren Robert Towne så i utgangspunktet denne historien som den 2. i en trilogi, men den manglende suksessen sørget for at det aldri ble noen 3. film. En ukreditert Tom Waits spiller slesk politietterforsker. Faye Dunaways stemme er å høre i en av scenene.  

p

Rage at Dawn

USA/1955/Tim Whelan/Randolph Scott, Forrest Tucker, Mala Powers, J. Carrol Naish, Edgar Buchanan m. fl.

Filmer basert på virkelige hendelser sliter ofte med å finne skjæringspunktet mellom hva som er sant og hva som er interessant. Rage at Dawn er intet unntak. Men siden vi snakker om en western, så kan regissøren alltids slenge inn litt skyting og ridning og slåssing for piffe opp historien. Ifølge legenden var Reno-brødrene de aller første lovløse som ble legendariske etter den amerikanske borgerkrigen. Ja, faktisk ble de på et vis forbilder for senere gjenger som Younger, James og Dalton. Til tross for at deres endelikt heller burde vært brukt til skrekk og advarsel. Brødrene Reno (Tucker, Naish og Myron Healey m. fl.) lever av å rane banker, og har både sheriffen, dommeren og påtalemyndighetene i hjembyen på sin side. Men de lar seg alle lure, da undercover-agenten James Barlow (Scott) kommer til byen. Vår mann Randolph er i det litt mer muntre hjørnet denne gang, og det som i utgangspunktet kunne vært en dyster gjenfortelling av saken blir fort en lettbeint actionhistorie. Interessant faktum: Året etter spilte Elvis den eneste ærlige Reno-broren, Clint, i Robert D. Webbs Love Me Tender  

r

Jewel of the Nile

USA/1985/Lewis Teague/Michael Douglas, Kathleen Turner, Danny DeVito, Spyros Fokas, Avner Eisenberg m. fl.

-How much romance can one woman take?

At det i det hele tatt ble en oppfølger til Romancing the Stone, er ganske utrolig når man leser om den vanskelige oppstarten og den trøblete produksjonen. Men film ble det, og absolutt ikke en dårlig en. Noe vi først og fremst kan takke det faktum at alt er annerledes denne gang, for. Et halvt år har gått, og de første gnisningene i forholdet mellom Joan (Turner) og Jack (Douglas) har begynt å melde seg. Så da førstnevnte får et gullkantet tilbud om å skive memoarene til diktatoren Omar (Fokas), slår hun til. Da det går opp for Jack hva som har skjedd, drar han på redningstokt uten en skikkelig plan. Men ikke uten at den hevngjerrige gangsteren Ralph (DeVito) henger seg på. Jeg var i utgangspunktet redd for at Kathleen Turners motstand mot både rollefiguren og lønna skulle smitte over på skuespillerprestasjonen og kjemien med Douglas. Men ingen fare, damen er profesjonell. Både hun og motspilleren legger for dagen en innsats som normalt hadde betydd en film nummer tre, og kanskje fire. Legg så til DeVito i enda bedre form enn forrige gang, så kan det jo ikke gå veldig galt. Ørkenkrigerne Jack og Ralph allierer seg med, Tarak, Barak, Karak, Arak og Sarak, blir spilt av gjøglertroppen The Brothers Karamazov.  

p

Twinkle, Twinkle Lucky Stars

Hong Kong/1985/Sammo Kam-Bo Hung/Sammo Kam-Bo Hung, Jackie Chan, Yuen Biao, Andy Lau, Eric Tsang m. fl.

Leser man handlingsreferatet til denne actionkomedien før man ser den, vil man antakeligvis sitte igjen etterpå og lure på om man satte på riktig film. På overflaten kan det nemlig virke som om filmen handler om slapstickopplevelsene til de fem idiotene fra My Lucky Stars når de er på ferie i Thailand (tenk: The Three Stooges i en veldig barnslig sexkomedie (sic!)). Men midt inne i den filmen opptrer actionheltene Jackie Chan, Yuen Biao og Andy Lau som politifolk ute etter å stoppe et narkotikakartell ved å banke livskiten ut av 20-25 gangstere. Selve komediedelen er vi rett og slett nødt til å hoppe over, da den øyensynlig kun funker for kinesere (veeeldig mye av handlingen kretser rundt det at en av de kvinnelige hovedrolleinnehaverne må bo hos de fem dustene og at alle seks mister buksa i tide og utide). Men actionscenene - vel, de er av en så høy klasse at man egentlig bare blir sittende å måpe over det faktum at de er begravd midt inne i den egentlige filmen (kulturkrasjet mellom den ufarlige komikken og den ganske grove volden er en annen ting man antakeligvis må komme fra Hong Kong for å forstå). Alle de fire actionstjernene opptrer her i sitt livs beste form, og utfører et sett med stunts som ingen andre i verden kunne gjort etter dem. Som regissør og koreograf har Sammo alltid vært hakket vassere enn Jackie, men hans runde figur sørget samtidig for at han var mest salgbar i virkelig lavpannede komedier av denne typen. Michelle Yeoh opptrer i en liten rolle som judoinstruktør. 

p

Beyond Mombasa

USA/1956/George Marshall/Cornel Wilde, Donna Reed, Leo Genn, Ron Randell, Christopher Lee m. fl.

-It's my burden to be sane in a demented age.

Som seg hør og bør en Cornel Wilde-film er Beyond Mombasa selvsagt spilt inn på location i Kenya. Det gir den relativt enkle krimhistorien et visuelt flott bakteppe, og stjernen selv rikelig med sjanser til å vise machotakter ute i den ville naturen. Den ikke overdrevet sympatiske Matt Campbell (Wilde) ankommer Afrika for å jobbe i gruva hans bror eier. Men vel framme får han vite at broren er drept, og at ikke engang partnerne vet hvor gruva befinner seg. Sammen med anleggssjefen Hastings, den arrogante storviltjegeren Gil Rossi (Lee), predikanten Ralph Hoyt og dennes niese Ann (Reed) drar vår mann ut i jungelen for å finne både gruva og morderen. Nær sagt som vanlig er det Christopher Lee som stjeler mye av showet her, spesielt når han utfører sine egne stunts. Men det er en rimelig spennende historie, basert på James Eastwoods roman, gode skuespillere og akkurat så edgy at man hygger seg hele veien. Om noen føler at de har sett Donna Reed et eller annet sted, så er det nok Miss Ellie Ewing i Dallas de tenker på.

r

Romancing the Stone

USA/1984/Robert Zemeckis/Michael Douglas, Kathleen Turner, Danny DeVito, Zack Norman, Alfonso Arau m. fl.

-One hell of a morning has turned into a bitch of a day!

I kjølvannet av Indiana Jones' enorme suksess var det flust med eventyrfilmer å se, både på kino og på video på 80-tallet. Men få av dem fungerte så godt på egenhånd, eller var så påkostede, som denne fyrrige historien med Michael Douglas, Kathleen Turner og Danny DeVito. Spielberg-lærlingen Zemeckis fylte filmen med det som var å oppdrive av stunts og effekter på tidlig 80-tall, og den fantastiske kjemien mellom skuespillerne gjorde resten. Forfatteren Joan Wilder (Turner) drar til Colombia for å redde sin kidnappede søster. Der treffer hun eventyreren Jack Colton (Douglas) og skurken Ralph (DeVito), og i løpet av et par dager har hun materiale nok til en ny roman. Romancing the Stone ruller avgårde på en velkjent sti, men fikser blandingen av humor, action og vågale stunts såpass bra at man ser igjennom fingrene med at 1984 er veeeldig lenge siden. Filmen ble Michael Douglas' store gjennombrudd som skuespiller, selv om han visst nok kom etter Clint Eastwood, Burt Reynolds, Sylvester Stallone og Christopher Reeve på produsentenes ønskeliste. En oppfølger fulgte, og ytterligere et par filmer ble planlagt.

r

Indiana Jones and the Last Crusade

USA/1989/Steven Spielberg/Harrison Ford, Sean Connery, Denholm Elliott, Allison Doody, John Rhys-Davies m. fl.

-We're caught in the middle of something sinister here.

Ifølge Spielberg var det to hovedgrunner til at det ble en tredje Indiana Jones-film. Den åpenbare er selvsagt at han hadde kontrakt med Lucas om 3 filmer. Men han skal også ha hatt ønske om å rette opp inntrykket av figuren som den midterste historien skapte. Han syntes rett og slett at Temple var unødig slem i uttrykket. Og det skal han ha, nærmere forbildet James Bond har mesterregissøren aldri vært. For oss som foretrekker de litt mer voksne arkeolog-eventyrene, blir det litt vel lyst og familivennlig. Men bevares, det er fartsfylt og handlingsmettet som bare det. Da Henry Jones senior (Connery) blir kidnappet under letingen etter den hellige gral, blir junior (Ford) nødt til å finne og redde ham. Hvilket er lettere sagt enn gjort, når fienden er selveste nazi-tyskland. Manusforfatterne til Last Crusade bringer ikke bare tilbake Denholm Elliott som den distre Marcus Brody og John Rhys-Davies som Sallah, de har i tillegg til Sir Sean greid å stappe inn hele 8 skuespillere med klare linker til diverse 007-filmer. Og med sine 6 forskjellige bil-, motorsykkel-, båt-, fly-, fot- og togjakter er dette så beslektet med den engelske agenten at det nesten blir litt for mye av det gode.

p

More Dead Than Alive

USA/1969/Robert Sparr/Clint Walker, Vincent Price, Anne Francis, Paul Hampton, Craig Littler m. fl.

Med sitt Gregory Peck-aktige utseende og enorme muskelbuntkropp var Clint Walker nærmest som et bindeledd mellom den gamle og den nye filmskolen. Og hva passer vel da bedre enn å ha ham med i en western som på overflaten ser ut som en episode av Bonanza, men som gjør seg flittig bruk av den voldsestetikken som dukket opp på slutten av 60-tallet. Da "Killer" Cain (Walker) slipper ut etter 18 år bak murene, finner han raskt ut at han like gjerne kan profitere på ryktet sitt ved å ta jobb i Dan Ruffalos (Price) omreisende sirkus. Han blir uansett gjenkjent hvor han enn går, også av gamle fiender. At regissør Starr er en veteran innen TV-serier kommer tydelig fram. Det er mange og lange dialoger som driver More Dead Than Alive framover. Men frykt ikke, det er likevel de friske actionscenene som sørger for at filmen vil bli husket. Den tidens Tarzan, Mike Henry, gjør en god figur som skurken Luke Santee, og oppgjøret mellom ham og Walker er nærmest verdt billettprisen alene. Det er uvant å se skrekkmesteren Vincent Price i cowboyomgivelser, men siden han for det meste står for den gode samtalen så er nok ikke overgangen såå stor.

p

My Lucky Stars

Hong Kong/1985/Sammo Kam-Bo Hung/Sammo Kam-Bo Hung, Charlie Chin, Stanley Sui-Fan Fung, Richard Ng, Jackie Chan m. fl.

Oppfølgeren til Winners and Sinners (1983) gjør seg ikke overraskende bruk av den eksakt samme formelen som gjorde den første filmen til en suksess. Det vil si masse steinhard, velkoreografert action og tonnevis med pinlig underbuksehumor. Jackies rolle er litt større og mer integrert i handlingen denne gang. Og enda bedre, Yuen Biao er oppdatert til å bli en del av teamet. Politimennene Muscles (Chan) og Ricky Fung (Biao) er i Tokyo for å arrestere en kjent gangster. Men de støter på problemer, og det hele ender med at Ricky blir kidnappet. Av ukjente grunner finner da Muscles ut at han skal hente de 5 gjøkene fra forrige eventyr til den japanske hovedstaden, antakeligvis for å hjelpe til med å lete. Dette fyller da hele midtpartiet av filmen med slapstick og sexvitser, som åpenbart er morsomt for dem som så filmen på originalspråket på 80-tallet. Dette var nemlig en enorm hit for de involverte. Dette kulturkrasjet til tross, så er som vanlig actiondelen av filmen upåklagelig utført. Både Sammo, Jackie og Yuen får skinne i sine respektive kamper. Legenden Ching-Ying Lam, som i den første filmen spilte butler, er nå med som en av skurkene. Og de som har sett hans egne filmer, vet da at han kan være en formidabel motstander. Sibelle Hu, som spiller politiinspektøren som skal holde styr de de 5 tullingene, har mot slutten en kamp mot den japanske bodybuilderen Michiko Nishiwaki som har gått inn i historiebøkene.   

r

Indiana Jones and the Temple of Doom

USA/1984/Steven Spielberg/Harrison Ford, Kate Capshaw, Ke Huy Quan, Amrish Puri, Roshan Seth m. fl. 

-Nothing shocks me. I'm a scientist.

Allerede tidlig på 80-tallet visste vi såpass om hvordan George Lucas opererte, at det ikke kom som noe sjokk at det ble en historie til om areologen Indiana Jones. Men før internett gjorde sin inntreden, ante vi lite om hva vi hadde i vente før filmene dukket opp på kino som hyggelige overraskelser. Skjønt, for noen ble "overraskelsene" i Temple of Doom i drøyeste laget. For der forgjengeren var en voldsom og fartsfylt actionfilm, grenser denne flere ganger uhemmet til skrekkfilmsjangeren. Indiana Jones (Ford), sidekicken Short Round (Quan) og nattklubbsangerinnen Willie Scott (Capshaw) snubler over en landsby i India hvor alle barna har blitt kidnappet av den ondskapsfulle Thuggee-kulten. Som den rettskafne mannen han er, tar selvsagt doktor Jones opp kampen mot den onde ypperstepresten Mola Ram (Puri) og hans hær av djeveldyrkere. Det er som sagt til tider ekstremt voldsomt og skummelt i denne mørke oppfølgeren. Men samtidig er det hele så oppfinnsomt og hesblesende at mange har den som sin absolutte favoritt. Kate Capshaw danket ut 120 andre konkurrenter for rollen som Willie Scott, og gjorde det såpass bra at regissør Spielberg fridde noen år senere. De som ser nøye etter vil legge merke til flere hint til Lucas' og Spielbergs andre filmer, som at nattklubben på begynnelsen heter Club Obi Wan og at Dan Aykroyd spiller en liten rolle som engelsk flyplassansatt. 

p

Showdown at Abilene

USA/1956/Charles F. Haas/Jock Mahoney, Martha Hyer, Lyle Bettger, David Janssen, Grant Williams m. fl.

Stuntmenn som avanserer til hovedrollemateriale har aldri vært mangelvare i filmens verden. Noen gjør det stort, og noen jobber jevnt og trutt helt på det jevne. Jock Mahoney var en av disse sliterne. Han gjorde alle sine egne stunts, og nådde formtoppen som en brukbar Tarzan på 60-tallet. Men før det måtte han selvsagt innom et utall westerns og krigsfilmer. Som denne godt uttenkte actionhistorien fra gullalderen på 50-tallet. Da Jim Trask (Mahoney) vender hjem etter borgerkrigen oppdager han at kompisen Dave Mosely (Bettger) ikke bare har slått seg stort opp på lyssky kveghandel, han har også forlovet seg med Trasks ungdomskjæreste (Hyer). Trask lider av traumer etter krigen, men snart blir et oppgjør med Mosely og hans høyre hånd Dan Claudius (Ted de Corsia) uunngåelig. Regissør Haas har sagt i intervjuer at den største utfordringen hans var å sørge for at den kommende stjernen David Janssen ikke totalt overskygget Mahoney i scenene de hadde sammen. Nå synes jeg at det passer veldig bra at Trask framstilles som litt stille og inneslutta. Det gjør bare slåsskampene og stuntsene til Mahoney så mye mer imponerende når det innimellom braker løs.

r

Raiders of the Lost Ark

USA/1981/Steven Spielberg/Harrison Ford, Karen Allen, Paul Freeman, Ronald Lacey, John Rhys-Davies m. fl.

-I don't know. I'm making this up as I go.

Etter flere år som en av verdens hotteste regissører ønsket visstnok Steven Spielberg å lage en James Bond-film. Kompisen George Lucas fortalte da at han hadde noe enda bedre. Og slik ble den globetrottende arkeologen Henry "Indiana" Jones jr. født. Forbildet er uten tvil de gamle spenningsføljetongene fra kino på 30- og 40-tallet, men med det budsjettet og all den stuntekspertisen en stor Hollywood-produksjon kunne stille opp med på tidlig 80-tall. Etter forespørsel fra den amerikanske etterretningstjenesten forsøker Indiana Jones (Ford) i 1936 å finne stedet hvor Arken med Moses' steintavler befinner seg, før nazistene får tak i det potensielle våpnet. Sammen med Marion (Allen), datteren til hans gamle mentor, og Sallah (Rhys-Davies) legger han ut på en hesblesende jakt for å redde verden fra gestapoagenten Toht (Lacey i en rolle som var tiltenkt Klaus Kinski) og resten av den tyske hæren. Spielberg har i ettertid sagt at dette er en av de få filmene hans som han ikke har lyst til å forandre noe som helst ved i ettertid. Forståelig nok, for dette er så bra som det kan få blitt innen actionsjangeren. Rollen som Indy var først tiltenkt Tom Selleck. Og selv om det nok hadde blitt like bra, så er det i ettertid vanskelig å se noen andre for seg enn Harrison Ford i rollen. Karen Allen har sagt at hun måtte kjempe hardt for å få lov til å spille Marion såpass tøff som hun så henne for seg, og godt er det at hun vant den kampen. Til å være en familievennlig underholdningsfilm, er det overraskende mye blodig vold og grafisk spenning i Raiders. Såpass mye, at det tok mange på senga at oppfølgeren var enda mørkere. 

p

Winners and Sinners

Hong Kong/1983/Sammo Kam-Bo Hung/Sammo Kam-bo Hung, John Sham, Richard Ng, Charlie Chin, Cherie Chung m. fl.

Til tross for at flere plakater og dvd-covere påstår det motsatte, så er dette ikke en Jackie Chan-film. Han er selvsagt med i noen av actionscenene, men ikke som en av hovedrolleinnehaverne. Og det gjør heller ikke noe, for Sammo og hans fem kumpaner holder hjulene fint i gang på egenhånd. Vær likevel advart, to tredjedeler av historien går med til kinesisk komikk av varierende kvalitet. Etter et opphold i fengsel flytter de fem vennene Teapot (Hung), Curly (Sham), Exhaust Pipe (Ng), Vaselin (Chin) og Rookie (Stanley Sui-Fan Fung) inn hos søsteren til Curly, Shirley (Chung). Planen er at de skal drive et rengjøringsfirma sammen, men snart er de blandet borti to mafiagruppers krig om et sett trykkplater til å lage falske penger. Jackie spiller politimannen CID 07 som jakter på banden, og er med i et par kung fu- og stuntsekvenser av sedvanlig høy klasse. Men det er regissør Sammo som får æren av å ta det siste oppgjøret med gangsterne, og det gjør han selvsagt på eksemplarisk vis. Mange av vitsene her fungerer ganske greit, og det er en fin feelgood-stemning over mye av handlingen. Men det er selvsagt i actiondelene det tar mest av. Sammo regisserte to oppfølgere, My Lucky Stars (1985) og Twinkle, Twinkle Lucky Stars (1985) med mange av de samme stjernene. Yuen Biao har en liten rolle, og kort kampscene, som en av Jackies kollegaer.

p

Safari Express

Italia/1976/Duccio Tessari/Giuliano Gemma, Ursula Andres, Jack Palance, Enzo Bottesini, Giuseppe Maffioli m. fl.

Oppfølgeren til Africa Express er ikke overraskende laget på den eksakt samme måten. Men som vi alle vet er det lite som slår feelgood-eventyr med like deler action og humor i eksotiske omgivelser. Og når det er sagt, så kan vi like gjerne nevne det bisarre manus-grepet de fem forfatterne har tydd til, hvor det ser ut til at Gemma spiller den samme figuren som i den første filmen, men Andres og Palance åpenbart er to andre personer. Forstå det den som kan. Safariguiden John Baxter (Gemma) finner en dag en kvinne (Andres) i jungelen. Hun har hukommelsestap, men husker nok til å sette ham på sporet av millionæren Van Daalens (Palance) slu plan om å starte en stammekrig for å slå kloa i et landområde hvor det finnes uranium. Regissør Tessari har muligens ikke det samme grepet om de komiske delene som forrige ropertskriker Michele Lupo, men dette er fortsatt Bud Spencer og Terence Hill uten Bud Spencer og Terence Hill. Det vil si slapstick-humor, teatralsk slåssing og fotogene locations. Og atletiske Gemma, spreke Andres og "jeg-ser-på-dette-mest-som-en-ferie" Palance gir oss absolutt valuta for pengene. Passer kanskje best en søndag ettermiddag med en paraplydrink eller to.