The Persuaders

1971 - 1972

Overture

England/1971/Basil Dearden/Roger Moore, Tony Curtis, Laurence Naismith, Imogen Hassal, Alex Scott m. fl.

Etter 6 sesonger som Simon "The Saint" Templar fikk Roger Moore nærmest velge sitt neste prosjekt for produsentene Robert S. Baker og Lew Grade. Med bare et håndtrykk som kontrakt plukket han ut ideen om en engelsk lord og en amerikansk millionær som løste problemer nærmest som tidsfordriv. Som motspiller valgte han Tony Curtis, over Glenn Ford og Rock Hudson. Og resten er, som de sier, historie. Den pensjonerte dommeren Fulton (Naismith) ønsker å bruke litt utradisjonelle metoder for å løse kriminalsaker politiet ikke rår over, og plukker ut de rike playboyene Lord Brett Sinclair (Moore) og oljemillionæren Danny Wilde (Curtis) til å hjelpe seg. Deres første oppdrag: Sjarmer Maria Lorenzo (Hassal) for å finne ut om mafiabroren hennes fortsatt er i live. The Persuaders følger oppskriften fra The Saint relativt nøye. Første episode er spilt inn på den franske rivieraen, med alt det medfører av bikinidamer, champagne, raske biler og dyre båter. Men takket være Moores vidd og Curtis' skrudde humor blir alt mye morsommere og langt mer uhøytidelig enn i Rogern's forrige serie. Ifølge Moores memoarer var Curtis høy på marihuana under hele innspillingen, mens han selv gikk opp flerfoldige kilo fordi de brukte ekte champagne i alle scenene. Den klassiske innledningsvignetten inneholder musikk av John Barry og bilder som kan minne oss om James Bond. Eller Roald Dahls Tales of the Unexpected, om man er gammel nok. Og for ordens skyld, Sinclair kjører en sennepsgul 1970-modell Aston Martin DBS og Wilde en rød1969-modell Ferrari 246 Dino.

The Gold Napoleon

England/1971/Roy Ward Baker/Roger Moore, Tony Curtis, Laurence Naismith, Susan George, Alfred Marks m. fl.

Til tross for all informasjonen og bakgrunnsmaterialet i piloten, så er det her i episode 2 vi virkelig får vite hvordan de to glade livsnyterne opererer. Mens lord Sinclair spiller karakterer og sjarmerer folk for å skaffe informasjon, utfører herr Wilde en serie ganske så imponerende stunts for å få jobben gjort. Den bitre rivaliseringen fra det første møtet er nå tilbakelagt, og småmunter, verbal sparring har overtatt. Det som først ser ut til å være et attentat mot Danny, skal vise seg å være et forsøk på å rydde av veien en kunststudent (George) med informasjon om smugling av gull over grensa til Italia. De med interesse for Moores helt spesielle metodeskuespill vil more seg stort over scenen hvor han spiller tysk kunsthandler. En annen kilde til munterhet er hvordan Curtis' hår forandrer seg i hver eneste scene. Det er også interessant å merke seg at i en scene er registreringsnummeret på Sinclairs Aston Martin PPP6H, mens det i resten av serien er BS1.

Take Seven

England/1971/Sidney Hayers/Roger Moore, Tony Curtis, Laurence Naismith, Sinead Cusack, Christian Roberts m. fl.

Det blir tidlig klart at de episodene hvor Wilde og Sinclair ikke befinner seg på den franske rivieraen, eller et annet varmt sted, så er det mer spenning enn action som står i høysetet. Og Take Seven er i så måte et glimrende eksempel. Dommer Fulton (Naismith) ønsker at gutta ser nærmere på en arvesak hvor Jenny Lindley (Cusack) blir saksøkt av en som hun påstår utgir seg for å være hennes forsvunne bror (Roberts). Men saker og ting er aldri så enkelt i Gullguttenes verden. Gråværet i England fordrer selvsagt en helt annen type garderobe. Og det er mye å sette fingeren på her, både når det gjelder farger og stoffer. Roger Moore designet visstnok sine egne klær til serien. Og som legmann, må jeg si...eh...grønn velurdress og brun skinnfrakk?! I denne episoden ser vi Bretts leilighet i Queen Anne's Gate for første gang.  

Greensleeves

England/1971/David Greene/Roger Moore, Tony Curtis, Rosemary Nicols, Cy Grant, Andrew Keir m. fl.

I Greensleeves ser vi ganske klart hvem som er sjefen på settet. Dommer Fulton er helt fraværende, og Wilde fungerer mest som en akrobatisk sidekick. For dette er Moore sitt show. En gruppe suspekte individer (Keir, Nicols m. fl.) har tatt over hjemstedet til Sinclair, og leter etter en skuespiller som kan spille lorden under et stormøte med en afrikansk statsleder. Brett tar jobben, og ansetter Danny som butler. Litt etter litt finner de ut at det er et gruveselskap som prøver å svindle Sinclairs gamle venn, statsminister Congoto (Grant). Det hviler nesten en slags Hammer Film-aktig stemning over denne episoden. Det er mye sniking i fuktige kjellerganger og vandring gjennom hemmelige dører. I tillegg til de vanlige slåsskampene og krumspringene fra Curtis og Moore.  

Powerswitch

England/1971/Basil Dearden/Roger Moore, Tony Curtis, Laurence Naismith, Anette Andre, Terence Alexander m. fl.

Gutta er tilbake på rivieraen, hvor de ser ut til å trives best. Og hvor regissør Basil Dearden ser ut til å få det beste ut av skuespillerne, kan vi legge til. Under en vannskikonkurranse, finner Brett et lik i vannet. Dommer Fulton (Naismith) overtaler det lokale politiet til å la hans to snushaner løse saken. Noe som ganske raskt fører Wilde og Sinclair til millionæren Lanning Koestler (John Phillips), og hans skumle assistent Matthew Crane (Alexander). Det er unektelig ganske artig å se Bergeracs svigerfar, Terence Alexander, som sleazy skurk. Men resten av episoden holder en såpass høy standard at det er lett å se hvorfor det er en favoritt blant mange fans. Gimmicken med at Danny bruker hansker hele tiden, var Curtis' ide. For at publikum skulle sitte og lure, visstnok.

The Time and the Place

England/1971/Roger Moore/Roger Moore, Tony Curtis, Ian Hendry, Anna Palk, Patrick O'Connell, Robert Flemyng m. fl.

Som han gjorde under sin tid som Helgenen, så satte Roger Moore seg noen ganger i registolen også i denne serien. Og mannen hadde så absolutt talent for jobben. Det er en ny krimgåte i engelske omgivelser, og en ganske så spennende en også. Under en kjøretur på landet finner Danny et lik. Det viser seg å være en kjent, politisk journalist, og sammen med Brett leter de seg fram til et politisk komplott for å ta over England og innføre diktatur. Det velkjente skurkeansiktet til Ian Hendry låner troverdighet til skurkesiden, og løsningen er som vanlig en god miks av handlekraftighet og velskrevne punchlines. De over en viss alder, og med øye for biroller, vil gjenkjenne kaptein Baines fra Onedinlinjen som en av maktovertakerne.

Someone Like Me

England/1971/Roy Ward Baker/Roger Moore, Tony Curtis, Bernard Lee, Reginald Marsh, Tony Wright m. fl.

Produsent Moore fortsetter å gi seg selv de mest interessante handlingsforløpene. Her blir vi forledet til å tro at han spiller en dobbeltrolle igjen, men så viser det seg at det kun er snakk om en hypnotisert versjon av seg selv. Under en reise blir Brett slått ned og hensatt i transe av den alkoholiserte doktoren Fowler (Marsh). Han har fått oppdraget av David Alton (Wright), som skal bruke lord Sinclair til å drepe millionæren Sam Milford (Lee). Milfords kone, som også er Altons elskerinne, vil dermed arve alt. Men Danny er som vanlig våken og på vakt, og han avslører raskt at kompisen ikke er helt seg selv. Det er unektelig morsomt å se Moore sammen med Lee, som spilte hans overordnede i alle James Bond-filmene på 70-tallet. Men aller morsomst er det selvsagt å se karakterskuespilleren Sir Roger i aksjon som hypnotisert drapsmann.    

Anyone Can Play

England/1971/Leslie Norman/Roger Moore, Tony Curtis, Cyd Haiman, Dudley Foster, Patrick Connor m. fl.

Når Gullguttene svinger en tur innom storpolitikken, er det selvsagt på den mest useriøse og komiske måten det går an. Etter et casino-besøk blir Danny forvekslet med pengemannen som skal betale en gruppe spioner på Engelsk jord. Etterretningssjefen Sir Maxvell Dean (Richard Vernon) vet utmerket godt at vår venn ikke er riktig mann, men lar ham holde på til de fremmede agenten er røyket ut. Noe som gir Brett og Danny rikelig med anledning til å slåss og vitse til saken er løst. Som sagt, dette er ikke veldig seriøst, men vi merker oss likevel at de fleste av sovjetspionene er plassert ut i fagforeninger i det offentlige. En av agentene spilles av Terry Richards, som også var sverdmannen Indiana Jones skjøt i stedet for å slåss mot i Raiders of the Lost Ark 10 år senere.

The Old, the New and the Deadly

England/1971/Leslie Norman/Roger Moore, Tony Curtis, Anna Gael, Derren Nesbitt, Kenneth J. Warren m. fl.

I de landene hvor The Persuaders gjorde det best, som Tyskland og Frankrike, var det den fantasifulle dubbingen, som sto for mye av suksessen. Visstnok ble det lagt til mye ekstra humor, funnet på nye ord, og ikke sjelden brøt de uhemmet den fjerde veggen. Hvordan de grep an denne episoden er usikkert, men her får vi servert både franske kollaboratører og tyske leiemordere. Daniel blir igjen forvekslet med en annen, denne gang eieren av en tysk ørn som selveste føreren har signert, og befinner seg følgelig i livsfare. Brett forsøker så godt han kan å beskytte kompisen, både mot skuddsalver og sjalu ektemenn, men lykkes bare sånn passe. Derren Nesbitt, kjent som SS-offiseren i Ørneredet, gjør en fantastisk morsom innsats som forfengelig, profesjonell drapsmann. I en scene svarer Curtis i telefonen at det er feil nummer og at det ikke finnes noen Mr. Schwartz der. Schwartz er som vi vet hans egentlige navn. 

Angie...Angie

England/1971/Val Guest/Roger Moore, Tony Curtis, Laurence Naismith, Larry Storch, Lionel Murton m. fl.

Gullguttene er tilbake på stranda. I Cannes, for å være helt nøyaktig. Men manusforfatter Milton s. Gelman prøver seg på en vri, og varter opp med en mer eller mindre seriøs historie. Dommer Fulton mistenker at Angie (Storch), en gammel barndomsvenn av Danny, er en leiemorder som skal ta livet av fagforeningspampen Kyle Sandor (John Alderson) under den årlige filmfestivalen som holdes i byen. Herr Wilde tror ham selvsagt ikke, så Brett må gjøre sine undersøkelser på egenhånd. Det er kvalitetsmessig en bra episode, dette. Og kanskje derfor ble den brukt som den ene halvdelen av kinofilmen The Switch i 1976. Den danske modellen Kirsten Lindholm spiller Angies assistent Marissa, uten å ytre et eneste ord. Curtis og Storch er gamle venner fra marinen, og det merkes på kjemien.

Change of Events

England/1971/Peter R. Hunt/Roger Moore, Tony Curtis, Suzanna Leigh, Peter Vaughan, George Baker m. fl.

Igjen blir Danny rotet bort i storpolitikk, og igjen er James Bond-influensene til å ta og føle på. Regissert av Peter "Lazenbys eneste 007-film" Hunt, og med George Baker fra den samme produksjonen med på skuespillersiden, blir det nærmest til et poeng at vi skal legge sammen to og to. De gir oss til og med et nærbilde av boka On Her Majesty's Secret Service med Lazenby på forsiden. Mon tro om de allerede hadde inside-informasjon om Rogers framtid? Danny blir i hvert fall ufrivillig lenket til en koffert med hemmelig informasjon om et eller annet land i øst-europa. Og med både hjemlige og utenlandske spioner i hælene må han og Brett forsøke å alltid ligge et skritt foran. Actionscenene er selvsagt upåklagelige. Men hovedattraksjonen ligger som alltid i samspillet mellom Moore og Curtis. 

That's Me Over There

England/1971/Leslie Norman/Roger Moore, Tony Curtis, Laurence Naismith, Geoffrey Keen, Suzan Farmer  m. fl.

I god gammel humortradisjon er det ingenting morsommere enn at den ene stjernen i et show blir nødt til å imitere den andre. Og selvsagt er det Curtis som her får æren av å agere britisk lord under et oppdrag. Noe som blir utført overraskende neddempet, men helt i tråd med den amerikansk-britiske kjeklingen vi har blitt vant til på dette tidspunktet. Brett informerer Danny og dommer Fulton (Naismith) om at han mangler kun noen få avsluttende bevis for å kunne anmelde forretningsmannen Thaddeus Krane (Keen, kjent som ministeren i flere Bondfilmer med Moore). Men den uhederlige Krane ligger et par skritt foran trioen, og sender flere av sine beste menn etter dem. En av dem spilt av Peter Gilmore, verdensberømt i Norge for hovedrollen i Onedin-linjen på 70-tallet. Bilkjøring, slåssing og vittige oneliners følger. Juliet Harmer har den sjeldne æren av å spille en av Bretts flammer for 2. gang.

The Long Goodbye

England/1971/Roger Moore/Roger Moore, Tony Curtis, Laurence Naismith, Leo Genn, Nicola Pagett m. fl.

Roger'n er tilbake bak roperten. Og denne gang har han et arsenal av engelske fotomodeller, et familiemedlem og selveste Wallace (fra animasjonsfilmserien Wallace and Gromit) med på laget. Brett og Danny smubler over et flyvrak hvor de finner en formel for et nyskapende drivstoff. Og snart blir de kontaktet både til høyre og venstre av interesserte parter. Hvorav de fleste har onde hensikter. Som sagt, modellene Nicola Pagett, Anouska Hempel, Madeline Smith og Valerie Leon har framtredende roller her, i tillegg til regissørens egen datter Deborah, og Peter Sallis stiller med både den velkjente stemmen og kroppen. Men all denne visuelle staffasjen til tross, det er driv over både handling og action her, og bare atter et bevis for at Moore hadde det som trengs i registolen. 

The Man in the Middle

England/1971/Leslie Norman/Roger Moore, Tony Curtis, Terry-Thomas, Suzy Kendall, Laurence Naismith m. fl.

Med en humorlegende som Terry-Thomas i rollen som Bretts slektning Archibald Sinclair Beachum, skulle man tro at dette ville bli bare tull og fjas. Men historien rundt et forsøk fra dommer Fulton og britisk etterretning om å bruke Bretts slektning Archie som agn for røyke ut en spion i egne rekker, har flere riktig gode actionanslag i seg. I tillegg til de vanlige teaterslåsskampene, arkivbilkjøringen og de tørre onelinerne er det, takket være komikeren på laget, selvsagt også endel typisk britisk humor om rare utlendinger, konfliktsky overklassesnobber og mangel på nedarvede penger i denne episoden. Suzy Kendall, mest kjent fra diverse blodige skrekkfilmer, spiller blond engelsk agent.  

Element of Risk

England/1971/Gerald Mayer/Roger Moore, Tony Curtis, June Ritchie, Peter Bowles, Laurence Naismith m. fl.

Det at Danny blir forvekslet med en annen, og dermed havner midt oppe i en ny sak å løse, er et mye brukt utgangspunkt for forfatterne av The Persuaders. Og hvorfor ikke? Det gir vår venn Tony mye å spille på, og vi trenger ingen lang forklaring på hvorfor ting skjer. I Element of Risk blir herr Wilde tatt for å være mesterhjernen bak en plan om å stjele 9 millioner dollar i gull fra luftforsvaret. Gjengen han skal jobbe med (Ritchie, Bowles, William Marlowe m. fl.) er ikke helt overbeviste om at de har riktig mann. Og da den ekte planleggeren (Shane Rimmer) dukker opp, trenger Danny hjelp av Brett og dommer Fulton for å rydde opp. Regissør Mayer balanserer forholdet mellom actionscenene og humoren akkurat riktig, og vi sitter igjen med en episode som er både spennende og morsom. Peter Bowles ble en veldig kjent figur i Norge, da Født på Solsiden gikk på TV på slutten av 70-tallet. Og se opp for en meget ung James "Trainspotting" Cosmo som politimann.

A Home of One's Own

England/1971/James Hill/Roger Moore, Tony Curtis, Hannah Gordon, John Ronane, Leon Greene m. fl.

Landsbygda var ofte et skummelt sted på begynnelsen av 70-tallet. Og området hvor Danny nettopp har kjøpt seg et falleferdig landsted er intet unntak. A Home of One's Own byr på en veldig god miks av både spenning og humor. Handlingen, som kretser rundt en liga som trykker falske penger og ønsker å skremme alle i området fra å stikke nesa i deres saker, veksler fra å være genuint skummel til ren slapstick. Den kan kanskje sies å være Curtis' show, men manus og regi gir begge stjernene rikelig med tid til å skinne. Skurkene er alle kjente ansikter fra film og TV, og gjør gode innsatser til tross for et litt tullete premiss.   

Five Miles to Midnight

England/1972/Val Guest/Roger Moore, Tony Curtis, Joan Collins, Robert Hutton, Laurence Naismith m. fl.

I sine memoarer forteller Roger Moore en god del om hvordan det var å jobbe med Tony Curtis. Og selv om han personlig fant opplevelsen både morsom og hyggelig, var det andre som ikke helt satte pris på den amerikanske superstjernens mange nykker og innfall. Forholdet til Joan Collins, for eksempel, var alt annet enn gemyttlig. Men det spiller vel egentlig ingen rolle, når resultatet ble en av de bedre episodene av Gullguttene. Brett og Danny skal hjelpe myndighetene med å smugle gangsteren Frank Rocco (Hutton) ut av Italia. Med seg på turen har de fotografen Sid (Collins), og i hælene leiemorderen Torino (Robert Rietty). Humoren er plassert litt mer i baksetet denne gang, og det kler både Curtis og Moore å være litt mer actionhelter enn klovner. Selv om handlingen foregår i Roma og nord-italia, er alt spilt inn i Frankrike og England. De med et godt øre vil kanskje gjenkjenne Robert Rietty fra et utall James Bond-filmer, hvor han blant annet var stemmen til Blofeld. 

Nuisance Value

England/1972/Leslie Norman/Roger Moore, Tony Curtis, Viviane Ventura, David Cargill, George Murcell m. fl.

Danny prøver å overtale Brett til å bli med på en dobbeldate. Men før sistnevnte rekker å skifte til sin grønne velourdrass med tilhørende rysjeskjorte og slengbukser, blir en av de ventende jentene kidnappet. Danny legger seg på hjul, og klarer nesten å befri gisselet, men blir selv tatt til fange. I mellomtiden har jentas milliardær-far utpekt herr Wilde som hjernen bak. Men han akter å betale, og ønsker at lord Sinclair tar seg av transaksjonen. Men det er en ting ingen har tenkt på: Hva om kidnappingen ikke er så ekte som alle tror? Nuisance Value har et fint manus, og står seg godt på å plassere humoren litt i baksetet. Endel kjøring med Bretts Aston Martin og Dannys Ferrari er også velkomment. Michael Culver, kjent som major Brandt i Hemliga Armen, spiller av en eller annen grunn en av kidnapperne med tjukk tysk aksent. Et annet litt artig gjennomgangstema er egg og bacon, som enten blir stekt eller spist av Moore og Curtis gjennom hele episoden. 

The Morning After

England/1972/Leslie Norman/Roger Moore, Tony Curtis, Catherine Schell, Laurence Naismith, Tony Bonner m. fl.

Siden humor og parodi som oftest stod øverst på huskelista i Gullguttene, er det nesten forfriskende å se en episode som nesten utelukkende satser på mysterier, spenning og action. Brett våkner opp i Stockholm, og finner ut at han er gift. Problemet er at han ikke kan huske verken å si ja eller å skrive under på papirene. Men han og hans nye kone Kristin (Schell) reiser uansett hjem til England for å være vertskap for en sikkerhetskonferanse. I mens driver Danny sin egen etterforskning i den svenske hovedstaden, og han finner ut at verken lordens nye viv eller hennes bror Jon (Bonner) er den de sier at de er. Som vanlig holdes det politiske vagt og...eh...upolitisk. Men TV-teamet har faktisk vært i Sverige og filmet, og danske Yutte Stensgaard er med for å vise at skandinaviske kvinner er sprudlende og veldig klare for moro hele tiden. Schell og han som spiller sjefsskurken, Frank Gatliff, er begge fra James Bond-filmen On Her Majesty's Secret Service. Schell var i tillegg kona til Clouseau i Return of the Pink Panther.

Read and Destroy

England/1972/Roy Ward Baker/Roger Moore, Tony Curtis, Joss Ackland, Nigel Green, Kate O'Mara m. fl.

Spioner, leiemordere og innfløkte etterretningsoperasjoner står i sentrum når Danny og Brett blir hyret av hver sine lands hemmelige tjenester for å sikre rettighetene til en pensjonert agents memoarer. I tillegg til den sedvanlige småkranglingen, slåssingen og flørtingen, selvsagt. Felix (Ackland), en tidligere skolekamerat av Sinclair, har akkurat trukket seg tilbake fra et langt liv som spion, og ønsker å selge sin historie til høystbydende. Den britiske etterretningen ønsker at Brett skal overtale kompisen til å selge til dem. Samtidig gjør CIA det samme framstøtet overfor Danny. Noe som borger for en interessant weekend på lordens landsted. Det er en relativt innviklet historie vi blir fortalt, men en som er både spennende, morsom og actionfylt. Roger får utføre noen av sine godt koreograferte teaterslåsskamper og Tony et par akrobatiske stunts. Nigel Green gir tyngde til det hele som etterretningssjef Cavendish.    

A Death in the Family

England/1972/Sidney Hayers/Roger Moore, Tony Curtis, Diane Cilento, Denholm Elliott, Roland Culver m. fl.

Noen tar livet av personer i arverekken til Sinclair-slekten. Og vi vet alle hva det betyr. En sterkt sminket Roger får spille flere familiemedlemmer, både menn og kvinner, mens Tony kjemper for å holde maska, under etterforskningen av saken. Krimforfatteren Kate Sinclair, spilt av Diane Cilento, bistår gutta med innsikt underveis. Selv om det ikke trengs et geni for å forstå at gjesteskuespiller Denholm Elliott stiller høyt på lista over mistenkte. Og mot slutten får vi også herr Curtis i drag! A Death in the Family er litt overraskende den høyest rangerte episoden på imdb. Men det er en rimelig morsom og relativt spennende historie, det er det.

The Ozerov Inheritance

England/1972/Roy Ward Baker/Roger Moore, Tony Curtis, Gladys Cooper, Prunella Ransome, Gary Raymond m. fl.

Film og TV har alltid hatt et romantisk syn på hva som skjedde med Tsar-familien i Russland etter revolusjonen. I The Ozerov Inheritance spilles det på hvordan inngiftede medlemmer kan bevise at de er den de sier de er, og følgelig legge beslag på arven. Hertuginne Ozerov velger å be Gullguttene om hjelp. Noe som får flere bevæpnede muskelbunter til å forsøke å stoppe dem. Regissør Baker er en veteran innen TV-sjangeren som gjorde Moore til en stor stjerne, og han guider selvsagt Brett og Danny trygt gjennom både action og humor. Og siden sjefsskurken er opptatt av fekting, får Curtis igjen vist at han en gang var en svært så atletisk filmstjerne. Tidligere Bondpike, og Carla 2 fra Gullguttene-episoden The Long Goodbye, spiller en liten rolle som flyvertinne.  

To the Death, Baby

England/1972/Basil Dearden/Roger Moore, Tony Curtis, Jeannie Linden, Terence Morgan, Thorley Walters m. fl.

Med et aldri så lite hint av Bedtime Story (1964), bedre kjent som nyinnspillingen Dirty Rotten Scoundrels (1988), bruker Danny og Brett all sin sjarm og oppfinnsomhet for å hindre at den styrtrike Shelley Masterson (Linden) gifter seg med svindleren Carl Foster (Morgan). Men de to luringene finner snart ut at det er flere på rivieraen som har et og annet triks oppe i ermet. Dette er en ekstremt lettbeint episode, men med såpass mange gode ideer på manussiden at det lett kunne blitt en film for det store lerretet. Jeg vet ikke hvor på innspillingskalenderen denne episoden ble spilt inn, men både Curtis og Moore stiller opp med nye sveiser her, og er de ikke også ørlite grann mer energiske enn vanlig? Nå som det nærmer seg slutten tror jeg vi trygt kan fastslå at serien hadde tjent mye på å spille inn alle episodene i eksotiske omgivelser. De med et øye for sånt vil muligens legge merke til at flere legendariske stuntmenn spiller biroller her.

Someone Waiting

England/1972/Roy Ward Baker/Roger Moore, Tony Curtis, Penelope Horner, John Cairney, Lois Maxwell m. fl.

Så har vi kommet til endestasjonen. Episode 24 var det siste vi så til våre to venner Gullguttene. Ikke at det synes i episoden, for både Curtis og Moore ønsket å fortsette. Og hadde det ikke vært for at sistnevnte fikk en heller ettertraktet rolle som en viss engelsk agent, så hadde vi nok fått mer også. Som en slags overgang, så er Lois "Miss Moneypenny" Maxwell med her som gangsterdronning. Noen truer Brett på livet, og ting tyder på at det har med hans jobb som racerkjører å gjøre. Danny gjør sitt ytterste for å beskytte makkeren, men det er åpenbart mektige krefter de står opp i mot. Regissør Peter Medak sørger for mindre fjas og mer spenning enn vanlig, og Helgenen-veteranen Terry Nation har gitt fra seg et godt manus. Etter at serien var over ble flere episoder satt sammen til langfilmene London Conspiracy, Sporting Chance, Mission Monte Carlo og The Switch. Tony Curtis fortsatte å alternere mellom TV og film, og Roger Moore ble som sagt den nye James Bond.