Halloween

Halloween Kills

USA/2021/David Gordon Green/Jamie Lee Curtis, Judy Greer, Andi Matichak, Anthony Michael Hall, Will Patton m. fl.

Selv om Green og McBrides første Halloween-film var ment å ignorere alle oppfølgerne til originalen fra 1978, kan det ikke stikkes under en stol at dette 2. kapitlet i den planlagte trilogien i høyeste grad anerkjenner Rick Rosenthals Halloween II (1981), ikke minst ved å legge store deler av handlingen til sykehuset i byen. Og i og med at det er snakk om den midtre delen av historien, så benytter de seg grovt av den uskrevne regelen om å kutte innledning og avslutning, og kun pøse på med action. Laurie (Curtis), Karen (Greer) og Allyson (Matichak) kommer fram til Hadfdonfield Memorial, lykkelig uvitende om at Michael Myers (James Jude Courtney) fortsatt er i live. Det er ikke gutten Laurie reddet for 40 år siden, Tommy Doyle (Hall). Han tror han skjønner hva som skjer, og leder en lynsjmobb i jakten på morderen. Dessverre er de på sporet av feil mann. Det er fint at Green og McBride tar seg tid til å skildre hva frykt kan gjøre med folk i en krisesituasjon. Og den delen som handler om den andre mentalpasienten som rømte kvelden før Halloween, er skildret med empati og innsikt. Men det betyr selvsagt ikke at de ikke har gjort seg enda større flid denne gang med de groteske drepene Michael utfører på sin vei gjennom hjembyen. Charles Cyphers, Kyle Richards og Nancy Stephens gjentar sine roller fra John Carpenters original, og Donald Pleasence dukker opp i et dataanimert tilbakeblikk. Vår mann Bob Odenkirk har en bitteliten rolle som brannmann, men er helt ugjenkjennelig bak hjelm og visir. 

Halloween

USA/2018/David Gordon Green/Jamie Lee Curtis, Judy Greer, Andi Matichak, James Jude Courtney, Will Patton m. fl.

-He's waited for this night... he's waited for me... I've waited for him...

Superfans David Gordon Green og hans manusmedforfatter, komikeren Danny McBride, går til sin oppdatering av John Carpenters original med mye av den samme innstillingen som Rob Zombie før dem. Men der sistnevnte opererer i klassisk b-filmland, prøver de to førstnevnte å gi sitt prosjekt så mye klasse de bare kan. Skuespillet, regien, fotograferingen og den generelle stilen - alt er med på å gi denne 11. Halloween-filmen en aura av storfilm. Og det betalte seg, for dette er den absolutt største suksessen av dem alle. Det er også den største filmsuksessen med en kvinnelig hovedrolleinnehaver over 55 noensinne. Noe som sier sitt om Jamie Lee Curtis' drag også på den yngre garde. Hovedgimmicken til Green og McBride er å ignorere alle oppfølgerne, og rett og slett fortsette 40 år etter den første filmen. Laurie Strode (Curtis) har i mellomtiden levd livet med ett mål, å en gang få tatt livet av drapsmannen som herjet i hjembyen hennes på Halloween. Så når Michael Myers, som her ikke er hennes bror, rømmer fra anstalten og legger ut på en ny drapsbølge, er hun, datteren Karen (Greer) og barnebarnet Allyson (Matichak) klare for ham. Det er mange gode hyllester også til filmene laget i tiden mellom 1978 og 2018, og veldig mye virker veldig kjent. Men det er motstanden morderen vår møter i de tre sterke damene som virkelig selger denne versjonen av historien. Nick Castle, som spilte Michael i den aller første filmen, er med i noen av scenene som den 61 år gamle Myers. P. J. Soles har også fått bli med, men naturlig nok i en annen rolle enn sist. Også var det Jamie Lee, da. Med denbne versjonen av Laurie skriver hun seg rett og slett inn i badass-historiebøkene med stor skrift og strek under. Det må også nevnes at John Carpenter hadde såpass tro på dette, at han nå er med som produsent.  

Halloween II

USA/2009/Rob Zombie/Scout Taylor-Compton, Malcom McDowell, Tyler Mane, Sheri Moon Zombie, Brad Dourif m. fl.

Selv om han må ha visst at det ville bli en ubehagelig opplevelse, så påtok Rob Zombie seg å både skrive og regissere en oppfølger til sin egen Halloween fra to år tidligere. Han ville etter eget utsagn styre prosjektet mot en slutt som var endelig. Og det gjør han på sett og vis. Men for stor tro på drømmesekvenser, symbolikk og surrealisme kan innimellom være en prøvelse for oss publikummere. To år har gått, og Laurie (Taylor-Compton) sliter med psyken. Hun har flyttet inn hos sheriff Brackett (Dourif) og datteren Annie (Danielle Harris), men er besatt av at hun egentlig heter Angel Myers og er Michaels søster. Samtidig er hennes blodtørstige bror igjen på vei mot Haddonfield. Og snart er det Halloween. Zombie har denne gang valgt et utseende på filmen sin som henger mer sammen med estetikken fra hans egen karriere som sanger i industrimetall-bandet White Zombie. Det vil si goth-strippere, tung sminke, hullete nettingstrømper, psychobillyrock, dop, sex, alkohol og grafitti. Hans fascinasjon for Tobe Hoopers motorsagfilmer kommer ofte til syne i historien, i tillegg til at vi får en liten birolle fra Caroline Williams fra nettopp The Texas Chainsaw Massacre 2 (1986). Margot Kidder, Howard Hesseman og Weird Al Yankovic, blant mange andre, dukker også opp. Det var visstnok McDowells egen ide å gjøre doktor Loomis til en pompøs drittsekk denne gang. Og hadde vi bare sluppet de altfor mange visjonene Michael, og etter hvert Laurie, har av mor Myers (Sheri Moon Zombie) og en hvit hest, så hadde det hjulpet godt på tempoet og spenningskurven. At Michael Myers opptre mye uten maske, og faktisk snakker, ødelegger også endel av magien. Men, for all del, det er likevel solide saker vår mann Rob har levert fra seg. 

Halloween

USA/2007/Rob Zombie/Scout Taylor-Compton, Malcom McDowell, Tyler Mane, Sheri Moon Zombie, Daeg Faerch m. fl.

Tungrocker og skrekkfilm-fan Rob Zombie gjør det eneste riktige når han skal reboote John Carpenter og Debra Hills original. Han kutter nesten alle bånd til det gamle mesterverket. Laurie Strode, doktor Samuel Loomis og Michael Myers er selvsagt med. Og så har han funnet plass til en nå voksen og svært lettkledd Danielle Harris, som spilte lille Jamie Myers i film nummer 4 og 5. Men ellers er det mye upløyd mark her. Og det gjør filmen godt. Han har i tillegg funnet en ekstremt svær og skummel Michael i Tyler Mane (2, 03 m.). Etter å ha drept sin stefar (William Forsythe), sin søster (Hanna Hall) og hennes kjæreste, blir 10 år gamle Michael Myers (Faerch) innlagt på institusjon for livstid. Doktor Samuel Loomis (McDowell) gjør sitt beste, men snart innser han og Michaels mor (regissørens egen kone Sheri Moon) at gutten rett og slett er ond tvers igjennom. 15 år senere rømmer Michael fra sykehuset og setter kurs for hjembyen Haddonfield for å finne sin bortadopterte lillesøster Laurie Strode (Taylor-Compton). Regissør og manusforfatter Zombie bruker veldig mye tid på morderens barndom. Noe som virker litt mot sin hensikt, i og med at vi så smått begynner å sympatisere med guttungen. Men da det har gått 1 times tid begynner løpingen og skrikingen, og da er all medfølelse som blåst bort. Zombie har et ekstremt godt håndlag med spennings- og voldsscenene. Og jeg tror nesten vi må tilbake til originalen i 1978 for å finne den samme intensiteten. Muligens er filmen en halvtime for lang, men det blir egentlig bare pirk. Helt til slutt må det også nevnes at gjestelista her er i en klasse for seg: Foruten William "Stone Cold" Forsythe og Malcolm "A Clockwork Orange" McDowell, så får vi Danny "Machete" Trejo, Brad "Childs Play" Dourif, Ken "Dawn of the Dead" Foree, Bill "The Texas Chainsaw Massacre 2" Moseley, Udo "Blade" Kier, Clint "Ticks" Howard, Richard "Savage Dawn" Lynch, Sybil "The Tomb" Danning, Dee "Cujo" Wallace, Sid "House of 1000 Corpses" Haig, Leslie "Police Academy" Easterbrook, Courtney "Children of the Corn" Gains og mange flere. Men alle kommer de til kort mot McDowell som doktor Loomis. Mannen er rett og slett superb i rollen sin. Etter eget utsagn hater Zombie nyinnspillinger av skrekkfilmer, og samarbeidet med brødrene Weinstein var visst alt annet enn hyggelig. Likevel lot han seg overtale til å lage en oppfølger. 

Halloween: Ressurection

USA/2002/Rick Rosenthal/Jamie Lee Curtis, Busta Rhymes, Brad Loree, Bianca Kajlich, Sean Patrick Thomas m. fl.

Det sier vel egentlig litt om produsentene at de plukker opp tråden igjen etter den mer eller mindre perfekte avslutningen på Halloween H20: 20 Years Later. Men her kjører vi på som om ingenting har skjedd. Jamie Lee på sin side, var veldig klar overfor pressen på at hun kun stilte opp for å påse at Laurie Strode denne gang ble tatt livet av, og aldri ville dukke opp igjen. Det og at hun måtte være med på grunn av kontrakten hun underskrev før forrige film, selvsagt. Etter en lang innledning, hvor Michael Myers endelig får tatt sin søster av dage, blir vi tatt med til et realityshow hvor en gruppe mennesker skal tilbringe Halloween i Myers-familiens gamle hus. Og her vanker det ingen pris til dem som gjetter at den virkelige morderen med den store kniven dukker opp på settet og begynner å ta livet av deltakerne. Kjente ansikter som Busta Rhymes, Tyra Banks og Katee Sackoff gjør det de skal foran kamera. Og regissør Rosenthal, som også holdt megafonen på Halloween II (1981) er ingen amatør. Men Jamie Lee Curtis har sagt at filmen er en vits, og John Carpenter la til at den fikk ham til å krympe seg. Det hadde nok vært bedre å bruke den opprinnelige ideen om en urelatert morder, slik de gjorde i Halloween III. Et lavmål i serien.

Halloween H20: 20 Years Later

USA/1998/Steve Miner/Jamie Lee Curtis, Josh Hartnett, Adam Arkin, Michelle Williams, LL Cool J. m. fl.

-I didn't mean to make you jump. It's Halloween. I guess everyone's entitled to one good scare.

Stjernen fra de to første Halloween-filmene tilbake, regissøren fra Friday the 13th II og III, manus av forfatteren bak Scream-filmene, og stjerner som Hartnett, Williams, Joseph Gordon-Levitt og Cool J. som den yngre garden er slettes ikke noe dårlig opplegg for den 7. filmen om Michael Myers' jakt på sin egen søster. De kunne fått John Carpenter tilbake også, men brødrene Weinstein ville selvsagt ikke betale det han ønsket for jobben. Stilmessig er dette mye i slekt med måten man plukker opp stafettpinnen på igjen nå i dag. Masse nostalgi, navnedropping og "Hva om?" -scenarioer. De har til og med fått med Curtis' egen mor, Janet Leigh, slik at det kan diskes opp med flere Psycho-hyllester. Det viser seg at Laurie Strode (Curtis) ikke døde den fatale natten for 20 år siden, men faket sin egen bortgang og startet på nytt som rektor for en snobbeskole i California. Og vil du ikke tro det, broren hennes finner det ut og kommer for å ta livet av henne og alle de rundt henne. Hvilket gir Jamie Lee rikelig med tid til å gjøre det hun gjøre best: Være tøff som F. Manus bærer tydelig preg av å være skrevet etter Wes Cravens Scream-filmer, og regissør Miner kan sin "passe morsom, passe blodig og ganske spennende" filmskole. Filmen er tilegnet Donald Pleasence, men det er en imitator av engelskmannen vi kan høre fortelle om ondskapen som bor i hans gale pasient. 

Halloween: The Curse of Michael Myers

USA/1995/Joe Chappelle/Donald Pleasence, Paul Rudd, Marianne Hagan, Mitchell Ryan, Kim Darby m. fl. 

Det blir sagt at grunnen til at den 6. Halloween-filmen heter The Curse of Michael Myers, er at alle omskrivningene og innblandingene fra produsentene gjorde innspillingen til et mareritt for både de foran kamera og de bak. Men jeg vil påstå at skuespillet, regien og filmingen er såpass bra her, at det veier tungt opp for de underlighetene manuset måtte by på. Den svartkledde mannen fra forrige film viser seg å være lederen for en kult som har tenkt å utnytte Michael til...ja, et eller annet. Men da den voksne Jamie (J. C. Brandy) føder en sønn, blir den nyankomne raskt et nytt fokus for hennes blodtørstige onkel. Heldigvis er vår mann, doktor Sam Loomis (Pleasence), og gutten Laurie Strode passet i film nummer 1, Tommie Doyle (Rudd), på plass for å beskytte barnet. Lauries fostersøster Kara Strode (Hagan), og hennes sønn Tim (Keith Bogart), er også med på jakten. Chappelle, som senere var med på The Wire og Godfather of Harlem, har et godt grep om regien. Og Mitchell Ryan, som The Man in Black, er akkurat så skummel som han pleide å være før han fant ut at han var enda bedre som komiker. Og det er mulig at Paul Rudd ikke akkurat skryter av denne filmen når han er på fest hos venner, men allerede her i debuten viser han tydelig hvilken sjarmerende fyr han er. Donald Pleasence døde under innspillingen, og er i noen scener erstattet av en stand-in.

Halloween 5: The Revenge of Michael Myers

USA/1989/Dominique Othenin-Girard/Donald Pleasence, Ellie Cornell, Danielle Harris, Beau Starr, Jeffrey Landman m. fl.

En av fordelene ved å plukke opp tråden etter forrige kapittel bare ett år senere, er at alle de involverte ser like ut og er i stand til å fortsette der de slapp sist. Og her er Michaels niese Jamie (Harris), hennes fostersøster Rachel (Cornell), Loomis (Pleasence) og sheriff Meeker (Starr) alle med. Men manusforfatterne og regissør Othenin-Girard vil rett og slett ikke gjøre det lett for seg selv. Jamies nedarvede ondskap blir rett og slett borte av seg selv, Rachel blir av ukjente grunner drept tidlig og nærmest erstattet av venninnen hennes Tina (Wendy Foxworth), sheriff Meeker ser ut til å ha blitt smittet av akutt handlingslammelse, og Loomis...ja, han blir nå framstilt så gal og ond av Pleasence at han er langt mer skremmende enn Myers selv. Og midt oppe i alt dette, så kommer det en mystisk, svartkledd mann inn fra intet og kidnapper Michael mot slutten av filmen. Men alt er ikke bare vrøvl. Store deler av filmen er spennende, og Harris er god som den jagede og konstant redde Jamie. Og selv om litt for mange av scenene minner om noe vi har sett hos konkurrenten, Friday the 13th, så er det ihvertfall fortsatt mer stil over morderen her. Åpningsscenen, hvor Michael overlever skytingen fra forrige film, og redigeringen får det til å se ut som om han ligger på sofaen hos en gammel enstøing i et helt år og venter på neste Halloween-kveld, er komisk gull!  

Halloween 4: The Return of Michael Myers

USA/1988/Dwight H. Little/Donald Pleasence, Ellie Cornell, Danielle Harris, George P. Wilbur, Michael Pataki m. fl.

Den første Halloween-filmen uten annen medvirkning fra John Carpenter enn temamusikken, ønsker veldig å være en slags frittstående reboot. Men for at publikum skal henge med i svingene, blir den likevel nødt til å strekke flere tråder tilbake til originalen. Og ideen film nummer to kom opp med, at Michael er Lauries eldre bror blir her utnyttet for alt den er verdt. Det viser seg nemlig at Laurie fikk en datter i 1980. Og hva er vel da mer naturlig enn at onkel Michael (Wilbur) rømmer fra sinnsykehuset på Halloweenkvelden, reiser til Haddonfield og begynner å jakte på sin niese Jamie (Harris) og hennes fosterfamilie? Vel, mye hadde vært mer naturlig enn akkurat det, men det er i hvert fall det vi får. Det mest interessante med film nummer fire er at mange av ideene til manusforfatterne faktisk har blitt adoptert og viderutviklet i de nyeste filmene med en aldrende Jamie Lee Curtis. Noe annet som har blitt oppdatert, er drapsmetodene til herr Myers. For selv om de virker relativt tamme i dag, er mange av voldsscenene både oppfinnsomme og godt laget. Donald Pleasence, som i en alder av 69 år har fått en mer fysisk krevende rolle enn tidligere, er kanskje det viktigste bindeleddet til resten av franchisen. Det selv om figuren hans, doktor Sam Loomis, utstyrt med et brannsår i ansiktet som kommer og går litt fra scene til scene, nå mest av alt framstår som en blanding av landsbyidioten som advarer ungdommer mot å reise opp til innsjøen og bade nakne, og Victor Frankenstein på kvelden han skal sende 10 000 volt gjennom sin hjemmelagde skapning. Mer blod, mer nakenhet og en galere Pleasence, altså...Og mot slutten noen heller tvilsomme scener hvor vi blir bedt om å tro at Michaels helt spesielle psykiske lidelse går i arv i Myers-familien.  

Halloween III: Season of the Witch

USA/1982/Tommy Lee Wallace/Tom Atkins, Stacey Nelkin, Dan O'Herlihy, Michael Currie, Ralph Strait m. fl. 

Ifølge flere intervjuer ønsket John Carpenter kun å ha med Michael Myers i den første Halloween-filmen, med eventuelt nye mordere for hver oppfølger. Men det var først i film nummer 3 at han fikk viljen sin. Og la oss si det sånn, det var ikke et populært trekk verken blant produsenter eller publikum. Da butikkeieren Harry Grimbridge (Al Berry) blir funnet brutalt drept, reiser den lokale legen Daniel Challis (Atkins) sammen med Harrys datter Ellie (Nelkin) til det siste stedet faren besøkte, leketøysfabrikken til Conal Cochran (O'Herlihy) den lille byen Santa Mira. Der skjønner de raskt at ikke alt er som det skal. Det å erstatte en såpass ikonisk figur som Myers med en ond fabrikkeier som bruker roboter og magisk kraft fra en av steinene fra Stonehenge for å forhekse barn til å drepe familien sin på Halloween, kunne vel ikke i noen som helst scenarioer gå bra. Men regissør Wallace gjør så godt han kan med det han har, og det hele er både passe gørrete og halvveis spennende til at vi ikke mister interessen. Atkins og Nelkin er ikke akkurat noen store skuespillere, men O'Herlihy er såpass dreven at han makter å gi Cochran et snev av ondskapsfull galskap. Og for å liksom gni ekstra inn hva det er som mangler her, så ser vi klipp fra den originale filmen på hotell-TV'en til tilhovedpersonene og hører stemmen til Jamie Lee Curtis som telefonoperatør. 

Halloween II

USA/1981/Rick Rosenthal/Jamie Lee Curtis, Donald Pleasence, Charles Cyphers, Jeffrey Kramer, Lance Guest m. fl.

Halloween II fortsetter bokstavelig talt der den første filmen sluttet. Ja, faktisk kan de to virke som en eneste lang film. Om vi ser bort ifra at Curtis må bruke parykk på grunn av sin nye korte sveis, og at Pleasence har blitt noen hakk mer gæren på 3 år...Regissør Rosenthal har uttalt at han hadde tenkt å følge originalens stil med lite blod og mye spenning, men at han ble nedstemt av produsent John Carpenter. Og det er en blodigere film vi snakker om, men fortsatt ikke i nærheten av de mange konkurrentene på tidlig 80-tall. Filmen ble ikke en like stor suksess som numero uno, men er likevel den som solgte flest skrekkfilmbilletter det året. Etter sjokkavslutningen på Halloween-kvelden, blir Laurie (Curtis) lagt inn på det lokale sykehuset. Men den fortsatt levende (?) Michael (Dick Warlock) finner ut hvor hun er og begynner å drepe sykepleiere og leger over en lav sko. Samtidig farer den stadig mer ustabile dr Loomis (Pleasence) rundt i Haddonfield på leting etter sin tidligere psykiatriske pasient. Halloween II er som sagt litt mer blodig enn forgjengeren. Men ser vi bort i fra en toppløsscene og noen mer grafiske drapsscener, vil jeg fortsatt hevde at dette er ganske så uskyldige greier. Spennende og litt stilig, ja, men nærmest familievennlig. Nykommeren under maska, Warlock, er med sine 1, 74 m. på strømpelesten en litt mindre skremmende figur enn originalen, men hva han ikke har i høyde tar han igjen i skremmmende oppførsel. Michael Myers er fortsatt en langt mer karismatisk figur enn noen annen franchise-galning der ute.   

Halloween

USA/1978/John Carpenter/Donald Pleasence, Jamie Lee Curtis, Nancy Kyes, P. J. Soles, Charles Cyphers m. fl.

Death has come to your little town, Sheriff.

-Dr Loomis

Michael Myers var kanskje ikke den første slasher-skikkelsen på film. Men jeg utfordrer alle til å finne en så god kombinasjon av grufulle drap og visuell stil. Jeg antar han kan sammenlignes med Norman "Psycho" Bates - om det var kult å fly rundt nattestid med bestemorparykk og sjal. Leatherface' slakterforkle og maske av menneskehud når heller ikke opp til Michaels blå kjeledress og modifiserte Star Trek-maske. Og viktigst av alt, under John Carpenters regi løper morderen aldri. Han ser ut til å ha all tid i verden, og utstråler dermed en slags ro og verdighet. Hva kan jeg si? Carpenter var et geni! Som 7-åring dreper Michael Myers (Tony Moran) søsteren sin. 15 år senere rømmer han fra sikringsanstalten å selveste Halloween og setter kurs for hjembyen Haddonfield. I hælene har han psykiateren Samuel J. Loomis (Pleasence). Men vil doktoren rekke fram tidsnok til å redde barnevakten Laurie Strode (Curtis) og resten av innbyggerne i byen? Halloween er ingen overdrevent blodig film. Den har noen oppfinnsomme drap, men det satses mer på spenning enn gørr. Såpass at 18-årsgrensen fra dengang da er vanskelig å forstå i dag. Nå kan vi nesten si at det er en familiefilm på linje med Goonies (1987) og Stranger Things (2017). Og det skyldes rett og slett at Carpenter her bygger grunnmuren til den noe-skummelt-skjer-i-mitt-nabolag stemningen som preger så mange skrekkfilmer som kom senere. At Jamie Lee Curtis er datteren til Norman Bates' første offer i Psycho (1960), Janet Leigh, var nok i høyeste grad med på å gi henne rollen. Og Jamie svarer på tilliten med å skape den mest minneverdige av de mange snusfornuftige overleverne i horrorhistorien. Pleasence på sin side, toner ned galskapen en smule og virker nesten pålitelig i rollen sin. Anbefales på det varmeste!