Batman

Batman: The Movie

USA/1966/Leslie H. Martinson/Adam West, Burt Ward, Lee Meriwether, Burgess Meredith, Cesar Romero m. fl.

-Are you sure you didn't hurt your head in that fight, Batman?

De som husker TV-serien om Batman vet at vi snakker om en utrolig camp og lettvint laget adapsjon, som selv barn hadde problemer med å trykke til sitt bryst. Denne spillefilmen, laget mellom sesong 1 og 2, er mer påkostet og gjennomført enn det vi husker fra den lille skjermen. Skurkene Catwoman, The Joker, The Riddler og The Penguin har slått seg sammen for å ta over verden. Men de to utrettelige forbryterbekjemperne Batman og Robin er på sporet av dem. Og ved hjelp av rå muskelkraft, spesiallagde kjøretøy og vitenskapelige forsøk får de jobben gjort. Det kan til tider være litt morsomt når Adam West og Burt Ward, med påtatt seriøsitet, finner fram spray som virker mot haier og har store problemer med å kjenne igjen skurkene uten den bittelille masken de har over øynene. Men som Batman-film duger ikke dette til annet enn småmorsom søndagsunderholdning...eller som bakgrunnsbilder til x antall øl på vorspielet. Dert sies at Adam West sa ja til å spille i filmen fordi han fikk flere scener som Bruce Wayne. Men rent bortsett i fra at han ligner på en blanding av George Lazenby og Roger Moore, er det ikke mye disse scenene tilfører historien. 

Batman

USA/1989/Tim Burton/Michael Keaton, Jack Nicholson, Kim Basinger, Robert Wuhl, Pat Hingle m. fl.

-Never rub another man's rhubarb.

Da det kom ut at regissøren av Pee-Wee's Big Adventure (1985) skulle lage storfilm om Batman, med selveste Beetlejuice i hovedrollen, er det ingen overdrivelse å si at kritikerne var mange og høylytte. Men der noen åpenbart så for seg en fortsettelse av stilen fra Adam West-versjonen på 60-tallet, håpet noen av oss på...vel, akkurat det vi fikk. Stilen herr Burton gikk for er nemlig det eneste riktige for en figur som Lynvingen. I mesterregissørens hender har Gotham City blitt til en mørk, art deco, Fritz Lang-aktig storby hvor farer lurer i skyggene. Mot dette bakteppet opptrer skuespillerne som om de er med i en film noir fra 40-tallet, selv om bilene er nye og det tekniske utstyret ofte tipp-topp. Alt dette alvorlige, gotiske mørket, gjør at en Jack Nicholson i sitt livs humorform som storskurken The Joker og en dempet, dønn seriøs Michael Keaton utkledd som en menneskelig flaggermus, gjør at historien blir oppfattet som seriøs, spennende og til tider gripende. Etter å ha tatt livet av sjefen over alle sjefer, Carl Grissom (en sedvanlig skummel Jack Palance), slår hans nestkommanderende Jack Napier (Nicholson) seg opp som den vansirete gangsteren The Joker. Bare vigilantekrigeren kjent som Batman (Keaton) kan forhindre at galningen og hans menn tar livet av alle innbyggerne i Gotham. Det som smertet visse fans mest var nok valget av Keaton som Batman. De ville ha en muskelbunt som Arnie eller Sly i rollen. Men vi skal ikke langt ut i denne filmen før vi skjønner at Burton valgte helt rett. Spesielt i scenene hvor vi møter Bruce Wayne. Keaton er rett og slett fenomenal som mannen bak masken, og han spiller alle dem rundt seg like mye opp. Comic relief Robert Wuhl, den vanligvis litt slappe Kim Basinger og ikke minst Michael Gough som butleren Alfred, er alle med på å skape en ensemble-stemning som vi innerst inne vet ikke vil holde seg. Men som vi nå vet, Burton hadde mer på lager. Verdt å merke seg også er det faktum at vår mann Billy Dee Williams spiller statsadvokat Harvey Dent her, men dessverre har forsvunnet i den neste filmen. Musikken er som seg hør og bør i en Burton-film av Danny Elfman. Prince bidrog med et par poplåter som har blitt mye spilt i ettertid.  

Batman Returns

USA/1992/Tim Burton/Michael Keaton, Danny DeVito, Michelle Pfeiffer, Christopher Walken, Michael Gough m. fl.

-You poor guys. Always confusing your pistols with your privates.

Etter eget utsagn gikk Burton og Keaton med på å lage Batman Returns kun fordi den ble skrevet som en frittstående film, og ikke en oppfølger. Det betyr dessverre at alle figurene vi likte godt i den første historien, Vicky Vale, Alexander Knox, Harvey Dent og andre, er borte. Men det er muligens prisen vi må betale for å få servert et vaskekte mesterverk av en superheltfilm. Og politisjef Gordon (Pat Hingle) og Alfred (Gough) er jo fortsatt med, da. Via grundige og godt fortalte bakgrunnshistorier blir vi fortalt hvordan Oswald Cobblepot (DeVito) og Selina Kyle (Pfeiffer) via tragiske hendelser blir til skurken The Penguin og vigilanten Catwoman. Og de som synes Batman var en gjennomført visuell fest av en film, vil mye mulig få vannrett bakoversveis av scenografien og bildekomposisjonen her. Bygningene, de enorme statuene som står og ligger overalt, art deco-kunsten, blått lys og røyk, bruken av snø (er dette også en julefilm, mon tro?) Lynvingens fantasifulle kjøretøy, Pingvinens ville påfunn med sirkusartister og pingviner og Burtons enda sprøere ideer, alt er med på å skape det jeg, i mangel av andre uttrykk, vil kalle stor gotisk filmkunst. Superskurken The Pinguin (DeVito) og milliardæren Maximilian Shreck (Walken) er ute etter å ta over makten i Gotham. Og igjen er det opp til Batman (Keaton) å redde dagen. Men denne gang får han kanskje hjelp fra Catwoman (Pfeiffer) som har sine egne grunner til å ville få has på Shreck. Onde tunger har tidligere sagt at Tim Burton er en dårlig actionregissør. Men da har de ikke egentlig forstått hva slags filmer mannen lager. Heldigvis forstod såpass mange der ute akkurat hva dette var, og hjalp denne superheltfesten til å bli en av de største suksessene i historien. Vel fortjent. Musikken er selvsagt av Danny Elfman.    

Batman Forever

USA/1995/Joel Schumacher/Val Kilmer, Tommy Lee Jones, Jim Carrey, Nicole Kidman, Chris O'Donnell m. fl.

-By the way, do you have a first name, or do I just call you Bats?

Det har vært skrevet, og tenkt, mye om hvordan den tredje filmen om Batman kunne vært, om bare Tim Burton og Michael Keaton hadde fortsatt som henholdsvis regissør og stjerne. Og ja, jeg vet at det er noen der ute som faktisk foretrekker Joel Schumachers lysere og mer pop'ete visjon. Men med Burtons aversjon mot oppfølgere og Keatons ditto sans for retningen Warner Bros. ville ta prosjektet, blir dette bare synsing. Og om Schumacher også i utgangspunktet var reservert, så satte han i hvert fall sitt preg på det ferdige resultatet. Mest tydelig er dette i hvordan Gotham City ser ut, godt opplyst og med neonlys og enorme billboards overalt. Mer er mer, ser også ut til å være mottoet når det gjelder skuespillerside. Her får vi nemlig, i tillegg til Batman (i Kilmers litt blodfattige skikkelse), Alfred og politisjef Gordon, Harvey "Two-Face" Dent (nå i Jones' skikkelse), Riddler (Carrey), Robin (O'Donnell) og Bruce Waynes psykolog Chase Meridian (Kidman). Superskurkene Two-Face og The Riddler er ute etter å knekke Batman, og våpnene de bringer til bordet er såpass kraftige at vår mann antar en assistent, den tidligere sirkusartisten Dick Grayson, nå Robin the Boy Wonder. Det er mye bra action i Schumachers film, noe som understrekes ved at selveste Don "The Dragon" Wilson spiller gjengleder i en scene. Men det blir for mye fjas og dårlig humor til at dette kan måle seg med de to første innslagene i serien. Og Val Kilmer, verken som Bruce Wayne eller Batman, klarer å sette store nok spor etter seg til å komme på pallen. U2 bidrar på soundtracket med hiten Hold Me, Thrill Me, Kiss Me, Kill Me.

Batman & Robin

USA/1997/Joel Schumacher/George Clooney, Arnold Schwarzenegger, Chris O'Donnell, Uma Thurman, Alicia Silverstone m. fl.

-This is why Superman works alone.

I motsetning til endel andre forståsegpåere hører jeg ikke til dem som synes den fjerde Batman-filmen er såå mye dårligere enn den forrige. Det er selvsagt i overkant mange elendige one-linere, campe kostymer og tullete duppeditter. Men den nye Lynvingen (Clooney) er bedre enn den forrige, noen av actionscenene er strammere koreografert enn sist, og Uma Thurman er kul som alltid. Mr Freeze (Schwarzenegger) og Poison Ivy (Thurman) planlegger å ødelegge Gotham City for å skape en ny verden. Men det er dårlig stemning mellom Batman (Clooney) og Robin (O'Donnell). Kanskje trenger samarbeidet en vitamininnsprøytning fra Batgirl (Silverstone)? Det kan virke litt som om Schumacher ikke fyrer på alle sylindre her. Og produksjonen virker mindre, på en måte. Veldig mye av fokuset er rettet mot Arnold som hovedskurken, og den største stjernen på settet. Men bortsett fra å ha blitt gitt et overdrevent stort antall med vitser om kulde, er det ikke så mye han bidrar med. Hva man synes om Clooneys innsats i hovedrollen er nok litt opp til hvordan man liker ham som skuespiller i utgangspunktet. O'Donnell og Silverstone forbigår jeg i stillhet. Men altså kudos til Uma, som ser ut til å omfavne galskapen helhjertet. Det samme gjør John Glover som den gale vitenskapsmannen som skaper vår venn Bane (en gryntende Jeep Swenson). Vendela Kirsebom, Viveca A. Fox og Elle MacPherson står for det meste og tar seg ut. Billy Corgans låt The End is the Beginning is the End ble en brukbar hit, tror jeg.

Batman Begins

USA/2005/Christopher Nolan/Christian Bale, Michael Caine, Ken Watanabe, Liam Neeson, Gary Oldman m. fl.

-Bats frighten me. It's time my enemies shared my dread.

The Dark Knight

USA/2008/Christopher Nolan/Christian Bale, Heath Ledger, Aaron Eckhart, Michael Caine, Maggie Gyllenhaal m. fl.

-You either die a hero or you live long enough to see yourself become the villain.

The Dark Knight Rises

USA/2012/Christopher Nolan/Christian Bale, Tom Hardy, Anne Hathaway, Gary Oldman, Joseph Gordon-Levitt m. fl.

-Speak of the devil and he shall appear.

Batman v Superman: Dawn of Justice

USA/2016/Zack Snyder/Ben Affleck, Henry Cavill, Amy Adams, Gal Gadot, Jesse Eisenberg m. fl.

-We're criminals, Alfred. We've always been criminals. Nothing's changed.

Zack Snyder's Justice League

USA/2021/Zack Snyder/Henry Cavill, Ben Affleck, Gal Gadot, Amy Adams, Jason Momoa m. fl.

-I don't care how many demons he's fought in how many hells. He's never fought us. Not us united.