Sherlock Holmes

Sherlock Holmes: A Game of Shadows

USA/2011/Guy Ritchie/Robert Downey jr., Jude Law, Jared Harris, Noomi Rapace, Stephen Fry m. fl.

I Iikhet med en rekke andre franchiser, så er film nummer to i Ritchie, Downey jr. og Laws serie med Sherlock & Watson langt spreker både historie- og actionmessig. Det hjelper selvsagt mye på at det denne gang er en skikkelig ekkel skurk med fra start. Men også skuespillet, filmingen og spesialeffektene er av høyere klasse her. Gjennom sitt livs kjærlighet, Irene Adler (Rachel McAdams), kommer Sherlock og Watson på sporet av professor James Moriartys (Harris) djevelske plan om å starte en verdenskrig for å tjene grovt på salg av våpen og materiell. Og sammen med Sherlocks bror Mycroft (Fry), Watsons kone Mary (Kelly Reilly), og Madam Simza Heron (Rapace) og hennes undergrunnsbevegelse tar paret fra Baker Street opp kampen mot forbrytergeniet og hans menn. Noen av actionscenene i A Game of Shadows, og da tenker jeg spesielt på den da våre helter blir angrepet av en hel militærtropp på toget til Brighton, og den da de flykter i slow-motion gjennom skogen mens tyske soldater skyter med maskingevær og kanon etter dem, er av et såpass formidabelt kaliber at de burde studeres av alle som tenker på å lage spenning på det store lerretet. Og med såpass mange vittige skuespillere på ett brett, kan ikke en film nummer tre i denne serien komme fort nok. Jared Harris, som her ligner mer på sin berømte far Richard enn noensinne, Stephen Fry som den enda smartere Mycroft, og skandinavias egen Noomi Rapace, gir Downey jr. og Law god konkurranse på skuespillerfronten. Og selv om Kelly Reilly, nå en stor stjerne på grunn av Yellowstone, ikke når helt opp til TV-serie Mary Watson (Amanda Abbington), så vil vi mer enn gjerne ha henne med videre. Film nummer 3 kan så langt friste med Dexter Fletcher i registolen, et mulig comeback fra Moriarty og rykter om deltakelse fra både Johnny Depp og Tom Hardy. Men når den eventuelt dukker opp, er mer usikkert.

Sherlock Holmes

USA/2009/Guy Ritchie/Robert Downey jr., Jude Law, Rachel McAdams, Mark Strong, Eddie Marsan m. fl.

Selvsagt måtte det på et eller annet tidspunkt komme en stor, påkostet og actionfylt versjon av Sherlock Holmes. Og hvem er vel da bedre til å gestalte mesterdetektiven enn den relativt dialektkyndige Hollywoodstjernen Robert Downey jr. Under Guy Ritchies profesjonelle regi skaper Downey jr. og hans engelske kollega Jude Law et Holmes og Watson-par som er egnet til å både underholde de store massene og få ungdom interessert i Conan Doyles spenningshistorier. Ikke ser det ut til at den ubarberte, skruffete stilen til hovedrolleinnehaverne skremmer bort de mer trofaste fansen, heller. Da den fengslede erkefienden lord Henry Blackwood (Strong) øyensynlig dør, og så gjenoppstår, må Sherlock (Downey jr.) og doktor Watson (Law) gjenoppta jakten på forbrytergeniet. Men motstanderen rår over store ressurser, både fysisk og psykisk. Og i bakgrunnen lurer den mystiske professor Moriarty. Det var i 2009 ennå ikke bestemt hvem som skulle spille sistnevnte i oppfølgeren, og flere mente å gjenkjenne stemmen til Brad Pitt i scenene med lord Blackwoods maskerte sjef. Senere har Jared Harris' stemme blitt dubbet inn, for å hindre forvirring ved visninger på TV og strømmetjenester. Manuset til Sherlock Holmes låner selvsagt friskt fra flere forskjellige bøker, og relativt små figurer som Irene Adler (McAdams) og Mary Morstan (Kelly Reilly) har fått betydelig mer å gjøre her. Det sies at Ritchie og Downey jr. forberedte seg ved blant annet å studere Jeremy Bretts TV-serie fra 80- og 90-tallet. Noe som virkelig synes i kameraets bevegelse mot gasslykten med nummer 221b på i innledningssekvensen. Sherlocks hendighet med nevene har her blitt til Wing Chun kung fu, noe hovedrolleinnehaveren behersker i virkeligheten. Og takket være god bruk av moderne cgi og teknologi, kan filmen by på storslagne scener fra bybildet i 1880-tallets London. 

Murder by Decree

England/1979/Bob Clark/Christopher Plummer, James Mason, David Hemmings, Susan Clark, John Gielgud m. fl.

-The Game's a foot!

I likehet med "originalen" A Study inTerror (1965) er dette nærmest en skrekkfilm-versjon av Sherlock Holmes og doktor Watsons eventyr. Men takket være James Masons insistering, er det også den første gangen Holmes og Watson er mer eller mindre likeværdige. Og da mener jeg at forholdet de to i mellom virkelig er preget av en varme som faktisk er relativt ukjent i de fleste andre filmatiseringene. Historiemessig dreier det seg atter en gang om at arveprins Edward gjør en gatepike gravid, og at en gruppe høytstående statsansatte dikter opp morderen "Jack the Ripper" for å rydde av veien alle de som vet noe om forholdet. Nytt denne gang er at Frimurerlosjen, og deres mange medlemmer, er de skyldige. Regissør Bob Clark, som allerede hadde stått bak klassikeren Black Christmas (1974) gjør underverker med et lite budsjett, og kremen av Kanadiske skuespillere. Men det aller største trekkplasteret her er som sagt samspillet mellom Plummer og Mason. Det har kanskje aldri blitt overgått. Selv om Benedict Cumberbatch og Martin Freeman er ekstremt nære. Donald Sutherland har en bitteliten rolle som synsk "vitne".

The Seven-Per-Cent-Solution
England/1976/Herbert Ross/Nicol Williamson, Robert Duvall, Alan Arkin, Vanessa Redgrave, Sir Charles Gray m. fl.

Som den moderne serien med Benedict Cumberbatch og Martin Freeman har vist, er det fortsatt stor interesse for detektiven Sherlock Holmes og hans følgesvenn John Watson rundt omkring i verden. Og siden den tradisjonelle gjenfortellingen nok nådde sitt høydepunkt med Jeremy Bretts tolkning på 80-tallet, så er det de utradisjonelle versjonene som appellerer sterkest til oss. I denne historien av Nicholas Meyer har Holmes' (Williamson) kokainmisbruk gått så langt at hans bror Mycroft (Gray) og doktor Watson (Duvall) lurer ham til å bli pasient hos Sigmund Freud (Arkin) i Wien. Og som en del av behandlingen overtaler den kjente psykologen pasienten til å påta seg saken med den bortførte sangerinnen Lola Deveraux (Redgrave). Og i bakgrunnen lurer professor Moriarty (Sir Laurence Olivier). Filmen beveger seg flere ganger farlig nær parodien (ikke minst i egenskap av Duvalls overklasseengelsk), men er så godt skrevet og så tro mot Conan Doyles rollefigurer at den står fjellstøtt blant de beste kinoversjonene. Slutten på denne historien er i Meyers penn starten på en lengre ferie for Holmes, som Watson forklarte for leserne med at hans kompanjong forsvant i fossen etter en voldsom slåsskamp med Moriarty. Genialt.  

The Private Life of Sherlock Holmes
England/1970/Billy Wilder/Robert Stephens, Colin Blakely, Genevieve Page, Christopher Lee, Clive Revill m. fl.

The Private Life of Sherlock Holmes skulle bli den gamle mesteren Billy Wilders magnum opus; en 3 1/2 timer lang episk fortelling om flere av Sherlock Holmes' kjente og ukjente saker. Men et skuddredd produksjonsselskap gikk løs på det ferdige produktet med hagesaks og klippet bort nesten halvparten. Scener som dessverre regnes som tapte. Og likevel sitter vi altså igjen med en av de mer storslåtte filmene om detektiven fra Baker Street 221B. Holmes og Watson får besøk midt på natten av en kvinne med hukommelsestap. Den påfølgende etterforskningen fører dem til Skottland, hvor Mycroft Holmes, den britiske etterretningen og tyske spioner forkledd som munker venter på dem. Sherlocks bror Mycroft blir her spilt av ingen ringere enn Christopher Lee, som er en av få skuespillere som har spilt begge brødrene Holmes på film. Wilder ga opprinnelig rollene som Holmes og Watson til Peter O'Toole og Peter Sellers, men valgte å gå for litt mindre kjente stjerner. Så kan vi jo fabulere over hva vi eventuelt gikk glipp av med den avgjørelsen. For fans av TV-serien Sherlock er det sikkert interessant å se hvor mange av temaene som har vært brukt om igjen og om igjen opp igjennom årtiene. Det skaper ikke minst en gjenkjennelseseffekt som gjør det "trygt" å se en hvilken som helst Sherlock-historie fra en hvilken som helst tid. Og ikke bare den moderne utgaven, slik nerdene later til å mene.

A Study in Terror
England/1965/James Hill/John Neville, Donald Houston, Anthony Quayle, Frank Finlay, Judi Dench m. fl.

Eventyrene til Sherlock Holmes og doktor Watson, både Conan Doyles egne og de som er skrevet av andre, finnes det som vi alle vet mange versjoner av. I denne lille skrekkisen tar han seg av selveste Jack the Ripper (selv om han var en virkelig person som aldri ble tatt). En tilsynelatende sinnsyk morder tar livet av gatepiker i Whitechapel-distriktet, og inspektør Lestrade (Finlay) tar takknemlig imot hjelp fra mesterdetektiven Sherlock Holmes og hans kompanjong John Watson (Neville og Houston). Neville og Houston er virkelig gode i sine respektive roller, og det er en spennende historie med mye fart og fine detaljer. Men det som virkelig gjør denne filmen til noe utenom det vanlige er den herlige Hammer Film-stemningen som hviler over hver scene. Det vil si illrødt teaterblod, dype utringninger og skummel tåke. Om det er noen som syns dette virker kjent, så er Murder by Decree (1979), med Christopher Plummer og James Mason, en slags nyinnspilling av denne - med en annen løsning, vel og merke. Men denne versjonen er hakket bedre.