Norsk Film

r

Kong Curling

Norge/2011/Ole Endresen/Atle Antonsen, Linn Skåber, Ingar Helge Gimle, Kåre Conradi, Jon Øigarden m. fl.

De som kjenner til, og setter pris på, regissør Endresen og skuespiller Antonsens Etaten (2006) og Ut i vår hage (2008), vil unektelig være enige i at Kong Curling hører til blant det ypperste av norsk komikk. Det er ikke den mest tilgjengelige humoren fra våre hjemlige komikere, noe kommentarene på nettet gjenspeiler. Men som sagt, har man sansen, så...Curlingkongen Truls Paulsen (Antonsen) er såpass perfeksjonist på banen, at karrieren ender med sammenbrudd og innlegelse. Da hans mentor Gordon (Gimle) blir innlagt med lungekollaps, samler Truls gjengen igjen for å vinne penger nok til en operasjon for sin storrøykende venn. Antonsen er uten tvil en av våre aller største komikere. Men her får han hard konkurranse fra både Skåber som kona Sigrid, Øigarden som den superkåte Marcus, den alltid briljante Gimle som Gordon, Jan Sælid som den søvnløse lagkompisen Espen og ikke minst Conradi som erkefienden Stefan Ravndal. Det er noe Roy Anderssonsk og Killinggängetsk over Kong Curling, men med en uomtvistelig helnorsk vri. Anbefales.

r

Absolutt Blåmandag

Norge/1999/Petter Næss/Ingen Helge Gimle, Brit Elisabeth Haagensli, Per Christian Ellefsen, Gard B. Eidsvold, Anette Hoff m. fl. 

-Alle vet at jeg er best på vask og føn.

Til tross for flere sterke konkurrenter, våger jeg å påstå at Absolutt Blåmandag er den morsomste norske filmen som er laget. Axel Hellstenius' manus, Næss' regi og alle skuespillernes innsatser går sammen i en opphøyd fortreffelighet som savner sidestykke. Emnet, som inkluderer alle de forskjellige sidene ved fyll, bakrus og bondeanger, er muligens ikke alles kopp te. Men når vitsene er så gode, og leveringen så superb, er det rett og slett umulig at ikke alle finner noe å le av her. Jon (Gimle) og Siri Lill (Haagensli) sliter i ekteskapet. Og når førstnevnte igjen velger å ta noen øl med gutta, framfor å bli med på hyttetur, får sistnevnte nok og flytter hjem til foreldrene. Da helga er over, venter tidenes blåmandag på Jon - og ikke minst de mange forskjellige individene han har invitert med seg hjem til leiligheten. Dette er uten tvil Gimles film. Men Haagensli som Siri Lill, Eidsvold som øltørste Tapio, Hoff som synske Svanhild og ikke minst Ellefsen som Siri Lills engstelige sjef Birger leverer fra seg fantastiske innsatser. Nevnes må også Kari Simonsen og Erik Øksnes som Siri Lills foreldre, samt Rolf Arly Lund som Ketsjupmannen. Anbefales på det varmeste! Det er synd og skam at filmen ikke har kommet på dvd eller bluray ennå.

Hodet Over Vannet

Norge/1993/Nils Gaup/Lene Elise Bergum, Svein Roger Karlsen, Reidar Sørensen, Morten Abel, Jon Skolmen m. fl.

Hvis det at filmen din får en amerikansk nyinnspilling var et kvalitetsbevis, så ligger Nils Gaup godt an. Han har hittil fått to av sine prosjekter kopiert i USA. The Pathfinder med Karl Urban trenger vi ikke vie så mye oppmerksomhet. Den er mest en nyinnspilling i navnet. Head Above Water (1997) med Harvey Keitel og Cameron Diaz er mer interessant, da den nærmest er et rute for rute plagiat. Og det betyr jo at Gaup og manusforfatterne har gjort noe kommersielt riktig. Da ektemannen Einar (Karlsen) og naboen Bjørn (Abel) er ute og fisker, får Lene (Bergum) besøk av gamlekjæresten Gaute (Sørensen). Da Gaute dør av hjerteinfarkt får Lene panikk, og prøver å gjemme liket. Dette er starten på et mareritt for alle de involverte. Skjærgårdsidyllen, med alt søm hører til av sol, sommer, alkohol og bading, danner et fint bakteppe for de mørke hendelsene i Hodet Over Vannet. Og det er virkelig et internasjonalt snitt over Gaups regi. Noe som sikkert hadde mye å si for at han var ønsket både som James Bond.-regissør og til Kevin Costners Waterworld (1995). Bergum er, til tross for innsatsen her, nok mest kjent fra Hotel Caesar. Og hadde det ikke vært for bankreklamen med Karlsen hvor han sier "Det er best at du kommer hit til meg" så hadde han nok vært husket mest fra denne filmen.Tittellåta blir sunget av Abel og Prepple.

r

Blücher

Norge/1988/Oddvar Bull Tuhus/Helge Jordal, Hege Schøyen, Frank Krog, Bjørn Floberg, Geir Børresen m. fl.

Lettbeinte actionfilmer fra Norge var ikke akkurat dussinvare på 80-tallet. Og med en såpass tøff, kjapp og sommerflørtende stil som Oddvar "Hockeyfeber" Bull Tuhus har utstyrt Blücher med, er den en av de hjemlige actionhistoriene som bør sees av alle som noen gang har uttalt "bra til å være norsk". Jordal og Krog er et perfekt bergensk' røver-radarpar, Hege Schøyen helt fantastisk i utypisk pastellbabe-modus og selveste Geir "Labbetuss" Børresen er perfekt som sleazy skurk. De svartelistede nordsjødykkerne Vidar Vestheim (Jordal) og Bernt Berg (Krog) har funnet en vei inn i vraket av krysseren Blücher i Oslofjorden. Fotojournalisten Linda Welder (Schøyen) ønsker å lage en reportasje om arbeidet deres, men ingen av de tre aner at sistnevntes far (Finn Kvalem) og hans tyske kollega (Edwin Christie) er villige til å gå over lik for å slå kloa i noen avslørende papirer inne i vraket. Og i kulissene lurer etterretningspolitiet. Regissør Tuhus har konstruert en ganske leken ramme rundt den relativt spennende historien, og Harals Gunnar Paalgard filmer det hele med fin kameraføring. Bjørn Floberg som hemmelighetsfull PST-mann, Jack Fjeldstad og Reidar Sørensen som et slags Derrick og Klein-par, sommer og sol i hovedstaden, og Vidar og Bernts "krig" med et par unggutter i blokka hvor de har kontor, er alt med på å skape noe som jeg under press kan finne på å kalle "unorsk". Med positivt fortegn, selvfølgelig. Engelske Mike Sean Wright, i sin eneste filmrolle, er en passe skummel leiemorder på jakt etter våre to dykkervenner.  

r

Veiviseren

Norge/1987/Nils Gaup/Mikkel Gaup, Ingvald Guttorm, Nils Utsi, Helgi Skulason, Svein Scharffenberg m. fl

Veiviseren ble lansert, kritikerrost og endelig Oscar-nominert som det første samiske actioneventyret noensinne. Men filmen er langt viktigere enn som så. I likhet med Akira Kurosawa, Sergio Leone og Hrafn Gunnlaugson, for å nevne noen, klarte Nils Gaup med få midler, god bruk av flott natur, og en enkel men gripende historie, å skape et lite mesterverk. Og som Seven Samurai (1954), A Fistful of Dollars (1964) og Hrafninn Flÿgur (1984) ble den både kopiert og nyinnspilt i ettertid. Selv om Pathfinder (2007) nok var mer interessant enn god. Da leiren til unggutten Aigin (Gaup) blir angrepet av de onde Tsjudene (Skulason, Scharffenberg m. fl.), og familien hans blir drept, blir han tvunget til å være veiviser i jakten på de som slapp unna. Men Aigin har en plan. Tatt i betraktning de filmene han lagde senere, og ikke minst de prosjektene han ble tilbudt av Hollywood, så er Gaup helt klart en av våre aller største filmskapere. Kanskje verdens beste til å filme action i snø! Erling Thurmann-Andersens fotografi og musikken av bl.a. Marius Müller er også i høyeste grad med på å skape en fantastisk stemning rundt det hele. I tillegg til en Oscar-nominasjon vant filmen Amanda-statuetter for Årets Film og Beste Regi.

r

Etter Rubicon

Norge/1987/Leidulv Risan/Sverre Anker Ousdal, Ewa CVarlsson, Ellen Horn, Toralv Maurstad, Jack Fjeldstad m. fl.

Etter at Ola Solum lanserte det som litt fleipete ble kalt "norsk helikopter-action", fulgte flere spenningsfilmer opp i samme stil. Leidulv Risans Etter Rubicon ville gjort seg godt på en dobbel-disk med Jon Michelets historie fra to år tidligere, all den tid den varter opp med de nevnte helikopterne, barsk norsk natur, stormaktspolitikk og Sverre Anker Ousdal med varmedress og båtførerbevis. Lege Jon Hoff (Ousdal) får inn flere pasienter med symptomer som kan tyde på radioaktiv stråling. Men myndighetene ønsker åpenbart å legge lokk på hele saken, så Hoff starter sin egen etterforskning. Etter framstillingen av Sovjetunionen i Orions Belte, er det nå Nato og vårt eget forsvar som er i søkelyset. Men forvent ingen amerikanisert fantasi hvor den lille mann påfører overmakten et dødelig banesår. Toralv Maurstad med jaktrifle er mer stilen her. Og selv om Ousdal er god nok som actionhelt, er han milevis unna sin paraderolle som den stumme psykopaten Run-Run i Sweetwater. Jack "Ni Liv" Fjeldstad, som Hoffs far, gir oss de vanlige filosofiske betrakningene på verden under den kalde krigen. 

r

Plastposen

Norge/1986/Hans Otto Nicolayssen/Jon Skolmen, Sverre Anker Ousdal, Hilde Grythe, Ingar Helge Gimle, Elsa Lystad m. fl.

I motsetning til hva kritikerstanden ofte har gitt inntrykk av, så har norsk komikk for det meste vært av god kvalitet. Og kanskje spesielt på 70- og 80-tallet. Jon Skolmens Plastposen kom ut i jula '86, men i likhet med de fleste av f. eks. Louis de Funes' og Pierre Richards komedier, så spiller den tungt på sol og sommer og andre gode feriefølelser. Den naive, og kanskje litt dumsnille, Reinert (Skolmen) går en morgen ut for å kaste søpla. Det blir starten på et eventyr som involverer bankranere, biljakter, hanggligere og koleriske polititjenestemenn. Mye av komikken er ren slapstick, hvor ikke alt er gull. Men Ousdal og Gimle bidrar med mye verbalhumor som treffer blinken. Og Jon Skolmen er jo en nasjonalskatt, da. Og i et norsk filmår som inkluderte svært seriøse saker som Hard Asfalt, Blackout og Nattseilere innebar Reinerts fataliteter et kjærkomment avbrekk. 

r

Blackout

Norge/1986/Erik Gustavson/Henrik Scheele, Juni Dahr, Elisabeth Sand, Tommy Körberg, Per Bronken m. fl.

Erik Gustavsons debut er noe så sjeldent i norsk kulturhistorie som en studiobunden film noir, som låner like friskt fra Raymond Chandler som Bladerunner. Henrik Scheele, verdensberømt i Norge som skurken i den beste Helmer og Sigurdson-serien og det edgy satireprogrammet Nikkerne, spiller privatdetektiven Werner i en verden av femme fatales, amerikanske årgangsbiler, korrupte politifolk og blinkende neon. Politiet mistenker at en ettersøkt seriemorder som har forandret utseende etter en plastisk operasjon, er den samme personen som er innlagt på det lokale sykehuset etter en bilulykke. Privatdetektiven Werner (Scheele) blir innblandet i saken etter å ha innledet et forhold til pasientens kone. Mange avfeide Gustavsons film som en ren sjangerlek ved premieren. Men den har sine ihuga fans, og vi må velge å tro at med mer tid og penger så hadde dette vært en av de store.

r

Orions Belte

Norge/1985/Ola Solum/Helge Jordal, Sverre Anker Ousdal, Hans Ola Sørlie, Kjersti Holmen, Jon Eikemo m. fl.

Det norske kinopublikummet har mye å takke Ola Solum for. Ikke bare hadde han en cv andre regissører her hjemme kunne misunne ham, han sto også bak en av de ytterst få filmene vi følte at vi kunne vise til verden uten å bli flaue. Ser man på Orions Belte i dag blir man slått av hvor utrolig proff den er. Actionscenene, spesialeffektene og oppbyggingen av historien er langt forbi "bra til å være norsk", den er av internasjonal klasse. Dialogformidlingen er det vel strengt tatt bare Jordal og Eikemo som kommer helskinnet ut av, men det som blir sagt er det ingenting i veien med. Og naturbildene fra nordområdene er helt fantastiske. Eventyrerne Tom (Jordal), Lars (Ousdal) og Sverre (Sørlie) havner på Sovjetunionens dødsliste, da de finner en lyttestasjon på en ubebodd øy i nærheten av Svalbard. Og det skal vise seg at heller ikke deres egne myndigheter har gode hensikter når det gjelder terrorbalansen i nord. Den kalde krigen og storpolitikk hviler tungt over Orions Belte. Men den spennende historien og den kjappe redigeringen får det hele til å fungere som en ren actionfilm også. Det ble spilt inn en engelskspråklig versjon samtidig med den norske, da med engelskmannen Tristan de Vere Cole i registolen. Dette er den "nye" versjonen som ble spilt inn litt senere, og den er langt å foretrekke framfor den opprinnelige med den litt brå avslutningen.

r

Noe Helt Annet

Norge/1985/Morten Kolstad/Trond Kirkvaag, Knut Lystad, Lars Mjøen, Linn Stokke, Minken Fossheim m. fl.

På midten av 80-tallet seilte komiker-trioen KLM i god medvind. De hadde allerede NyNytt, to serier om Brødrene Dal, Press og Fjærsynet unnagjort. Og hva var vel da mer naturlig enn å forsøke seg på en spillefilm? Noe Helt Annet er selvsagt like sketsj-preget som TV-seriene, men med en tydeligere rød tråd, og mulighet for de tre til å være litt mer skuespillere. Den adopterte vampyren Buffalo Bull (Kirkvaag) sliter med å finne sin plass i samfunnet. Aller helst vil han være en vanlig mann og leve sammen med kjæresten Svalbard (Stokke). Som det meste annet fra KLM er filmen sterkt inspirert av stilen til Monthy Pyton. Og ideen om at Buffalo, og de fleste han møter faktisk, ønsker å være noe helt annet enn det de er, er god. Det åpner for en rekke gags og innfall fra Kirkvaag, Lystad og Mjøen. Flere kjente fjes dukker opp i biroller av variende morsomhetsgrad. Filmen skapte litt oppstyr i media på grunn av noen korte nakenscener - et varemerke gutta hadde kopiert fra sine engelske forbilder. 

r

Bør Børson II

Norge/1976/Stein Roger Bull/Rolv Wesenlund, Britt Langlie, Rolf Sand, Helge Reiss, Alf Malland m. fl.

To år etter suksessen med Bør Børson jr. var Wesenlund, Langlie og Sand tilbake med en oppfølger. Spilletiden, og de musikalske innslagene, er kuttet kraftig ned, og de verbale krumspringene har økt i volum og hyppighet. Uten å kunne bekrefte det, mistenker jeg at Harald Tusbergs manus er mer enn litt inspirert av Kjell Aukrusts verden. Og hvorfor ikke? Dette er virkelig morsomt. Bør (Wesenlund) er nå nærmest eneveldig hersker over Olderdalen. Men det krever oppfinnsomhet og et og annet krafttak å holde seg på topp. Spesielt når han blir motarbeidet av såvel svigerfar Torsøien (Frimann Falck Clausen) som sin ansatte Ole Elveplassen (Malland) og svindlerne Zolen (Sverre Wilberg) og Månen (Willie Hoel). Bør Børson II er Wesenlunds show fra start til slutt. Men både Sand, Reiss og Kåre Kroppan byr ham på god konkurranse som henholdsvis Gammel Bør, lensmann O. G. Hansen og slosskjempen Petter Småbækdalen. Stein Roger Bull regisserer mer filmatisk enn det Düring gjorde. Mistanken styrkes fra film nummer 1 om at hadde de hatt aldersgrensen til det, så hadde de valgt å legge inn endel nakenhet a la de danske lystspillfilmene.    

r

Den Siste Fleksnes

Norge/1974/Bo Hermansson/Rolv Wesenlund, Aud Schønemann, Finn Mehlum, Per Christensen, Britt Langlie m. fl. 

Etter 2 omganger med Fleksnes på TV, følte åpenbart Hermansson og Wesenlund at det var på tide med en helaftens spillefim med den munnrappe lagerlederen. Og alt det som følger med av lyssetting, lyd og produksjon gjør figuren godt. Marve Almar er selvsagt mye den samme, men historien og stilen er litt mørkere og noe mer filosofisk. Og Modern, som ennå ikke hadde blitt en fast del av TV-serien, har mer til felles med den ufyselige figuren fra Visittid enn hun som tar vare på sin sønn i de senere sesongene. Fleksnes (Wesenlund) er ensom og ønsker seg damefølge. Men det skal vise seg å være lettere sagt enn gjort, når alle han kjenner har hver sin teori om hvordan han skal få det til. Stilen til Hermansson her minner mer om engelske komedier fra 60-tallet enn noe annet han har gjort. Homansbyen Sjarmskole, "Noen som passer for meg"-innlegg, dagdrømmerier og lengting etter kvinnelig selskap er bare noe av det som står på timeplanen. Men noen driver og saboterer vår manns kamp for kjærligheten...

r

Bør Børson jr.

Norsk/1974/Jan Erik Düring/Rolv Wesenlund, Britt Langlie, Sølvi Wang, Tom Tellefsen, Rolf Sand m. fl.

Filmatiseringen av Johan Falkbergets roman fra 1920 ble møtt med både ros og ris etter premieren i 1974. Men publikum likte det de så, og Dürings musikal endte opp som årets nest mest sette film, bare slått av Wesenlunds Den Siste Fleksnes. Unge Bør Børson jr. (Wesenlund) forsøker å slå seg opp som kjøpmann i hjembygda Olderdalen. Men han og faren, Gammel-Bør (Sand), møter mye motgang, før noen smarte forretninger og mye flaks redder dagen. Det er mye sang og dans i Bør Børson jr, men melodiene er relativt fengende. Og framføringen er upåklagelig gjort av alle de innblandede. Men det som virkelig gjør historien til en vinner, er de humoristiske innslagene. Både Sølvi Wang som butikkjomfru Laura Isaksen, Tom Tellefsen som Nils Tollvold og Rolf Sand som far Børson lager fine og morsomme portretter av sine figurer. Men den som stjeler showet er utvilsomt, og ikke overraskende, Wesenlund selv. Spesielt i de seksvensene hvor han får jazze på egenhånd, går han Marve Almar Fleksnes en høy gang. Britt Langlie, som Børs utkårede, har synger fint som den eneste normale i hele bygda. En oppfølger, uten musikalske innslag, fulgte i 1976. Og den er enda morsommere!  

r

Norske Byggeklosser

Norge/1972/Pål Bang-Hansen/Rolv Wesenlund, Rolf Sand, Thea Stabell, Arve Opsahl, Gunnar Haugan m. fl.

-Noen har vært nede i seks flasker. Jeg vet ikke om det har lønt seg.

Humor er i høyeste grad subjektivt. Men jeg tror jeg har mange med meg når jeg påstår at Norske Byggeklosser er en verdig konkurrent til tittelen "norgeshistoriens morsomste film". Utskjelt ved premieren på 70-tallet, har den fått et langt vorspiel-liv på utslitte VHS-kassetter. Og nå er den mest å regne som en kultfilm nesten alle kan sitere noe fra. Olav Femte (Sand) og kona Ingrid (Stabell) har bestemt seg for å bygge hus på landet. Men veien fram til innflytting er preget av motgang, byråkrati og vrange fagfolk. Innspilt på kun 21 dager i Drøbak, og med Wesenlund i hele 8 roller, er filmkritiker Pål Bang-Hansens satire over byråkrati-Norge helt klart et lavbudsjett-prosjekt. Men et som lener seg så tungt på gode replikker og holdbar slapstick at historien nesten blir tidløs. Wesenlund er selvsagt knallgod i alle sine opptredener, men han får fin hjelp av Haugan som hagekonsulent Treholt, Opsahl som entreprenør Kleppe og Stabell i den utakknemlige rollen som straight man midt oppe i det hele. 

Olsenbanden - Operasjon Egon

Norge/1969/Knut Bohwim/Arve Opsahl, Carsten Byhring, Sverre Holm, Aud Schønemann, Sverre Wilberg m. fl.

-Sir, det kommer et tog!

Den første norske filmen om Olsenbanden kom i stand da regissør Knut Bohwim og skuespillerne fra hans siste film, Sus og Dus på byen (Carsten Byhring, Aud Schønemann og Arve Opsahl), fikk ideen om å lage sin egen versjon av den danske hitfilmen fra året før. Og "versjon" er det riktige ordet her, for filmen er en rute for rute nyinnspilling av den danske. Noen små forskjeller er det, som at den norske Kjell foretrekker øl og det danske forbildet kaker, og at den danske politiinspektøren som er etter dem er en langt mer fysisk skuespiller enn Sverre Wilberg. Men ellers er det meste helt likt. Dialogen også, selv om den verbale humoren til Egon, Benny og Kjell selvsagt slår bedre an her i landet. Og Ivar Medaas som skyteglad landens sheriff og Kari Diesen som kassadame i pornobutikk danker glatt ut sine sørlige forbilder. Som i den danske er musikken av Bent Fabricius-Bjerre og manus av Henning Bahs og Erik Balling. 13 oppfølgere fulgte, den siste så sent som i 1999.

r

Alle Tiders Kupp

Norge/1964/Øyvind Vennerød/Rolf Just Nilsen, Arne Bang-Hansen, Henki Kolstad, Ingen Marie Andersen, Turid Balke m. fl.

Norske krimfortellinger fra tiden før Orions Belte, hadde en tendens til å legge seg tettere opp til komedien enn actionsjangeren. Olsenbanden er vel i så måte et glimrende eksempel. Men det fantes unntak. Alle Tiders Kupp er først og fremst morsom. Men det er en kuppfilm, og faktisk litte grann spennende. Erik Thomsen (Nilsen), Teodor Halvorsen (Bang-Hansen) og Jens Madsen (Kolstad) har blitt skjønnslignet. Men siden ingen av dem eier nåla i veggen, bestemmer de seg for å rane vinmonopolet for 50 000 tusen flasker og selge alt til ren profitt. Men hvor enkelt er det å selge sprit på døra i Norge? Rollelista i denne filmen er nærmest en hvem-er-hvem-i-norsk-film anno 60-årene, og de som har sans for nevnte serie om Egon, Kjell og Benny vil nikke anerkjennende. Replikkene er kjappe og vittige, moralen lav, og det hele er som sagt relativt spennende. Ikke en viktig film, men grei å få med seg om man liker sjangeren.

r

Sønner av Norge Kjøper Bil

Norge/1962/Øyvind Vennerød/Per Theorod Haugen, Inger Marie Andersen, Willie Hoel, Kari Diesen, Grynet Molvig m. fl.

Sønner av Norge Kjøper Bil starter opp der forrige film slutta. Men nå er det biler som står i hodet på de travle herremennene på Solbråten. Som i forrige film, og Støv på Hjernen før der igjen (1959) har Vennerøds regi "sommerhit" skrevet over hele seg. Det vitses med mann- og kvinneroller, kjøp på avbetaling, ungdomskultur, norsk ferievær og det allesteds nærværende byråkratiet. Og like sikkert som at kritikerne var lunkne, lot publikum seg more. Som de andre i blokka har herr og fru Sørensen (Haugen og Andersen) kjøpt seg en altfor dyr bil på avbetaling. Men når ektemennenes bilinteresse tar overhånd, tyr konene til både streik og egenbetalt sydentur. Som seg hør og bør en sommerkomedie harseleres det friskt med elendig norsk sommervær i telt, bilferier generelt og ekteskapelig stress under altfor tett samvær. Grynet Molvig, som spiller datteren til Willie Hoel og Kari Diesen, er ungdomsalibiet som framfører poplåter og ustanselig maser om lommepenger. Både scenene fra syden og Lambertsæter bør være av interesse for dem som setter pris på virkelighetsbeskrivelser fra en svunnen tid.